mandag, juli 10, 2006

Klikkertrening inn i skoleverket

Norske skoleelever er kjent for å være de mest bråkete i hele Europa. I Dagbladet 9. juli kunne vi lese at statsråd Øystein Djupedal vil innføre nye metoder for å få mer displin inn i norske klasserom. Fra høsten vil derfor 80 norske skoler ta i bruk PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen). Dette er et program som blant annet benytter flere teknikker som vi kjenner godt fra klikkertrening av hunder.

Sentralt i opplegget står såkalte ”bra-kort” som elevene får når de gjør noe bra. Kortene samles i klassens felles glassylinder, og kan veksles inn i goder som f.eks. pizzakveld, turer, eller en ekstra fritime for klassen. I tillegg brukes negativ straff (”time-out”) ved brudd på ordensreglene. Det legges vekt på at bruk av positiv forsterkning skal benyttes minst fem ganger så ofte som negative reaksjoner fra lærerne. Systemet med bra-kort bygger på konseptet ”Tegnøkonomi” (engelsk: ”Token economy”), som er en kjent adferdsanalytisk teknikk.

Du kan også lese mer om tegnøkonomi i boka Målrettet miljøarbeid del 2

Vi ser en gledelig tendens til at adferdsanalytiske teknikker er på vei inn i samfunnet i stadig større grad, etter å ha vært av moten i lengre tid. I hundetrening har det skjedd en revolusjon de siste 10 årene, og i TV-programmer som ”Super-Nanny”, kan foreldre lære å bruke teknikker som bygger på positiv forsterkning / time-out i barneoppdragelsen. Og nå kommer også skoleverket endelig etter…

Jeg husker med skrekk tilbake til da jeg selv utdannet meg som lærer for over 10 år siden. Når foreleserne skulle presentere temaet behaviorisme /adferdsanalyse kunne de ikke understreke kraftig nok hvor uegnet dette var til bruk ovenfor mennesker. De presenterte adferdsanalytisk teori som om dette kun var snakk om enkel stimulus-respons tankegang, og avslørte total mangel på kunnskap om emnet.

Og kritikere finnes det fortsatt mange av. I artikkelen i Dagbladet sier Reidar Thyholdt (universitetet i Bergen): ”Dette kan nok fungere dersom det blir brukt i sammenhenger der lærer og elev har en god relasjon i utgangspunktet, og der fundamentet ligger på klasseledelse. Det er viktig at eleven oppfatter at læreren er interessert i elevens best. Hvis ikke den gode relasjonen er der, så har jeg problemer med å se at dette kan virke i det hele tatt.”

Når jeg leste dette tenkte jeg umiddelbart på en kjent hundeinstruktør som for noen år tilbake hevdet at det ikke var noen vits i å bruke godbiter hvis man ikke hadde ”lederskap” på forhånd. Dette er imidlertid overtro. Forsterkning virker alltid – uavhengig av hvilken ”relasjon” det er mellom trener og den som blir trent.

Min første erfaring med et tegnøkonomi-prosjekt var når jeg på kort varsel måtte overta en 6. klasse som var beryktet for å spise vikarer. Jeg var da rykende fersk som lærer, og jeg mistenker at rektor var noe skeptisk når jeg måtte overta klasseforstander ansvaret i en måned mens min kollega var sykmeldt. Jeg hadde ingen ”relasjon” til denne klassen fra før, men bestemte meg for å innføre et belønningssystem fra dag én. Dette var et poengsystem der elevene fikk plusspoeng for positiv adferd (og være stille i timene, stille gode spørsmål i undervisningen, gjøre leksene, gi hyggelige kommentarer til klassekamerater osv). Ved uønsket adferd mistet de poeng. I slutten av uka kunne poengene veksles inn i nonstop – en for hvert poeng. Systemet var ikke perfekt, og jeg ser i ettertid endel ting jeg kunne utformet annerledes, men likevel synes jeg at det fungerte utmerket, og det var aldri ”disiplin-problemer” i løpet av måneden jeg hadde klassen.

Å bruke slike systemer krever imidlertid en viss kompetanse i bruk av forsterkningsteknikker. Spørsmålet jeg stiller meg når ”alle” lærere nå skal begynne å bruke adferdsanalytiske teknikker i undervisningen, er derfor om de vil få god nok opplæring i ”elevtreningen”. Vi som driver med hundetrening vet jo godt at ”dårlig utført positiv trening” er særdeles lite effektivt (jmf artikkelen ”9 grunner til at positiv hundetrening ikke fungerer” i Canis nr. 3/2006), og da kan kritiske røster ganske snart komme på banen og forlange mer autoritære lærere og mindre ”snillisme”…

Det blir ihvertfall spennende å følge prosjeket. Og i mellomtiden kan jeg bare oppfordre de mange tusen hundeeierne som virkelig behersker bruk av positiv forsterkning i praksis om å søke seg til skoleverket. Hundeeiere er en gruppe som sitter på veldig mye relevant kunnskap i denne sammenhengen. Og hvis du kjenner en lærer kan kanskje boka ”Ikke skyt hunden!” eller en annen klikkertreningsbok være et utmerket julegavetips i år…

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!
Hvorfor ikke bruke det norske ordet Tegnøkonomi i steden for den engelske versjonen. Tegnøkonomi er innarbeidet som begrep og har vært det i mange år. mvh
Lisbet Aarum

MortenE. sa...

Hei Lisbet! Du har helt rett :-). Skal rette opp det med en gang.

Sindre sa...

Sunnmørsposten "slakter" PALS på lederplass i dag. Sitat: "Utan ein korrigerande lærar som også kan trø i golvet, vil det vere vanskeleg å gjenskape disiplinen i norske klasserom. Lærarrolla må byggast opp att etter mange år med det mange kallar moderne kosepedagogikk."

Dette minner veldig om canis-forumet....

MortenE. sa...

Hei Sindre! Takk for tipset! Finnes denne lederen på nett også...? Jeg er faktisk halveis enig (før jeg har lest det de skriver). Jeg tror det ER mye "kosepedagogikk" ute og går. (Kosepedagogikk kan defineres som "dårlige forsøk på trening med positiv forsterkning".) Men jeg tror det som trengs er at lærerne lærer mer om EFFEKTIV bruk av positiv forsterkning (og her tror jeg PALS kan være veldig nyttig) - ikke tramping i gulvet.

Jepp, jeg synes også at jeg har hørt denne debatten før... :-)