mandag, oktober 30, 2006

Time-out: Effektivt tiltak ved problemadferder

Når vi spiser middag, bruker hundene vanligvis å få lov til å gjøre akkurat som de vil. Stort sett legger de seg pent ned ved bordet og venter tålmodig på at vi skal bli ferdige (og det kanskje blir noen rester igjen til dem...)

Når vi har besøk, er det imidlertid greit at gjestene slipper å ha tre siklende hunder rundt beina, så da ber vi dem om å ligge rolig noen meter lenger unna bordet i stedet. De kan jo fellesdekk rimelig bra, så det går stort sett greit selv om vi sjelden belønner dem for å bli liggende like ofte som vi egentlig burde gjort i denne situasjonen. Ergo begynte imidlertid en dag å snike seg nærmere bordet (typisk snikende ullteppe type adferd). Jeg tok han da med tilbake og la han ned igjen på samme sted. Det tok imidlertid ikke lang tid før han snek seg nærmere igjen.

Ettersom svigerforeldrene skulle bli på besøk i tre dager, tenkte jeg at det var like greit å gjøre noe med saken med en gang. Neste gang Ergo reiste seg, tok jeg han derfor rolig i halsbåndet og ledet han ut i yttergangen der han måtte stå alene i et par minutter. Deretter fikk han komme inn igjen og jeg la han ned sammen med de andre to hundene igjen. Han prøvde å reise seg et par ganger til i løpet av måltidet, men så var det stopp - han rørte seg ikke lenger av flekken de neste dagene. Det var helt tydelig at å ligge rolig i god avstand fra bordet tross alt var mye bedre enn å stå alene på gangen.

Det var egentlig litt overraskende hvor raskt denne time-out behandlingen virket, så jeg tenkte jeg kunne prøve samme metode på endel andre problemadferder Ergo har. Han er en omplasseringshund, og har et bra utvalg unoter på reportoaret...

Det største problemet med Ergo er at når det kommer gjester blir de regelrett druknet i sikkel. Han kan slikke frenetisk på bein, hender og andre kroppsdeler i flere minutter hvis vi ikke hjelper han å slutte (du vil ikke tro hvor ille det er før du ser det...). Ettersom vi allerede hadde besøk denne helgen, benyttet jeg anledningen til å innføre samme regel når han "angrep" svigers med overdreven slikking - rett ut på gangen i 2 min. Etter noen få slike repetisjoner var det helt slutt. Han kunne faktisk gå rundt i samme rom som gjestene uten å plage dem, uten at vi trengte å følge med han hele tiden!! Tidligere hadde vi bare kamuflert problemet med å stoppe han med lydighet. Nå kontrollerte han "seg selv". Vi kunne virkelig se på Ergo hvordan han anstrengte seg for å "oppføre seg".

Oppildnet av suksessen prøvde jeg også ut samme opplegg på det andre store problemet til Ergo. Han har det med å bjeffe når han hører lyder på utsiden av huset, og dette er meget plagsomt ettersom det ikke er spesielt vanskelig å få med seg resten av hundeflokken i koret... Vi har ikke kjørt time out ved bjeffing så mange dager foreløpig, men det virker allerede veldig lovende. Det er ikke perfekt ennå, men jeg har flere ganger sett at han behersker seg i situasjoner der han før ville bjeffet. Og da kan vi belønne at han er stille i stedet, og dermed bør treningen gå enda fortere.

Jeg skal jobbe enda litt mer med dette, og har stor tro på at bjeffingen skal være vesentlig redusert om ikke så lenge. Da er planen å kjøre time-out for det tredje Ergo-problemet: innendørs kattejaging! Er vel best å ta en ting om gangen...

Det som er litt interessant er at time-outene ser ut til å virke mer effektivt for hver ny adferd vi trener. Det virker som om Ergo har blitt "time-out-klok"... (må vel være omtrent det samme som vi kaller "feil-klok" i kapittel 31 i Lydighetstrening i teori og praksis.)


Ergo i et lykkelig øyeblikk med favorittfuglen sin.

Ingen kommentarer: