søndag, juni 25, 2006

Spor og spor er ikke nødvendigvis det samme...

Har nettopp kommet hjem fra en uke på Sølen der Canis Hundeskole har arrangert "Clicker Camp" for første gang. 65 elever og 13 instruktører har undervist i spor, rundering, feltsøk, konkurranselydighet og hverdagslydighet. Jeg hadde en kombinert spor/runderingsgruppe med 6 dansker, og det ble en interessant uke.

Når det gjelder sportrening finnes det ikke finnes én riktig måte å gå spor på - valg av metode må vurderes ut fra hver enkelt hund og ut fra hvordan den enkelte hundeeier ønsker at hunden skal spore. Dette ble tydelig demonstrert denne uka ettersom våre danske venner hadde svært forskjellige målsetninger.

Ekvipasje nr 1 (malinois) hadde store ambisjoner innen IPO. I dette programmet skal hunden spore særdeles nøyaktig, og helst ikke dra i sporlina i det hele tatt.

Ekvipasje nr 2 (BC/lab-blanding) konkurrerte etter DCH-programmet. Her følger også dommeren med i sporet, og hunden skal spore nøyaktig, men ikke like nøyaktig som i IPO.

Ekvipasje nr 3 (riesenschnauzer) konkurrerte etter politets program. Her er det ikke like viktig hvordan hunden sporer, men ettersom hunden i de høyeste klassene skal finne meget små gjenstander, må også her nøyaktigheten være ganske høy - omtrent slik jeg vil tro at de fleste ønsker i vårt norske NBF-program.

Ekvipasje nr 4 (kelpie) trente redningshund. For henne hadde det ingen ting å si hvordan hunden sporet, så lenge den alltid kom til slutten. Hunden kunne gjerne gå med høy nese, bare den arbeidet ivrig og målrettet og ikke mistet sporet.

Ekvipasje nr 5 (4 mnd gammel collie-valp) gikk sine første spor denne uka. Eieren ønsket å jobbe med klikkerspor, og dermed fikk vi enda en metode å jobbe med.

Resultatet ble et komplett mangfold i treningsopplegg, og det var veldig interessant å jobbe med de forskjellige hundene. Selv om hundene skal spore på forskjellige måter er imidlertid hovedprinsippet det samme for alle: Finn ut hvilken adferd du ønsker, og sørg for å legge opp treningen slik at nettopp denne adferden blir forsterket.

SPORING IKKE BARE OPERANT ADFERD...
Av og til er det ikke nok å bare jobbe med å forsterke riktige adferder heller. På ekvipasje nr. 1 (IPO-mallen) måtte vi i første omgang ty til vår venn Pavlov, ettersom det største problemet var at stressnivået til denne hunden var så høyt at det umuliggjorde så nøyaktig sporing som eieren ønsket. Hunden lignet i starten av uka mer på en trekkhund enn en sporhund. For det første var hunden en meget temperert mallefrøken. Den hadde stort sett bare gått ca. 20 meter lange spor med godbit i hvert skritt, og den ble ofte tatt rett ut av bilen og satt rett på sporet. For å roe ned hunden ble den ført under kommando fri ved fot fram til sporstart, men dette så ikke ut til å roe ned hunden noe særlig, heller tvert imot. Hunden hadde derfor et meget høyt stressnivå hver gang den gikk spor.

Vi satte derfor i verk følgende tiltak for å redusere stressnivået / farten i sporet:

1. Vi kjørte alltid spor på siste halvdel av dagen. Før lunch kjørte vi en god runderingsøkt. I tillegg ble hunden luftet i minst 10 minutter før den ble satt på sporet.

2. Hunden fikk fortsatt gå fri ved fot fram til sporet (for ikke å trekke som en tulling fram til sporet og dermed stresse seg opp før start), men eier måtte nå få hunden til å gå på plass frivillig uten kommando, og måtte i stedet klikke og belønne rolig med godbit for maks hvert tredje skritt fram til sporstart. Dette roet ned hunden mange hakk.

3. Vi økte lengden på sporene fra 20 meter til ca. 2-500 meter, fortsatt med godbit i nesten hvert fotavtrykk. Med svært energiske hunder er det viktig at de ofte får jobbe over lengre tid slik at de lærer å disponere kreftene og ikke være "strikkmotor". Når sporene blir såpass lange får også hunden tid til å roe seg enda mer ned slik at de er rolige i større deler av sporet.

4. Ved funn av gjenstand belønnet fører tidligere med drakamp med fille. Han fikk nå beskjed om å heller belønne rolig med en stor neve godbiter for hver gjenstand (i tillegg var hunden noe hjelpeavhengig for å legge seg ved gjenstandene, og vi jobbet også med dette utenfor sporet).

Resultatene viste seg umiddelbart, og mot slutten av uka gikk hunden store deler av sporet i slakk line. Hunden hadde en svært dyktig eier, og hvis han fortsetter å passe på hundens stressnivå under sportreningen når han kommer hjem til Danmark, vil han ha en særdeles nøyaktig sporhund om ikke så lenge.

Ingen kommentarer: