tirsdag, september 26, 2006

Grunnferdigheter - utrolig kjekke å ha...

I går tenkte jeg det var på tide å lære Ergo å melde med fastbitt. Vi har i sommer variert mellom å kjøre rundering med løsbitt og å kjøre direkte belønning hos figuranten, og nå er det vel på tide å komme seg videre. Det er faktisk over 10 år siden jeg sist hadde en bringkobbelhund ettersom gamlingen Kiro (10 1/2 år) har hatt halsmelding på runderingen. Ergo har ikke noe særlig stemme å skryte av, men han har noen særdeles velfungerende grunnferdigheter. Derfor gikk da også innkjøringen av fastbittet mye fortere enn jeg våget å drømme om. Jeg synes ihvertfall jeg husker at det tok mye lenger tid da jeg lærte inn fastbittet på min første hund for vel 16 år siden...

Vi har allerede baklengskjedet meldingen med løsbitt, og dermed var det bare å gå raskt gjennom omtrent de samme trinnene med fastbittet:

1. Fig setter seg synlig ca. 20-30 meter unna mens Ergo sitter på plass, påvisningslina er allerede koblet på for å unngå "tyvstart". Jeg løfter fastbittet litt opp slik at det er like under under munnen hans. Så venter vi... Etter noen sekunder griper han bittet. Jeg tar da tak i bittet mens han fortsatt holder i det, og drar litt i det for å kvalitetssikre at han holder fast skikkelig. Så sier jeg "takk" - han spytter ut og sender figuranten et vått blikk - deretter sier jeg "værsågod" (som er påvisningssignalet vårt). Lang og god belønning ute hos fig. 4 feilfrie repetisjoner.

2. Samme som 1 men nå har jeg Ergo stående foran meg når figuranten går ut. Jeg løfter opp bittet litt og venter. Når han tar bittet retter jeg meg opp slik at han kommer i utgangsstilling med bittet. Jeg kobler på påvisningslina, drar litt i bittet for å kvalitetssikre at han fortsatt holder fast, sier "takk" og deretter "værsågod"! Lang og god belønning ute hos fig. 3 feilfrie repetisjoner.

3. Fig holder Ergo i halsbåndet mens jeg går inn til midtlinja (ca. 30 meter unna). Fig løfter opp fastbittet slik at det dunker Ergo forsiktig under haken. Deretter slipper fig bittet. Når Ergo kjenner dunket under haken bøyer han seg automatisk ned, ser bittet og tar det. I det samme slipper fig halsbåndet slik at Ergo kan springe inn til meg med bittet. Han setter seg på plass, jeg kobler på lina, kvalitetssikrer hold-fasten ved å dra litt i bittet, sier takk og værsågod. 3 feilfrie repetisjoner.

4. Så kjører vi full melding. Fig hjelper litt til med å dunke bittet forsiktig under haken til Ergo den første gangen. De neste gangene får han ikke lenger noe hjelp for å ta bittet. Vi kjører to vellykkede repetisjoner. Tredje gang snur Ergo og springer inn mot meg uten å ta opp bittet først. Jeg går da rolig ut og møter ham på halvveien. Ber han legge seg i 15 sek, deretter får han en ny sjanse. 2 nye feilfrie repetisjoner. Trening avsluttet.

Fastbitmeldingen er på ingen måte ferdig ennå. Det gjenstår fortsatt masse generalisering, men vi er ihvertfall godt igang. Jeg har ikke før sett noen andre hunder gjennomføre den første fastbitt treningen med så lav feilprosent (og jeg har sett mange runderingshunder etterhvert...). Og æren for dette tilfaller Ergo sine særdeles flytende grunnferdigheter. (Les mer om konseptet "grunnferdigheter" i boka Lydighetstrening i teori og praksis).

For å lære inn meldingen trenger vi først og fremst følgende 3 grunnferdigheter:
* Hold fast
* Utgangsstilling
* Doggie-zen

Det største problemet folk har med bringkobbelmeldingen er at hunden slipper bittet for tidlig. Når de likevel lar hunden påvise fig, forsterker de at hunden slipper for tidlig, og etterhvert slipper hunden tidligere og tidligere... Dette problemet unngår man ved å ha en skikkelig flytende og kvalitetssikret/overtrent hold fast. Hunden skal kunne holde fast selv om du bøyer deg ned, holder hånda under bittet, røsker/dytter/drar i bittet osv. Den skal ikke under noen omstendigheter slippe før du gir den beskjed om å slippe. Og du skal selvfølgelig holde på de samme strenge kriteriene også når du trener melding i runderingen.

Utgangsstillingen bør hunden kunne tilby frivillig helt uten hjelp fra fører, uansett om terrenget der du står er litt humpete og utilgjengelig.

Når man baklengskjeder bringkobbelmeldingen er Doggie-Zen helt sentralt. Alt hunden gjør med meldingen skal bli opprettholdt av at vi sier "værsågod"/"vis mann" el.l. Jeg vil ha en hund som under hele meldingen "jobber" for å få lov til å påvise figuranten. Jeg vil IKKE ha en hund som forventer belønning fra fører når den kommer inn med bittet. Et godt råd er å tørrtrene mye apportering der du bruker godbitskål/værsågod som belønning. Hvis hunden har gjort dette mye får du en enkel overgang når du skal trene melding med figuranten.

Senere på kvelden lærte jeg forresten Ergo melding på død figurant (jakke/sekk el.l.) også. Skal prøve å skrive litt mer om dette senere.

Du kan lese en mer detaljert artikkel om innlæring av bringkobbel i Hundetidsskriftet Canis nr. 6/2006. Begynner nå endelig å komme skikkelig igang med en bok om rundering også. Håper den kan være klar til våren...

4 kommentarer:

Remi sa...

Hei Morten.
Lærte inn fastbitt på tilnærmet samme måte med min forrige hund. Fungerte greit og førte til en meldingssikker hund. På min nye hund ønsker jeg imidlertid å benytte halsmelding, noe det har vært skrevet lite om i Canis. Har dere planer om en artikkel i denne retning?

Fanny *otålig* sa...

Kan man lära in fastrullen direkt och sedan köra med den jämt? Eller är det stor risk att hunden börjar markera för långt bort från figuranten då?

MortenE. sa...

Hei Remi!

Meldingssikre redningshunder er et vakkert syn :-)

Har ikke skrevet noe om halsmelding ennå, men det blir sikkert etterhvert. Noen kjappe stikkord ifm halsmelding:

1. Hunden bør i utgangspunktet ha lett for å halse for belønningen - sykle en times tur og se om hunden fortsatt har lett for å halse. DA kan du vurdere halsmelding :-)

2. Man bør legge stor vekt på å få fram halsen uten at man trenger å animere hunden med bevegelser, lokking osv - hunden blir veldig fort avhengig av dette. Hunden bør kunne tilby halsing frivillig bare du står/sitter rolig foran den (og den vet at du har belønningen i lomma).

3. Jeg anbefaler også alltid å lære inn halsen grundig på fører i alle posisjoner før man begynner med andre figuranter. Hvis man selv har lært hunden en jevn og god hals, å holde avstand osv er det veldig enkelt selv for uerfarne folk å være figurant for hunden din.

MortenE. sa...

Hei Fanny!

I prinsippet kan man lære inn fastbitt uten å gå veien om løsbitt. Det er to grunner til at de fleste likevel velger å kjøre løsbitt til å begynne med:

1. Det er lettere å administrere den første innlæringen med løsbitt.

2. Man forebygger avstandsmelding og endel andre feil.

I prinsippet kan du unngå avstandsmelding med fastbitt også. Du må da være nøye med at hunden alltid skal helt fram til fig før den tar fastbittet - hvis ikke avbryter du (dette må selvfølgelig læres inn utenfor søket til å begynne med).

Men ettersom meldingen er en lang og ganske komplisert kjede er det lite effektiv å måtte avbryte hunden ofte. Jeg foretrekker derfor å satse på "feilfri" innlæring. Avstandsmelding forebygges i stedet ved å kjøre endel med løsbitt (også etter at hunden har lært å melde med fastbitt), og i tillegg kjøre endel med direkte belønning under søkstreningen.

Men i teorien er ikke løsbitt nødvendig, så lenge hundefører er flink til å holde på kriteriene. Selv anser jeg meg ikke som flink nok til at jeg våger å gjøre det :-)