lørdag, september 23, 2006

Godbitspor og stressnivå

Beklager at det er lenge siden sist jeg har oppdatert bloggen. Den siste måneden har det gått i ett med kurs både i Stavanger, Trondheim og Tromsø. Jeg tenkte foresten å benytte sjansen til å dele en nyttig erfaring jeg gjorde på et av disse kursene.

Jeg foretrekker som regel å kjøre godbitspor på de fleste hunder, så lenge eier ikke har sterke motforestillinger mot dette. Min erfaring er at godbitspor med fordel kan benyttes både for hunder som skal konkurrere i NBF, IPO, eller trener fram mot redningshundgodkjenning. Selv for uerfarne hundeeiere som kun ønsker å aktivisere hunden med spor, er godbitspor en enkel og grei metode som de fleste enkelt kan gjennomføre. Det er en fleksibel metode som både kan gi meget nøyaktig sporing, men også større fart i sporet hvis hundefører ønsker det.

De fleste som velger godbitspor gjør imidlertid dette for å få hunden til å spore mer nøyaktig. Så også med kursdeltakerne på kurset i Tromsø. Men det er et vanlig problem med godbitspor: Alle hunder går ikke nødvendigvis nøyaktig og rolig selv om det så ligger godbiter i hvert eneste fotskritt. I stedet for å spore fotskritt for fotskritt, legger noen hunder seg flat i sporlina som en trekkhund og drar forover som om den har noe stygt i hælene. Andre hunder vingler fram og tilbake, og gjerne med høy nese, mens de finner en og annen godbit her og der. Og noen hunder er tilsynelatende uinteressert i godbiter som ligger i sporet.

Det siste var tilfellet med en stor og flott doberman. Den fulgte gjerne sporet, men ifølge eier plukket den nesten aldri godbitene som lå i sporet. Jeg har hatt flere slike hunder på kurs før, og tidligere har jeg som regel ganske raskt valgt andre metoder på slike hunder. Det er jo ingen vits i å kaste bort godbiter når hunden ikke vil ha de likevel. Men jeg tenkte det var best å først se hvor ille det var for sikkerhets skyld. Å henge bak en stor og sterk doberman hannhund som bare vil fortest mulig til slutten av sporet er ingen fornøyelse, så det hadde jo vært fint om vi fikk godbitsporet til å fungere, slik at vi kunne få sporingen mer rolig og nøyaktig.

For å øke sjansene for å lykkes fikk hundefører beskjed om å la hunden springe av seg i 10-15 minutter før vi satt den på sporet, slik at stressnivået ikke var like høyt som vanlig. Vi tok deretter hunden fram til sporstarten, men i stedet for å sette den rett på sporet fikk hundefører beskjed om å ta en stor neve godbiter og slenge dem på bakken foran hunden. Dobermanen spiste fornøyd det lille godbitsøket sitt. Da den hadde tatt siste godbit, tok hundefører rolig et skritt framover der starten på sporet lå slik at hunden fant godbitene i det første fotavtrykket. Så tok hunden godbiten i det andre skrittet, det tredje skrittet, det fjerde - og slik fortsatte det helt perfekt gjennom hele sporet på ca. 150 meter. Eier fortalte etter sporet at hunden aldri hadde gjort noe slikt før. Som regel ville den bare styrte framover uten å bry seg om godbitene.

Det er sjelden jeg har sett betydningen av å styre hundens stressnivå demonstrert så tydelig som vi gjorde på denne hunden. Før har jeg nok ofte gitt opp altfor fort når hundefører sier at "hunden liker ikke godbiter i sporet", men nå så jeg tydelig hvor stor forskjell man kan gjøre på dette med veldig enkle tiltak.

Å få en god start betyr alt når man skal kjøre godbitspor. Hvis hunden starter med å styrte framover i sporet og "drite" i godbitene, vil den som regel fortsette med det resten av sporet også. Hvis man derimot på en eller annen måte får hunden til å spore rolig og nøyaktig og få med seg godbitene i de første 4-5 fotskrittene, er resten av sporet som regel aldri noe problem. Og for hvert treningsspor der hunden sporer rolig og nøyaktig øker sjansene for at den vil gjøre det i neste spor også. (Og for hvert treningsspor der hunden ruser framover og/eller vingler av gårde med høy nese, øker sjansene for at den vil spore på den måten i neste spor også!).

Nedenfor har jeg oppsummert noen tiltak man kan prøve hvis man sliter med å få godbitsporet til å fungere:

1. Pass på at hunden alltid er rolig når du setter den på sporet! Hunder lærer fort å forbinde et visst stressnivå til øvelsen, og det gjelder å unngå denne spiralen. Luft hunden godt, kjør evt en runderingsøkt/sykketur/lydighetstrening før sporet slik at hunden er passelig rolig, og ikke sprekkeferdig med overskuddsenergi. Sett gjerne på sporsela i god tid før sporpåsett hvis hunden tidligere har lært å stresse seg opp når den får på seg sporsela.

2. Forsikre deg om nødvendig om at hunden er i "godbitmodus" før du setter den sporet (sjekk om den vil ha godbitene ved å slenge en neve godbiter på bakken el.l.). Hvis den ikke er interessert, skal du IKKE la den starte på sporet! Prøv å roe den ned hunden litt bedre først. Matlysten kommer tilbake når stresset forsvinner.

3. Legg godbiter i hvert eneste fotskritt. Fortsett med det til hunden kan følge et ca. 200 meter langt spor og få med seg alle godbitene. Først da kan du øke avstanden mellom godbitene gradvis. Når du øker avstanden mellom godbitene skal fortsatt hunden spore perfekt (rolig og med lav nese) fra en godbit til den neste. Hvis den ikke gjør det, har du økt avstanden for fort (eller kanskje du slurver med råd nr. 1...?).

4. I sportrening er sporlina ditt viktigste redskap for å få god "timing" - dvs at vi får forsterket riktig adferd. Hold igjen hunden i lina hvis den går over godbiter eller går utenfor sporet. Slipp den kun framover hvis den går med lav nese og spiser godbitene i hvert fotskritt (hvis det er helt "håpløst" har du muligens slurvet med råd 1 og 2). Så lenge hunden sporer korrekt kan du la lina være slakk og la hunden ordne seg selv.

5. Kjør ofte lange spor! Gjerne 150 meter og oppover så lenge det er godbit i hvert fotskritt, og 500 meter og oppover når du begynner å øke avstanden mellom godbitene. Og gjerne enda lenger hvis hunden din trenger det. Da unngår du "strikkmotorsporing"!

PS: Et vanlig råd for å få hunden til å spore mer nøyaktig er å kjøre gamle spor. Det kaller jeg å unngå problemet - ikke løse det. (Men for all del, trene gjerne masse på gamle spor også så lenge du følger råd 1-5!)

9 kommentarer:

siv sa...

Hvorfor ikke bruke klikkerspor?
Hvis man har problemer med at hunden finner en og annen godbit,søker med nesa høyt el.
Om du klikker hver gang hunden har nesa ned i bakken,hver gang den har perfekt tempo osv blir det jo perfekt helt fra begynnelsen av?

MortenE. sa...

Hei Siv!

Takk for godt spørsmål - så godt at jeg ofret et eget innlegg til svaret :-)

Mailin sa...

Du skriver:

"Hold igjen hunden i lina hvis den går over godbiter (klipp)Slipp den kun framover hvis den går med lav nese og spiser godbitene i hvert fotskritt (hvis det er helt "håpløst" har du muligens slurvet med råd 1 og 2)."

Hvis en (ung)hund ikke vil ha alle godbitene da? Si at den sporer nøye og fint (etter å ha blitt veldig godt luftet), men kan kave/stresse seg opp om fører holder den for mye igjen for at den skal ta alle godbitene. Burde en bare la den gå (ikke løpe) frammover?


Dette gjelder jo min egen hund, og
vi kom jo til enighet;) Han går foresten veldig bra nå.. Men tenkte å bare skrible litt sånn i tilfelle noen andre lurte på det samme.. jeg vet at det er noen;)

Morten Egtvedt sa...

Hei Mailin!

Her noen raske tips i farten:

1. Jobb enda mer med å roe ned hunden før sporet. Husk at det tar tid før klassisk betinging fungerer. Men hvis du gjør ting riktig bør du se at hunden blir gradvis mer rolig ved sporpåsett for hver uke.

2. Gjør startprosedyren som vanlig, men i stedet for å gå et helt spor, legger du bare ned et godbitsøk på 1x1 meter med 20-30 godbiter i. Gjenta disse godbitsøkene til hunden er rolig, og ikke bare vil framover i terrenget ved sporstart. Da kan du prøve et godbitspor igjen.

3. Ikke hold igjen i lina så mye at hunden kaver seg opp, men inngå heller et kompromiss med hunden om at det i starten er greit om den får med seg bare 30% av godbitene (men vær nøye med at den ihvertfall går midt i sporet med lav nese). Jobb samtidig med å roe ned hunden, kjør gjerne lange spor (for å unngå "strikkmotoreffekten") osv, og se om du etterhvert får en gradvis bedring, ved at hunden tar 50% av godbitene, 60%, 70% osv.

4. Bruk bedre godbiter, og øk gjerne størrelsen litt (reduser størrelsen når den blir flinkere til å få med seg alt). Evt tren i forskjellige typer terreng, og legg hoveddelen av treningen i terreng der hunden ser ut til å spore best (får med seg flest godbiter). En kortklipt gressplen er ofte fin å starte med for hunder som har lært å "spore tulling" i skogen. Når hunden har gått flere perfekte godbitspor på gressplen kan du flytte deg til skogsterreng med kort vegetasjon osv.

Grethe sa...

Hvor lang bør avstanden være mellom fotsporene?

Morten Egtvedt sa...

Avstanden mellom fotsporene har ingen stor betydning. Gå slik du ville gått om du var ute og gikk spor i skogen. Etterhvert kan du selvfølgelig passe på å bruke litt forskjellige sporleggere (noen har lengre/kortere bein enn andre), og du kan også få noen sporleggere til å springe i sporet for å se om det er noen stor forskjell når det blir lang avstand mellom fotsporene. Etter min erfaring har avstanden mellom fotsporene lite å si. Avstanden mellom fotspor som har godbit, har derimot mer å si i, spesielt i starten av innlæringen.

Anonym sa...

Hva mener du med gammelt spor? Hva er din definisjon av et gammelt spor?
Snakker vi om x-antall timer?
Jeg trener spor med min 6mnd gamle golden. Hvor gammelt er det eldste sporet jeg kan strekke meg til i en startfase?
Nå er 20-30minutter det lengste det har ligget før vi går ut.
Jeg bruker ikke godbitspor. Jeg bruker 'smeller' og er da selvfølgelig avhenig av en annen person som går opp sporet.

Morten Egtvedt sa...

Hva som er et "gammelt spor" kommer først og fremst an på hva hunden din er vant til fra før. 2 timer kan være gammelt for en hund som har gått mange spor på 20-30 min. Men erfaringsmessig kan unghunder uten problem starte direkte på spor som er 3-4 timer gamle uten problemer, hvis de ikke er vant til annet fra før. Hvis man skal gå eldre spor enn dette krever det som regel at man øker alderen gradvis. Terreng/underlag/værforhold spiller selvfølgelig også inn på hvor vanskelig et x timer gammet spor er.

Nina sa...

Hei Morten!
Jeg har lest mange av innleggene dine og besluttet å gå over på godbitspor da jeg har en ung Riesen, på 6mnd, som allerede drar meg avsted og ikke er nøye nok i sporet.
Etter noen forsøk har jeg derimot noen spm.
Det første sporet var en katastrofe. Jeg hadde trent i forkant, og lagt et godbitsøk, men med en gang vi kom inn på sporet hastet han avsted og tok ikke engang halvparten av godbitene.
Neste forsøk, etter tur, ble litt bedre og tredje forsøk ble enda litt bedre. Tok ca 60% av godbitene.
Jeg må derimot holde GODT igjen for at han skal ta godbitene noe som ofta fører til at han søker seg "tilbake" til disse. Han går med andre ord ikke sporet "rakt" i sporets retning men surrer litt frem og tilbake for å finne godbitene. Spørsmålet mitt blir derfor: er dette OK i starten? Skal jeg regne med at han vil skjønne poenget etterhvert? Han er forresten VELDIG glad i godbiter.
Neste spm er: Hva fungerer som "slutt" i et slikt spor? Går ut ifra at denne ikke skal være for gjev i seg selv? Finnes det en slutt (feks. en haug med godbiter?) eller tar du bare hunden av sporet?
Mvh Nina