søndag, desember 25, 2011

Mest kjøpte hundebøker hos Canis.no i 2011

Nedenfor ser du hvilke hundebøker som har vært de mest populære i 2011. Canis tilbyr portofri levering på alle bestillinger resten av 2011, så hvis du mangler noen av bøkene kjøper du dem portofritt hos Canis nå innen nyttårsaften!

Tittel
Forfatter
Andel
1
Arne Aarrestad
21,7%
2
Turid Rugaas
15,4%
3
Morten Egtvedt & Cecilie Køste
9,8%
4
Arne Aarrestad & Siri Linnerud
6,5%
5
Gry Løberg
5,6%
6
Cecilie Køste & Morten Egtvedt
5,4%
7
Karen Pryor
4,6%
8
Turid Rugaas
4,5%
9
Barbara Handelman
4,4%
10
Leslie McDevitt
3,4%
11
Linn Palm
3,3%
12
Jean Donaldson
2,9%
13
Turid Rugaas
1,9%
14
Jens Karlsson, Jessica Åberg, Lars Fält, Tobias Gustavsson.
1,8%
15
Mary Ray, Justine Harding
1,7%
16
Anders Hallgren
1,7%
17
Christina Sondermann
1,6%
18
Karen Pryor
1,4%
19
Kerstin Haase, Jörn Oleby
1,3%
20
Kenth Svartberg
1,2%

lørdag, desember 24, 2011

24. des: Mer klikkertrening fra hesteryggen

I dagens film demonstrerer Cecilie hvordan man kan bruke de vanlige trinnene for innlæring av signaler som vi kjenner fra hundetreningen, også når du sitter på hesteryggen. Filmen kommer litt lenger ned i bloggen, men les resten før du hopper dit!

Vil vil først understreke at det som vises i filmen er videregående trening. Før du begynner med dette må du først av alt kunne endel om hest generelt (du begynner ikke med dette før du KAN ri!). I tillegg må du være bra skolert i klikkertrening allerede. Og hvis du vil bli flink til å klikkertrene hest bør du først bruke tid på å klikkertrene hesten til enklere ting fra bakken.

Den hestetreningen vi har vist eksempel på hittil, er ting som alle kan klikkertrene med hesten sin. Uansett hvordan du trener hesten din når du rir, vil du ha nytte av å trene den belønningsbasert i enkle stallmanerer. Men hvis du vil klikkertrene hesten din mer gjennomført må du rett og slett ta et valg. Du må bestemme deg for at "ja, jeg VIL ha en klikkertrent hest".

Grunnen til at vi understreker dette er at klikkertrente hester blir ikke helt som "vanlige" hester. Det er dessverre slik at mange hesteeiere (heldigvis ikke alle), betrakter en PASSIV hest som en SNILL hest. Mange hester blir straffet helt til de ikke har egeninitiativ igjen, og knapt tør å gjøre noe som helst uten å bli bedt om det.

En klikkertrent hest vil ikke være like passiv som dette. Den kan, spesielt tidlig i innlæringen, rett som det er finne på å tilby atferd for å prøve ut om det fører til belønning. Gode klikkertrenere ønsker dette! At hesten er aktiv, gir oss sjansen til å lære den nye ting mye enklere. Men for hestefolk som er vant til en passiv hest helt uten egeninitiativ kan dette faktisk være litt skremmende. De føler fort at de ikke har kontroll på hesten lenger. Og hvis de da begynner å straffe hesten blir det veldig forvirrende for den.

La oss illustrere dette med en liten historie. En jente hadde problemer med å ta på hesten hodelaget. Et par klikkertrenere tilbød seg å hjelpe henne med å lære hesten dette. De begynte treningen som vist i denne filmen, og fikk raskt fin framgang.

Senere samme dag, stod samme hest i vaskespillet og ble spylt på beina av eieren. Hesten stod høflig og rolig og oppførte seg riktig så pent. Klikkertrenerne står et stykke unna og prater seg imellom mens de ser på hesten. Plutselig ser de at hesten kikker nysgjerrig på kjettingen som er festet til grimen. Hesten tenker seg om et par sekunder, den får et livlig utrykk i øynene, åpner munnen og tar kjettingen i munnen - akkurat som den tidligere på dagen har lært å gjøre med bittet til hodelaget. Det var tydelig at hesten testet ut om samme atferd virket i denne situasjonen.

Vel, det gjorde den IKKE. Eieren ble sint, og smekket til hesten for at den beit i kjettingen (selv om den eller stod pent og pyntelig). Klikkertrenerne som så på fikk direkte vondt inni seg av å se dette. De ga høflig beskjed til eieren om at de ikke ønsket å klikkertrene hesten mer. Det hadde rett og slett blitt for urettferdig mot hesten når eieren selv behandlet hesten helt annerledes resten av døgnet.

Så før du begynner å klikkertrene hesten din, bør du tenke gjennom "hvor klikkertrent" du ønsker at hesten din skal være. Er denne treningen kompatibel med de andre som omgås hesten din til daglig (f.eks. i stallen)? Og ikke minst bør du tenke på at hvis du klikkertrener hesten din er det ikke helt problemfritt å senere selge den videre til andre som trener på på helt andre måter. Det vil være meget urettferdig mot hesten.

Cecilie sine hester blir aldri solgt når de først har kommet inn i huset vårt. Det er noe hun er veldig bevisst på. Ikke at hun vil selge dem - man får et veldig spesielt forhold til hesten sin når man klikkertrener den. Man blir kjent med personligheten dens på en helt annen måte enn andre hestefolk. Den blir fort veldig mye mer enn bare et "framkomstmiddel"...

Lær hesten å rygge
OK, tilbake til filmen. Cecilie viser her hvordan hun trener hesten til å rygge. Som med all annen klikkertrening starter hun først med å få fram atferden frivillig. Først klikker hun hesten for å rygge mens hun står på bakken. Når det fungerer forsterker hun samme atferd frivillig mens hun sitter på ryggen.

Når hesten rygger fint frivillig mens hun sitter på ryggen, begynner hun å legge på signalet (trinn 1-2). Signalet er hvordan hun bruker beina, forskyver vekten i salen, og et lett drag i tøylene. Fordelen med å ha lært hesten å gjøre atferden frivillig først, er at signalene kan gis veldig lett, og likevel ha god effekt.

Til slutt lærer hesten at den kun blir forsterket for å rygge hvis den venter på signalet først (trinn 3-4). Rytteren forsterker nå ikke lenger frivillig rygging - kun rygging etter at signalet først er gitt.

Som du vil se i filmen, erstatter Cecilie etterhvert klikkeren med ordet "BRA!". Det har sine åpenbare fordeler å ha beggene hendene ledige til andre ting, når du sitter oppe på hesten :-)

Slik kan det ut i praksis. Håper det gir deg en liten idé om hvordan klikkertreningen kan brukes på flere områder i hestetreningen.



Riktig god jul alle sammen, og takk for at dere har fulgt julekalenderen i bloggen.

fredag, desember 23, 2011

23. des: Klikkertrening fra hesteryggen

Når du begynner å klikkertrene hesten din er det greit å starte med øvelser der du kan trene den fra bakken. Etterhvert som dere begynner å få draget på treningen kan du også belønne den fra hesteryggen

Men la oss først av alt komme oss OPP på hesteryggen. Og det er som kjent enklest om hesten står nogenlunde rolig. Cecilie viser her hvordan du enkelt kan klikkertrene dette.

torsdag, desember 22, 2011

22. des: Flere stallmanerer for hester

I den første filmen viser Cecilie enda en praktisk ting å lære hesten, som gjør det enklere å behandle den hvis den skulle trenge behandling for hovbyll.

video

En annen kjekk ting å lære hesten er å stå rolig og slappe av mens man klipper den. Mange hester må dopes før man kan klippe dem fordi de er redde for klippemaskinen, men med bra trening kan klippingen bli en riktig så hyggelig seanse for hesten.



Alle de enkle øvelsene vi hittil har vist er ting som alle hesteeiere kan gjøre - uansett hvordan du trener hesten når du rir den. Selv om du trener hesten "tradisjonelt" fra ryggen, er det veldig bra for forholdet mellom deg og hesten jo mer du kan gjøre med positiv forsterkning når du omgås den i stallen.

Vi har forresten fått noen spørsmål om hva slags godbiter vi bruker til hesten. Vi bruker som regel gulrøtter, epler eller tørt brød, oppskjært i passende små biter.

Hvis du vil lære mer om klikkertrening av hester er "Delfinträning för din häst" en grei bok å starte med.

onsdag, desember 21, 2011

21. des: Apporteringstrening for hester

I denne filmen viser Cecilie hvordan man kan klikkertrene hesten til å ta på seg hodelaget frivillig. Treningen har mye til felles med apporteringstrening for hunder :-)

tirsdag, desember 20, 2011

20. des: Kom igang med å klikkertrene hesten din!

I går gikk Cecilie gjennom endel sikkerhetsrutiner som du bør ha når du klikkertrener hester. I dagens film vil hun vise et par enkle øvelser som er fine å starte med når du skal begynne å klikkertrene hesten i praksis. Dette er ting som alle kan få til, bare man vet foran og bak på en hest fra før.


Klikkertrening av hest er forresten også en del av Canis sitt klikkerINSTRUKTØRkurs. Det er fortsatt ikke for sent å sende inn din søknad.

mandag, desember 19, 2011

19. des: Slik begynner du å klikkertrene hester

OK, jeg vet at denne bloggen heter HUNDEtrening.no, men til ære for våre kvinnelige lesere skal vi de neste dagene snakke litt om klikkertrening av HESTER. Min private hestehvisker, Cecilie, har meldt seg frivillig til å snakke litt om de svære beistene (som du skjønner er ikke jeg noen utpreget hesteperson, men klikkertrening er alltid moro, uansett dyreart).

I denne filmen snakker Cecilie litt om endel sikkerhetsrutiner man bør installere helt fra starten når man skal klikkertrene hester.


De viktigste prinsippene å tenke på i starten er:
1. Belønn hesten med flat hånd (så beholder du fingertuppene lenger) og strak arm (så holder den seg på mer behagelig avstand).

2. Belønn hesten slik at den må bøye hodet sitt ned mot brystet når den får godbiten.

3. Lær hesten "horsie-zen", dvs å trekke seg bort fra det den har lyst på for å få det.

4. Hesten skal flytte seg for deg - IKKE omvendt.
Disse reglene er en god forsikring mot at hesten ikke blir masete, og holder seg på behagelig avstand når vi belønner den.

Først når dette er på plass begynner vi å trene andre ting vi har bruk for. De neste dagene skal Cecilie demonstrere noen enkle øvelser som du kan begynne med når du vil klikkertrene hesten din. Det er viktig å starte med de enkle tingene, og bygge på derfra når både du og hesten begynner å lære det nye systemet.

lørdag, desember 17, 2011

17. des: Diskriminere mellom gjenstander

På årets klikkerinstruktørkurs fikk elevene som en av flere prosjektoppgaver å lære hunden å skille mellom 3 forskjellige gjenstander kun på verbalt signal. Dette er også en oppgave som krever trinn 5 stimuluskontroll.

Dette var en oppgave som satte grå hår i hodene til opptil flere av deltagerne (og meg!). Det er faktisk veldig vanskelig. Bare prøv selv - uten å bruke noen som helst annen ekstra hjelp enn KUN det verbale signalet! Man lærer mye om stimuluskontroll ved å jobbe med slike oppgaver.

Det som var interessant å se (dog ikke veldig overraskende), var at de hundene som greide denne oppgaven best, var de hundene på kurset som var i den litt mer rolige enden av skalen. Som f.eks. Anneli Markström sin rottweiler Chili, som klarte oppgaven best av alle.


Det er forresten fortsatt ikke for sent å melde seg på Canis sitt klikkerINSTRUKTØRkurs for 2012, men da må du slenge deg rundt. Det er kun 12 ledige plasser på kurset, og de best kvalifiserte søkerne får tilbud om plass. Les mer og meld deg på her.

For deg som bor i Trondheim, kjører jeg også et klikkerTRENERkurs trinn 2 fordelt på 16 mandagskvelder gjennom hele 2012. Hvis du allerede har kommet godt igang med klikkertrening, og vil ta steget til neste nivå, anbefales dette kurset. Her vil vi finpusse trenerferdighetene dine gjennom hele året. Les mer og meld deg på her.

I tillegg kjører jeg i 2012 en Elitegruppe i rundering i Trondheim for deg som tar runderingstreningen seriøst. Les mer og meld deg på her.

fredag, desember 16, 2011

16. des: Neseprøve & stimuluskontroll

En vanlig måte å trene inn neseprøven på, er å først lære hunden å markere på riktig pinne ved å "fryse" snuten på riktig pinne. Først når hunden alltid velger riktig pinne, lar man hunden begynne å apportere den riktige pinnen. Denne framgangsmåten reduserer sjansen for at hunden legger seg til uvanen med å "prøvesmake" på pinnene (noe som medfører underkjenning av øvelsen i eliteklassen).

Håkon og Tam demonstrerer i filmen nedenfor veldig fint hvordan det kan se ut på et tidlig stadie i treningen.




Men det vi egentlig tenkte å skrive om idag var ikke først og fremst neseprøve, men stimuluskontroll (tenkte du det ikke...). Hvis du har lært hunden både snutemarkering og apportering på neseprøvepinnen, kan du få en fin diskrimineringsoppgave her.

I filmen nedenfor har Kira lært å skille mellom signalene "snute" og "apport". Når hunden har lært å skille mellom to (eller flere) signaler på denne måten, snakker vi om trinn 5(b) stimuluskontroll. Det er veldig utviklende for hundens "signalklokhet" å jobbe endel med slike trinn 5 oppgaver, selv om det i praksis sjelden er påkrevd til konkurransebruk (med unntak av noen få øvelser). Og ikke minst er det veldig bra trening for hundefører!


video

Har du forslag til andre lignende trinn 5 stimulusoppgaver som kan være nyttige for å kvalitetssikre signaler som brukes i konkurranser eller annen trening? Skriv ditt forslag i kommentarfeltet!

torsdag, desember 15, 2011

15. des: Morsomt triks du kan trene i dag

I dagens luke har vi funnet fram et morsomt triks vi trente inn for noen år siden. Filmen viser rimelig greit hvordan man kan bygge opp en øvelse ved å starte med små enkle skritt, som gradvis utvides og settes sammen.

Som med alle andre filmer vi viser i denne julekalenderen, er kanskje den viktigste lærdommen bare å se hvordan en klikkertrent hund oppfører seg under trening. Legg merke til at det alltid er hunden som driver treningen framover ved å tilby frivillige atferder. Det er kun hundens ansvar å være oppmerksom og engasjert i treningen. Hundefører lar hunden være så "fri" som mulig under treningen, og fokuserer "bare" på å belønne presist, og hele tiden tilpasse kriteriene slik at ting går framover.

onsdag, desember 14, 2011

14. des: Legge seg i kurva når det ringer på døra (del 2)

I gårsdagens blogg gikk vi gjennom de første tre trinnene på veien mot å forvandle ringeklokka fra et gå-bananas-signal, til et pålitelig gå-og-legg-deg-i-kurva-signal.
Trinn 1: Lær hunden å legge seg frivillige i kurva

Trinn 2: Doggie-Zen kvalitetssikring av atferden

Trinn 3: Tilby atferden frivillig når du er gjemt bak døra
Jeg håper alle som leser har trent inn en bra frivillig atferd nå, for idag skal vi fokusere på innlæringen av signalet. Men først må vi huske et viktig trinn til:

Trinn 4: Bli liggende i kurva
På dette trinnet forsterker du flere ganger at hunden bare blir liggende i kurva, mens du gjør andre ting i huset. Øk tiden fra 2 sekunder til 1 minutt i første omgang, og i dette minuttet kan du etterhvert gjøre endel ting som gjør det vanskligere for hunden å ligge rolig. Åpne ytterdøra, gå inn på kjøkkenet og klirr med matskålene - bruk fantasien, men tren mest mulig feilfritt.

video

Det er viktig at hunden har lært at det å bli liggende i kurva fører til forsterkning. Da slipper vi å alltid klikke idet sammen hunden går og legger seg i kurva, og hunden spretter ikke opp igjen etter 2 sekunder av de grunn.

Trinn 5: Bli liggende mens det ringer på døra
Nå skal vi introdusere signalet. Vi foretrekker å gjøre dette mens hunden allerede ligger i kurva til å begynne med. Spesielt hvis du har en hund som får en stygg Pavlov på skulderen med en gang han hører lyden av klokka (og begynner å bjeffe osv), er dette en fordel. Da får du desensitivisert hunden til lyden, samtidig som du begynner å betinge den til å bli liggende i kurva.

Ringeklokka skal med andre ord både være et bli liggende signal (hvis hunden allerede ligger i kurva) og et gå-og-legg-deg-i-kurva-signal (hvis hunden befinner seg et annet sted i huset).

Med Kira delte jeg opp dette trinnet i to mindre trinn:
a) ringe på døra mens hun ligger i kurva og kan se meg
b) ringe på døra mens jeg har lukket døra imellom oss
video

Når døra var lukket mellom oss, hendte det endel ganger at hun bjeffet når jeg ringte på. Jeg ventet da bare i 5 sekunder og ringte på en gang til. Hvis hun da var stille, klikket jeg og belønte. Hvis hun var stille på første ring, klikket jeg og belønte med en gang.

Hvis hunden din er helt maniac på dørklokka, kan det være nødvendig å jobbe litt mer med desensitiviseringen før du går videre.

Trinn 6: Ringe på når hunden ikke er i kurva
Så har vi kommet til eksamen. Jeg lukker da døra mellom oss når hunden ikke ligger i kurva. Nå jeg lokker døra vet jeg allerede at hunden kommer til å gå og legge seg i kurva innen maks 5-10 sekunder ettersom vi lærte den det i går. Men vi kan dele opp trinnet i noen mindre trinn likevel:
a) ringe på døra idet hun allerede har snudd seg og gått nesten helt bort til kurva
b) ringe på døra ca. 1-5 sekunder etter at du har lukket døra
video

Når du har gjentatt 6a og 6b et visst antall ganger, vil du se at hunden raskt legger seg i kurva idet samme du ringer på. Du har nå trinn 3 stimuluskontroll på atferden, og det er egentlig mer enn nok på denne øvelsen. Om hunden har lyst til å legge seg i kurva når det ikke ringer på, må den jo få lov til det også.

Trinn 7: Gå i kurva når det ringer på og bli liggende
Det er også en fordel å lære hunden å bli liggende i kurva, selv om den ikke får belønning med en gang. Når det ringer på skal du kunne gå og hilse på gjestene, slippe dem inn, og gjøre andre ting før du belønner hunden.

Dette er enkelt å trene inn. Det gjør du enkelt og greit ved å baklengskjede trinn 4 med trinn 6. Kjør først 10 repetisjoner på trinn 4, der du forsterker at hunden blir liggende mens du går rundt i huset og gjør andre ting. Deretter ringer du på, hunden legger seg i kurva, du kommer inn og gjør diverse ting i huset, før du til slutt belønner hunden. Cased closed.

Tenk på at selv slike enkle kjeder bør baklengskjedes. Det gjør innlæringen mye mer pålitelig enn å tøye strikken ved å holde tilbake klikket lenger enn hunden forventer.

Trinn 8: Generaliser øvelsen in real life
Nå er det på tide å trene på øvelsen in real life. Når det ringer på venter du med å åpne døra til hunden har lagt seg i kurva. Belønn gjerne hunden før du lukker opp de første gangene, og belønn også hunden for å bli liggende mens gjesten kommer inn og tar av seg skoene i fred.

Når du kommer hjem fra jobb, kan du også benytte anledningen til å ringe på (før du selv låser opp døra), og deretter være nøye med at du ikke kommer inn før hunden har lagt seg i kurva. La den ligge der mens du tar av deg ytterklærne før du belønner.

Etterhvert kan du også belønne hunden med fri-signal slik at den får hilse på gjestene som belønning (hvis det passer). For mange hunder er det bedre belønning enn godbit.

Og når du kommer hjem fra jobb, går du inn på kjøkkenet med handleposene i fred og ro mens hunden ligger i kurva. Når du er fornøyd roper du på hunden og kjører velkomstshow, eller finner fram noe godt fra handleposen. Finner du gode rutiner på dette blir det snart ordnung i huset :-)

Oppfordrer alle til å trene på dette og poste en Youtube link (+ din emailadresse) i kommentarfeltet som viser hvor langt dere har kommet! Alle som gjør det innen julaften er med i trekningen av et eksemplar av den nye boka 1oo% positiv problemløsning av Arne Aarrestad og Siri Linnerud.

tirsdag, desember 13, 2011

13 des: Legge seg i kurva når det ringer på døra (del 1)

I gårsdagens blogg fikk du en første introduksjon til begrepet "miljøsignaler". Når vi snakker om signaler eller kommandoer, så tenker vi som regel på at hundefører sier noe eller evt gir signaler med hendene. Men som vi så i gårsdagens film, kan også stimuli i miljøet få stimuluskontroll over hundens atferder.

Hvis du passer på at vannet alltid er AV når du forsterker at hunden slår på vannet med snuten, vil denne stimulusn få kontroll over atferden. Og hvis du passer på at vannet alltid er PÅ når du forsterker at hunden slår av vannet med labben, vil denne stimulusen få kontroll over den atferden.

Dagens utfordring
Idag skal du få en ny utfordring der du skal få jobbe med et miljøsignal på egen hånd. Når det ringer på døra hjemme hos oss blir det vanligvis et ganske heftig leven. Ringeklokka er med andre ord et miljøsignal som får de to flatcoat-damene våre til å gå fullstendig bananas (det er ikke så ofte vi får besøk her ute på landet, så vi har ikke prioritert å trene så mye på dette). Men til ære for bloggens lesere skal vi nå vise hvordan vi kan snu dette signalet til noe mer hensiktsmessig.

Trinn 1: Lær hunden å legge seg frivillige i kurva
Du starter som vanlig med å få fram atferden frivillig. Still deg rett foran kurva til å begynne med, og klikk og belønn når hunden legger seg. Når det funker går du gradvis lenger unna kurva. Fortsett til du har bra flyt på atferden.

video

Trinn 2: Doggie-Zen kvalitetssikring
For at denne øvelsen skal fungere i praksis, så MÅ du kjøre såkalt Doggie-Zen kvalitetssikring (se boka Lydighetstrening i teori og praksis for mer info om om dette begrepet). Hunden må kunne tilby atferden frivillig, selv om den helst vil gå direkte bort til det den har lyst på (dvs den som kommer på døra).

video

Trinn 3: Tilby atferden når du er gjemt bak døra
Et trinn som vi fant ut var praktisk, er også en form for doggie-zen kvalitetssikring. Vi lærer hunden at når vi står på den andre siden av den lukkede døra, så kan den få oss til å komme fram ved å gå og legge seg i kurva (i stedet for å bjeffe og hoppe på døra, som den normalt vil gjøre). Dette var faktisk litt krevende å få til - det er ikke så ofte hunden trenger å tilby atferder mens den ikke kan se oss, så det var ganske nytt for Kira ihvertfall. Men etter noen repetisjoner tok hun poenget.

video

Nå kan du jobbe med disse tre trinnene resten av dagen, og så setter vi på signalet i morgen!

mandag, desember 12, 2011

12 des: Mer om stimuluskontroll - slå av og på vannet

I dagens blogg har vi egentlig bare en liten utfordring til dere lesere. Nedenfor får dere se en kort film med eksempel på bra stimuluskontroll. Dere vil se at hunden veksler rimelig perfekt mellom to forskjellige atferder/signaler, så det er tydeligvis snakk om trinn 5 stimuluskontroll (repeter bloggen fra 10. august hvis du har glemt trinnene).

Utfordringen din blir dermed å skrive svar på følgende 2 spørsmål i kommentarfeltet:
1. Hvilke to signaler er det som styrer de to atferdene hunden viser i filmen?

2. Hvordan lærer man hunden å skille mellom disse to signalene?
video

PS: Hvis ingen svarer riktig blir det ingen blogg i morgen! :-)

søndag, desember 11, 2011

11. des: Stimuluskontroll vs. frivillige atferder

I går gikk vi gjennom de 5 trinnene for stimuluskontroll. Regner med at du kan dem utenat nå :-) De neste dagene skal vi snakke mer om stimuluskontroll, og vi starter med en liten observasjon som vi har gjort etter et stort antall klikkerkurs de siste 15 årene.

Når vi er ute og holder kurs er det nemlig en ting som nesten aldri slår feil; Hundene har en tendens til å falle i en av to kategorier:
Kategori 1: Hunder som er flinke til å tilby frivillige atferder, men de mangler nesten totalt stimuluskontroll.

Kategori 2: Hunder som (tilsynelatende) har bra stimuluskontroll, men de er er veldig dårlige til å tilby frivillige atferder. (Vi skriver "tilsynelatende", fordi av og til er det ikke så godt om si om de virkelig har bra stimuluskontroll, eller om hundene bare er så passive at de rett og slett ikke har evnen til å tyvstarte før kommando).
Hvis vi må velge mellom disse to kategoriene, tar vi nok helt klart den første. Når man har mange fine frivillige atferder på reportoaret er ikke veien så lang før man er i kategori 3, som er vår desiderte mønsterelev:
Kategori 3: Hunden som er flinke til å tilby frivillige atferder når eier vil, og som har super stimuluskontroll når eieren vil.
Dessverre er det altfor få klikkerhunder i kategori 3. Og det er i denne kategorien vi vil ha ALLE klikkertrente hunder. Når man har en slik hund, er det enkelt å gå tilbake til den frivillige atferden når du trenger å shine opp en atferd eller et signal, eller når du skal trene atferden i en ny sammenheng. I tillegg har slike hunder som regel mye bedre reaksjon på signalene. Slike hunder har en "slippe-strikken-attityd" når de venter på signalet, mens kategori 2-hundene altfor ofte har en "skyve-kua-i-baken-attityd".

Det krever mer arbeid å få bra stimuluskontroll på en hund som i utgangspunktet knapt kan vente med å kaste ut hver eneste frivillige atferd den har på reportoaret. Men sluttresultatet blir så mye, mye bedre med en slik hund.

Ikke hopp over trinnene!
Hva er så grunnen til at det store flertallet klikkerhunder befinner seg å kategori 1 eller 2? Vår hypotese er at folk altfor ofte hopper over flere av trinnene du lærte om i går. ENTEN så trener folk på frivillige atferder uten å gi noe signal i det hele tatt (trinn 0). ELLER så de trener kun på trinn 4, der hunden alltid må vente på signalet.

Alle klikkerhunder starter med å trene frivillige atferder. Noen kommer dessverre aldri videre herfra, og disse ender opp som kategori 1-hunder. Men altfor mange som faktisk går videre havner altfor fort på trinn 4. Og når de først har kommet dit, går de sjelden tilbake igjen (disse blir innen kort tid kategori 2-hunder).

Målet for denne bloggen er å få flest mulig hunder i kategori 3. Det vil si som Morten og Cecilie sine mønsterelever :-). Så her skal dere få noen tips.

Tips til kategori 2-hunder:
Ikke hopp over trinn 1-3 når du lærer inn nye signaler! Bruk god tid på disse trinnene også.

Og når du først har lært inn signalet, bør du fortsatt ofte kjøre økter der hunden får tilby atferden frivillig. Hunden lærer veldig fort å skille på hvilke regler du setter, bare du gir den sjansen til å lære det. Og når du forsterker mye frivillig atferd hos hunden vil du garantert merke at signalene dine blir mye sterkere også. Du vil raskt få en mye bedre "slippe-strikken-attityd" når du begynner å forsterke mer frivillig atferd igjen.

Husk: Lær deg å elske tyvstarter! De betyr at hunden virkelig har lyst til å utføre atferden (og du får lett kontroll på tyvstartene igjen så snart du vil).

Tips til kategori 1-hunder:
Begynn å sette på signalet MED EN GANG den frivillige atferden er akseptabel. Den trenger IKKE å være perfekt - den trenger bare å være uten store feil. Så snart den er det kan du begynne med trinn 1 og 2 - det vil si at du sier signalet i bakgrunnen når hunden allerede utfører den frivillige atferden.

Du trenger ikke gi signalet hver eneste gang. Men gjør det gjerne ca. 50% av repetisjonene. På denne måten vil hunden få MANGE repetisjoner der den hører signalet sammen med atferden. Og tro oss - DET GÅR INN!

Når du kommer så langt at atferden er så bra som du vil ha den, kan du begynne å jobbe med trinn 3, 4 og 5. Og da vil du se at du kan gå mye fortere gjennom disse trinnene, ettersom hunden allerede "kan" signalet for atferden.

Husk: Det er bortkastet tid å la hunden tilby en atferd frivillig 500 ganger uten at du sier noe som helst i bakgrunnen.


Her er en film som viser hvordan man enkelt kan benytte sjansen til å si signalet i bakgrunnen hver gang hunden utfører en frivillige atferd (dette er ikke en reell treningsøkt, vi bare demonstrerer hvordan signalet kan legges på i bakgrunnen, selv om hunden fortsatt utfører alle atferder frivillig).

video
(Signalene som brukes i filmen er "på plass", "plattform", "snu", "apport", "buret", "snute".)

Prøv det samme når du skal trene i dag! Du har helt sikkert en haug med frivillige atferder som du gjerne kan sette signal på. Jo flere ord du introduserer hunden for, jo mer "signalklok" blir den.

lørdag, desember 10, 2011

10. des: Innlæring av signaler i 5 trinn

Selve kjernen i god klikkertrening er at hunden vår kan tilby frivillige atferder. Jo flere frivillige atferder hunden har på reportoaret, jo lettere er det å lære den hvilke som helst avanserte triks og øvelser. Du kan se et utvalg grunnferdigheter du kan trene på i denne filmen.

Det vi skal fokusere på de neste dagene er imidlertid innlæring av signaler - eller stimuluskontroll på dårlig norsk. I denne filmen demonstrerer vi de 5 trinnene for å få en (frivillig) klikkertrent atferd under full stimuluskontroll. De samme trinnene passer med små tilpasninger til de aller fleste atferder.

video

Du kan lese det aller meste om teorien bak innlæring av signaler i boka Lydighetstrening i teori og praksis.

Det blir mer om stimuluskontroll i de neste dagene. Men pugg disse 5 trinnene i filmen først, helt til du begynner å snakke om dem i søvne:
1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt (den frivillige) atferden

2. Gi signalet idet hunden skal til å begynne (den frivillige) atferden

3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men belønn også om hunden tilbyr den frivillig før du har gitt signalet).

4. Belønn kun når hunden venter på signalet

5a. Lær hunden å skille mellom riktig signal og "tullesignaler"

5b. Lær hunden å skille mellom flere innlærte signaler

fredag, desember 09, 2011

9. des: Den glemte grunnferdigheten

På kursene vi har holdt det siste året er det spesielt én grunnferdighet vi har lagt merke til at litt for mange trenere har manglet. Og det er egentlig litt underlig, ettersom det rent teknisk er den enkleste atferden av dem alle, nemlig BLI, eller HOLDE POSISJONEN.

Klikkertrente hunder er som regel flinke til å tilby forskjellige aktive atferder, men det å holde samme posisjon er også en aktiv atferd som hunden bør lære å TILBY.

Det finnes endel hunder som tilsynelatende er flinke til å holde samme posisjon. Det er de hundene som bare ikke er spesielt flinke til å tilby andre atferder uten hjelp, og derfor bare sitter passivt og venter på hjelp fra fører. Det er selvfølgelig ikke dette vi ønsker oss. Vi vil se klikkertrente hunder som enkelt kan tilby alt mulig rart som de har på reportoraret. Og EN av disse mange frivillige atferdene bør være nettopp å holde den samme posisjonen.

Nå til dags er det altfor mange klikkertrente hunder som bare kan holde posisjonen når føreren omvendtlokker med en godbit eller leke i hånden. Omvendtlokking er fint som KVALITETSSIKRING, men hunden bør først kunne tilby 5-10 sekunder i samme posisjon uten noen som helst hjelp fra fører. Så kan man heller kvalitetssikre etterpå.

Nedenfor kan du se verdens kjedeligste film. Jeg trener her Kira til å holde samme posisjon i ca. 5 sekunder, mens jeg står rett foran henne, slik jeg ofte gjør når hun skal tilby diverse andre atferder. Målet mitt er enkelt og greit å lære henne at når jeg klikker henne for å holde samme posisjon, skal hun fortsette å holde samme posisjon også i neste repetisjon. Hun skal kort sagt bli repetisjonsklok på å holde samme posisjon, akkurat som hun er repetisjonsklok f.eks. på å tilby frivillige utgangsstillinger. Dette er fort gjort å lære inn, og når det først er gjort, ligger atferden klar til bruk i hundens atferdsreportoar.

video

Når man trener dette, er det egentlig ikke verre enn å telle. 1001, 1002, 1003 osv. Øk tiden gradvis, i uregelmessig mønster. Hvis hunden bryter posisjonen får du den til å sette seg igjen, og begynner å telle på nytt. Enkelt og greit.

Bli stående kan trenes på samme måte.

video

Å holde posisjonen i utgangsstilling er også obligatorisk for lydighetshunder:

video

Å fryse på target er også eksempel på en holde posisjonen-adferd som er nyttig å kunne.

video

Spesielt veldig kjappe og aktive hunder bør trene mye på å kunne holde posisjonen tidlig. Det vil faktisk få dem til å virke mye "smartere" og "mer konsentrerte". Men det er ikke snakk om "konsentrasjon" (som ikke er noe annet enn et abstrakt begrep) - det er snakk om å lære inn de grunnferdighetene du trenger.

Å kunne holde posisjonen er en grunnferdighet som inngår i hver eneste lydighetsøvelse. Og som regel flere ganger i hver eneste øvelse også. Alle øvelser starter med flere sekunders sitt rolig i utgangsstilling. I overgangen mellom mange av delmomentene i en øvelse skal hunden også ofte holde en stabil posisjon mens den venter på neste signal. Ved å ha trent inn dette som en egen grunnferdighet er det veldig enkelt å kjede inn dette i øvelsene.

Det blir også MYE lettere å etablere god stimuluskontroll, når hunden allerede har flere stabile "venteposisjoner" på reportoaret.

Ok, vi innrømmer at dette ikke er verdens mest spennende trening. Den gode nyheten er at det er utrolig enkelt, så det krever ikke mange økter. Vi oppfordrer deg derfor til å legge inn noen få økter med dette de neste dagene. Ikke bli forundret om endel andre ting plutselig faller på plass som en hyggelig bieffekt. :-)

torsdag, desember 08, 2011

8. des: Mekaniske ferdigheter

Hundeførerens mekaniske ferdigheter er utrolig viktig i hundetrening. Det er som regel en veldig klar sammenheng mellom hvor bra styr hundeføreren har på sine egne armer og bein, og hvordan hunden oppfører seg under trening. Ofte fokuserer vi altfor mye på hunden, men hvis vi også jobber litt med å forbedre vår egen atferd, kan vi ofte effektivisere treningen med mange prosent.

I dagens blogg skal vi derfor gjøre litt morgengymnastikk. Vi skal gå gjennom et par øvelser som vil forbedre de mest grunnleggende ferdighetene en god hundetrener bør ha. Å ha disse bevegelsene i ryggmargen vil utgjøre en stor forskjell på treningen din.

Jesse James-øvelsen
Den første øvelsen vi skal vise står beskrevet i boka "Klikkertrening for din hund". Der refererer vi til denne som "Jesse James-øvelsen". Det dreier seg kort sagt om å trekke godbitene opp av lomma like raskt som din egen skygge.

Godbitene bør riktignok kjapt opp av lomma etter klikket, men du har det egentlig ikke SÅ travelt (en av de største fordelene med å klikkertrene er jo nettopp det at klikket lager en "bro" mellom atferden som markeres, og levering av belønningen). Det som er mye viktigere med denne øvelsen er at du holder hendene ned langs siden mens du klikker, og først begynner belønningsbevegelsen etter klikket. Grunnen til at dette er viktig, er at vi ønsker at hunden skal lytte etter KLIKKET, og ikke bare se på hendene våre. Hvis vi alltid starter belønningsbevegelsen før eller samtidig som klikket, vil hunden fort begynne å legge mer merke til bevegelsene våre enn selve klikket, og da reduseres muligheten vår til å markere atferder presist.

De første gangene du kjører Jesse James-øvelsen bør du derfor utføre den SAKTE slik at du får automatisert de riktige bevegelsene. Og så kan du øke tempoet jo flinkere du blir. Det er veldig smart å filme seg selv når du trener på dette, så kan du dobbeltsjekke at du gjør det riktig (det gjelder forsåvidt også andre ting du trener).

Når denne øvelsen går helt av seg selv, er det mye enklere å klikkertrene hunden sin. Ettersom levering av belønningen nå går omtrent av seg selv, har du mer ledig hjernekapasitet til å fokusere på andre deler av treningen :-). I tillegg vil forsterkningsfrekvensen bli høyere (ettersom du ikke bruker så mye tid på å hente fram hver godbit), og det vil bli mindre dødtid i treningen. Husk å trene denne øvelsen med begge hender. Ingen anstendig revolvermann med et minimum av yrkesstolthet trekker raskt kun med den ene hånda!

video

Samme øvelse bør også trenes med lekbelønning. Her må du trene deg selv helt til du blir lynrask på å få leken både OPP av lomma og NED i lomma. Hvis du bruker mye tid på å pakke leken ned i lomma etter at du er ferdig å leke, blir det unødvendig mye dødtid i treningen ("dødtid" defineres i denne sammenhengen som "tiden i løpet av ei treningsøkt der hunden ikke har mulighet til å tjene belønningen, fordi du holder på med andre ting").

For å få bra flyt i treningen, er det viktig å minimere denne dødtiden. Vi vil at hunden raskt skal være klar til å jobbe igjen etter avsluttet belønning, men da betyr det også at DU må være klar til å belønne igjen.

Mange velger å holde leken i hånda under hele treningen, og det kan gjøres en sjelden gang iblant når det er mer hensiktsmessig. Imidlertid ser vi stadig oftere at folk går med leken i hånda under trening rett og slett fordi de er for late til å lære seg skikkelig mekaniske ferdigheter på egen hånd. Og spesielt konkurranselik trening blir det IKKE hvis du altfor ofte går med leken synlig i hånda. Hovedregelen er at belønningen skal befinne seg i lomma mens hunden jobber, og først komme opp etter klikket.

Dette er veldig basic klikkermanerer, og vi stresser dette veldig på våre kurs. Og folk blir utrolig fort flinke til dette når vi bare "tvinger" dem til å gjøre det.

video

Vi anbefaler sterkt å ha en treningsvest eller en annen jakke med store gode lommer når du trener hund. Uten dette er det rett og slett umulig å være en god trener. Så hvis du ikke allerede har en bra treningsvest bør du investere i det med en gang.

Oppfordrer alle lesere til å filme seg selv når de trener på Jesse James-øvelsen, og legge ut en Youtube-link med filmen i kommentarfeltet!

onsdag, desember 07, 2011

7. des: Bruksfremmadsending (del 7)

Nå har vi lært hunden å galloppere et bestemt antall galloppsteg, og vi har lært den å gå/trave den siste delen av fremmadsendingen. Det er da på tide å sette sammen de to delene.

Og som alltid når vi setter sammen flere atferder til en kjede, bør vi gjøre dette med baklengskjeding. Hunden skal være sikker på at belønningen kommer etter den siste delen. Den siste delen av kjeden skal være mer sannsynlig enn den første. Og det fikser vi enkelt og greit ved å gjenta siste del en gang eller fem før vi setter på delen foran.

I dette tilfellet er det bare to deler vi skal sette sammen. Innkalling og fri ved foten, som også er en del av fremmadsendingsøvelsen, skal også kjedes inn i øvelsen etterhvert, men det er såpass enkelt å gjøre at du fikser det helt fint uten at vi forteller deg hvordan det skal gjøres. Dessuten står dette grundig forklart i "Lydighetstrening i teori og praksis" som du selvfølgelig har i bokhylla :-).

Vi repeterer først gå/trav fra gruppa en eller flere ganger. Deretter kjører vi galloppen, og lar hunden gå direkte over i gangfart/trav etter pase antall galloppsteg (dette vil hunden gjøre nesten automatisk ettersom du nettopp har repetert akkurat denne atferden fra det samme stedet, og ettersom det for en gang skyld ikke kommer noe klikk i galloppen.)

De første gangene du kjeder sammen øvelsen kan det enkleste ofte være å gå tilbake til å bruke plattformen igjen (forutsatt at du har brukt den tidligere i innlæringen), som plasseres strategisk etter ca. 5-6 galloppsteg (eller så langt unna som du har lært hunden å løpe). Hunden vil da galloppere og stoppe på plattformen, men etter noen få sekunders stopp vil den fortsette framover i gangfart/trav ettersom du ikke klikker på plattformen.

video

Fordelen med å kjede med plattform de første gangene er først og fremst at det blir en tydeligere overgang mellom gallopp og trav/gangfart for hunden, ettersom den også stopper på plattformen. Denne stoppen blir vanligvis kortere og kortere for hver gang du kjører dette.

Når kjeden fungerer fint med stopp på plattformen, kan du bare fjerne den, og kjede de to delene uten plattform (da forsvinner stoppen av seg selv). Det kan se omtrent slik ut:

video

Håper at du i løpet av de siste syv dagene har fått noen nyttige tips til hvordan du kan klikkertrene bruksfremmadsendingen. Noen av tipsene kan du helt sikkert også bruke i andre øvelser.

tirsdag, desember 06, 2011

6. des: Bruksfremmadsending (del 6)

La oss nå si at vi har lært hunden å galloppere framover for å forvente en ball over hodet, og/eller at vi har lært den å galloppere fram til en plattform. Vi er da godt igang, men dette er ikke nok.

At hunden kan løpe framover i vente av en ball som snart kommer flyvende over hodet, er i realiteten ikke noe annet enn at hunden kan løpe fraomover mot en ball som allerede ligger plassert foran den. Det er egentlig ikke annet enn lokking. Hunden KAN ikke virkelig atferden ennå. Den er hjelpeavhengig. I boka "Lydighetstrening i teori og praksis" har vi et kapittel som heter "Å lære hunden eller lure hunden". Dette er en viktig forskjell...

Det samme er tilfelle om hunden kun kan galloppere fram mot en plattform eller en musematte. Hunden må kunne gjøre dette uten slik hjelp.

Hvis du har lært hunden å galloppere fram til plattform eller musematte må du nå derfor flytte targeten lenger fram slik at du bruker den kun som retningsangivelse i stedet for blink. Og når du har gjort det noen ganger, fjerner du den helt slik at du ser at hunden kan galloppere uten å se noen plattform eller annen target i det hele tatt.

Hvor langt skal du la hunden galloppere før du klikker? Det kommer som sagt litt an på hunden. Noen lar hunden galloppere helt fram til gruppa før de klikker. Andre klikker ca. 5 meter før gruppa. Selv foretrekker vi å lære hunden å galloppere et fast antall galloppsteg før klikket kommer (Cecilie er sprangrytter og har et manisk forhold til det å telle galloppsteg :-). For Kira sin del er 5-6 galloppsteg det hun trenger for å komme seg på ca. 10 meters avstand til meg.

Når jeg klikker etter 5-6 galloppsteg kan jeg belønne på flere forskjellige måter.
1. Jeg kan kaste ballen over hodet på henne, slik at hun bare fortsetter i fartsretningen etter ballen uten å stanse.

2. Jeg kan klikke slik at hun først stanser og snur seg mot meg, og deretter kaste ballen framover i fartsretningen.

3. Jeg kan klikke og løpe fram til henne med belønningen, eller kaste belønningen til det stedet hun stanset på klikket.

4. Jeg kan klikke og la henne bråsnu og løpe tilbake og leke hos meg.
Disse fire måtene å belønne på skaper varierende grad av framdrift hos hunden. Den første skaper størst framdrift. Den andre skaper litt mindre framdrift. Den tredje bidrar egentlig mest til å bremse hunden. Og den fjerde bremser hunden mest.

Det er en fordel å kunne variere mellom disse 4 formene for belønningsplassering. For når man alltid klikker etter et visst antall galloppsteg, skjer det noe helt lovmessig. Hunden vil etterhvert garantert begynne å TESTE om det er nok å galloppere 3 eller 4 steg før den slår ned farten. Hvis den gjør dette klikker jeg IKKE, og ber hunden prøve en gang til. Ser jeg at hunden trenger mer framdrift belønner jeg på en måte som skaper mer framdrift. Ser jeg at hunden trenger å bremses, belønner jeg heller mer tilbake mot meg.

Det som skjer etterhvert er at hunden virkelig LÆRER at den MÅ ta minst 5 galloppsteg før det er noen vits i å slå ned farten. Og dette er en stor fordel av flere grunner. For det første har den nå lært å ikke sette ned farten for tidlig. Men den har også lært at det ikke er noen vits i å fortsette å galloppere veldig mye lenger enn 5 galloppsteg, og dermed VET vi at hunden automatisk vil slå ned farten etter omtrent passe lengde. Og dette gjør det mye lettere å kjede sammen de to delene av fremmadsendingen.

Se godt etter hvordan Kira oppfører seg i denne filmen. Jeg kjører her 4 repetisjoner med gallopp etter hverandre, og klikker alltid etter 5-6 galloppsteg. De første gangene har hun veldig høy fart, ettersom jeg belønner endel framover. Men på den tredje repetisjonen belønner jeg bakover hos meg, og vi ser da tydelig på den fjerde repetisjonen at hun slår ned farten og tydelig forventer klikket etter ca 5 galloppsteg. Og det er hit vi ønsker å komme før vi kan sette sammen hele fremmadsendingen. Det er ganske umulig å kjede sammen de to delene hvis vi har en hund som bare løper framover som en villmann...

video

I morgen skal vi kjede sammen de to fremmadsendingsdelene...

Canis selger forresten noen kjekke "bein" til fremmadsendingen. Disse er veldig praktiske å ha når du trener denne øvelsen. Bare tre på dem ei bukse hver, så har du ei tålmodig gruppe som kan stå ute hele døgnet uansett vær. Beina kan bestilles her

mandag, desember 05, 2011

5. des: Bruksfremmadsending (del 5)

Når har vi brukt noen dager på å snakke om siste del av fremmadsendingen, der hunden skal trave eller gå i gangfart. Dette er for de fleste den vanskeligste delen av øvelsen. Men vi må ikke glemme galloppen fram mot gruppen heller, så den tar vi idag.

Vi har allerede sett hva hunden bør kunne gjøre på plattformen. I denne filmen kan du se hvordan man kan bruke plattformen for å få til galloppen.

video

Målet er i første omgang at hunden skal galloppere fram til plattformen, og stanse i stående stilling på denne, helst i fartsretningen. Grunnen til at det er greit å lære hunden å stoppe etter galloppen, er at det da blir lettere å kjede sammen galloppen med trav/gangfart senere, ettersom hunden allerede har lært å bremse.

Du kan også lære inn galloppen med å bruke en musematte som target. Du trenger da ikke være så nøye med at hunden stopper i fartsretningen på musematten. I stedet bør du bruke musematta som RETNINGSANGIVELSE, og klikke hunden mens den fortsatt er i fart mot musematta, med kroppen i riktig retning. Etter klikket kan du kaste ballen fram til hunden, eller la hunden løpe tilbake til deg for å ta belønningen.

Med Kira hadde jeg av en eller annen grunn litt problemer med å få fram gallopp til musematte og plattform i begynnelsen. Jeg måtte derfor være litt kreativ når jeg shapet inn denne atferden. Jeg lånte Cecilie sin gamle hund Tia (R.I.P.), og skapte på den måten en liten intern konkurranse om å ta ballen først. Dette førte til at Kira snart begynte å tyvstarte framover i full gallopp når hun visste at jeg kom til å kaste ballen, og dermed hadde jeg plutselig den atferden jeg ville ha. Jeg la deretter på signalet, og ganske snart hadde jeg gallopp når jeg la plattformen eller musematta foran også.

video

Denne innlæringsteknikken, der vi bruker en annen hund som hjelp, kalles på fagspråket for sosial fasilitering. Du kan lese mer om denne og andre innlæringsteknikker vi bør ha i verktøykassa vår i boka "Lydighetstrening i teori og praksis".

Vi skal snakke mer om gallopp-momentet i morgen. Det er ikke så lenge til vi kan sette sammen hele øvelsen nå... :-)