mandag, juli 31, 2006

Når hunden mister gnisten...

Når man jobber med å klikkertrene frivillige grunnferdigheter som sitt, ligg, stå, targeting, hold fast osv, går som regel treningen som en lek. Hunder elsker å tilby adferder frivillig, og det er sjelden problemer med arbeidslysten så lenge du har en effektiv forsterker og en rimelig normal hund.

Etterhvert som treningen går framover begynner man imidlertid stadig oftere å gi kommandoer i stedet for å la hunden tilby adferdene frivillig. Man må jo før eller siden få stimuluskontroll på adferdene hvis man skal stille til start i konkurranser. Man begynner også etterhvert å sette sammen enkeltadferder til lengre øvelser. Jo nærmere man kommer konkurransedatoen, jo mer av treningen vil vanligvis bestå av å kjøre hele øvelser, og selvfølgelig med full stimuluskontroll.

Og det er i denne perioden mange får problemer. Og jeg snakker her om særdeles dyktige klikkertrenere som likevel får problemer. I de siste ukene fram mot konkurranser er det veldig fort gjort å "kjøre bikkja i bøtta". Man ser ofte at farten blir mindre, og hunden er ikke lenger like ivrig som før. HVA ER DET SOM SKJER???

Vel, det er flere ting som skjer:

1. Når man begynner å trene hele øvelser i stedet for enkeltadferder, går det nødvendigvis lenger tid mellom hver forsterker. Ergo synker forsterkningsfrekvensen. Noen hunder tåler dette rimelig greit - andre tåler det svært dårlig.

2. I perioder fram mot konkurranser er det veldig fort gjort å trene mer enn vanlig - ofte mye mer enn vanlig. Man mister da "deprivasjonseffekten" man vanligvis har når det går "normal" tid mellom hver trening. Resultatet er at forsterkningskvaliteten blir lavere.

3. Det er også min erfaring at det er en eller annen sammenheng mellom å trene mye med stimuluskontroll, og at hundens intensitet synker. Jeg er litt mer usikker på hva som er årsaken til dette. Muligens er det så enkelt som at forsterkningsfrekvensen ofte er lavere når man trener med kommando sammenlignet med når man trener frivillige adferder (som hunden ofte tilbyr etter hverandre med kort mellomrom).

To typer kommandoer
Men det kan også være andre ting med kommandoene som spiller inn. Vi kan dele kommandoene i to typer:

* Type 1 er der hunden står, sitter eller ligger klar og bare venter på kommandoen som den vet kommer hvert øyeblikk. Hunden er med andre ord "forberedt".

* Type 2 er der hunden får kommandoer som den ikke er forberedt på.

Type 1-kommandoer er akkurat som værsågod-signal. Det er som å slippe en spent strikk. Hunden er allerede forberedt og reagerer som regel lynraskt på kommandoen.

Når hunden får en type 2-kommando må hunden først høre hvilken kommando det er snakk om før den reagerer. Kommandoen må med andre ord være veldig godt innlært for å få tilnærmet samme raske reaksjon som på type 1-kommandoer.

Merk at samme kommando (f.eks. "Ligg!") kan være både type 1 og 2 - det avhenger av situasjonen kommandoen blir gitt i.

Det jeg synes er interessant er at det virker som om utstrakt bruk av type 2-kommandoer er mer "skadelig" enn type 1-kommandoer. Jeg mener - fullstendig udokumentert foreløpig - å se at mye bruk av kommandoer der hunden ikke er "forberedt" oftere kan føre til at fart/intensitet forsvinner, og noen ganger også til at kommandoene blir dårligere. Jeg sier IKKE at dette alltid skjer - jeg mener å se at det skjer noen ganger. Og jeg spekulerer veldig på hva årsaken til dette kan være. Håper å skrive mer om dette ved en senere anledning når jeg får tenkt litt mer på saken.

Hvordan unngå å kjøre hunden i bøtta?
Så, hva kan man gjøre for å unngå å kjøre hunden i bøtta rett før konkurranser?

1. Man må passe på å at forsterkningsfrekvensen senkes GRADVIS. For å greie dette kan man ikke bare kjøre hele øvelser. Men man kan f.eks. variere mellom å kjøre en hel øvelse, deretter kjøre noen enkeltadferder med høy forsterkningsfrekvens, deretter en ny hel øvelse osv. I tillegg bør du passe på å øke forsterkningskvaliteten på energikrevende repetisjoner (f.eks. når du kjører hele øvelser).

2. Pass på å alltid øke treningsmengdene GRADVIS. Hvis man plutselig går fra 2 treninger i uka til 4 treninger i uka, eller øker fra 15 minutters økter til 60 minutters økter, vil hunden bli "mettet". Som gammel løper har jeg lært at man aldri bør øke treningsdosene med mer enn 10% hver uke for å unngå skader. Man bør muligens følge omtrent samme prinsipp i hundetreningen også for å unngå "skader" på hundens fart/intensitet. Løsningen er å starte oppkjøringen til konkurranser god tid i forveien. Øk treningsdosene gradvis f.eks. 2 måneder før konkurransen. Senest 1 uke før konkurransen bør alle øvelsene være i boks slik at du kan senke treningsdosene betraktelig den siste uka for å oppnå en "formtopp" til konkurransen. Dette er mye mer effektivt enn å ta et "skippertak" de siste 14 dagene før konkurransen.

3. At utstrakt stimuluskontroll kan være potensielt "skadelig" er foreløpig kun en hypotese. Men etter min erfaring er det en fordel om du greier å holde en balanse mellom stimuluskontroll og frivillig adferd. Tren f.eks. først en øvelse der hunden må vente på kommando. Tren deretter en øvelse der du fortsatt er på stadiet der hunden skal tilby adferden frivillig. Og pass alltid på at hunden bestemmer når dere skal starte øvelsen, f.eks. ved å komme frivillig i utgangsstilling og se frivillig opp på deg før du starter. På denne måten blir det alltid en grad av frivillighet i treningen selv om du kjører mye stimuluskontroll. Hvis hunden er treg med å komme frivillig på plass eller se på deg, er dette forresten som regel et klart tegn på at forsterkningsfrekvensen er for lav (jmf. "postreinforcement pause")

I tillegg bør så mange kommandoer som mulig være av type 1 - hunden bør i størst mulig grad være forberedt på hvilke kommandoer som kommer. (Dette oppnår du ved å kjøre systematisk på baklengs kjeding!).

(Jeg understreker at dette innlegget er rettet mot klikkertrenere. Hvis man trener på andre måter er det mange andre potensielle årsaker til at hunden kan miste fart/intensitet enn de jeg har nevnt.)

3 kommentarer:

Håkon sa...

Jeg tror det du skriver her (som alt annet) kan oppsummeres i frekvens, kvalitet og fornuftig feilprosent (som vanligvis er lik gode kriterier og god timing).

Det som er utfordringen slik jeg ser det, er å øke kriteriene gradvis nok når man går over fra å trene frivillig adferd til å trene med stimulus kontroll (og selvsagt veksling mellom disse).

Skillet mellom type 1 og type 2 kommandoer må jo også vurders iht. 80%-regel og kriterieloven. Latenstid er definitivt noe som skal inngå som et av kriteriene.

Jeg tror en kombinasjon av høy feilprosent, lav frekvens og økte treningsdoser (blir dosene høye nok _må_ forsterkningskvaliteten gå ned pga manglende deprivering) har ført meg langt ut på feil åker i det siste...

MortenE. sa...

Imponerende presis oppsummering :-)

AK&Kråka sa...

har lite problem med norskan men kämpar på ;-)
tycker att ditt inlägg är "spot on" balansen är så viktig men svår att finna!!