tirsdag, september 26, 2006

Hvorfor ikke bruke klikkerspor?

Til innlegget mitt om Godbiter og stressnivå fikk jeg en kommentar med spørsmål om hvorfor man ikke heller kan bruke klikkerspor i stedet for godbitspor. Og joda, det er klart man kan!

Jeg har sett endel klikkerspor det siste året, og denne metoden er helt klart et godt alternativ. I boka Lydighetstrening i teori og praksis nevnes tre metoder som jeg bruker å anbefale til hunder jeg har på kurs. Alle tre metodene følger de fire kravene til "ekte klikkertrening" som er omtalt i samme bok:

1. Godbitspor
2. Spontanspor med sporpinner
3. Klikkerspor

(Les mer om disse tre metodene i boka). Spesielt hvis man starter med klikkerspor helt fra starten kan man få en helt grei sporhund. Fordelen med klikkerspor er at man kan belønne når man selv ønsker i sporet, og dermed (ihvertfall til en viss grad) forme sporadferden slik man selv ønsker. I tillegg er overgangen til gjenstander i sporet sannsynligvis lettere enn når man kjører godbitspor.

Klikkerspor er imidlertid vanskelig å gjennomføre på hunder som allerede har lært seg en uhensiktsmessig adferd i sporet. Det er ofte vanskelig å få hunden til å bry seg om klikket det hele tatt hvis den allerede har lært å storme framover i sporet fortest mulig. Jeg har heller ikke foreløpig sett hunder trent med klikkerspor som sporer like godt (etter mitt idealbilde) som hunder som er trent med godbitspor. Men det kommer kanskje etterhvert som flere får erfaring med metoden.

Min erfaring er at man ved bra godbitsportrening faktisk får bedre timing på forsterkningene enn ved klikkerspor (og ikke minst veldig "strategisk plassering av forsterkeren" - den ligger jo midt i fotavtrykket...). Så lenge man styrer hundens stressnivå før sporpåsett, og bruker sporlina strategisk til å hindre at hunden kommer seg framover når den ikke sporer slik vi ønsker, er det enkelt å forsterke korrekt adferd (= at hunden går med lav nese fra fottrykk til fottrykk) veldig presist.

I tillegg tror jeg godbitspor er mye mer utviklende for luktesansen til hunden enn andre innlæringsmetoder. Hvis vi kunne måle sniffefrekvensen hos en hund som går bra godbitspor med en hund som går klikkerspor (eller en hund som generelt går mer unøyaktig i sporet enn en godbitsporhund normalt gjør) tror jeg tallene ville blitt veldig forskjellige (prøv å høre hvordan en godbitsporhund bruker nesen neste gang du har sjansen!). Og jo mer hunden bruker nesen, jo mer utviklet blir luktesansen.

Den viktigste grunnen til at jeg i de fleste tilfeller anbefaler godbitspor til kurselever (og alltid bruker det på mine egne hunder) er rett og slett summen av 17 års erfaring med sportrening. Jeg har rett og slett sett prosentvis flere gode sporhunder blant de som trent med godbitspor enn de som er trent med andre metoder. Andre hundeførere har ikke nødvendigvis det samme idealbildet av sporadferden som jeg har, og da kan man selvfølgelig velge andre metoder. Det er jo det som er så greit med valgfrihet :-)

Klikkerspor og spontantspor med sporpinner er to andre gode alternativ. Det eneste jeg ikke anbefaler er å starte sporinnlæringen med figuranter eller morsomme gjenstander i sporet. Når jeg først begynner med sporgjenstander i sporet er det med små gjenstander med en gang (markeringen er selvfølgelig trent utenfor sporet på forhånd). Jeg bruker heller aldri slepespor eller andre lignende former for påvirkning i sporet.

Viktigere enn metodevalg er imidlertid hovedprinsippet for all god innlæring: Forsterk riktig adferd!. Hvis du har forsterket riktig adferd vil du få framgang, og det rimelig kjapt. God trening tar sjelden lang tid. Hvis du har trent spor en stund og hunden din ikke sporer slik du ønsker, har du forsterket feil adferd. Poenget er å velge en metode der du faktisk får forsterket riktig adferd.


Kiro støvsuger lyngen...

Ingen kommentarer: