onsdag, november 22, 2006

Reflekser vs. operant adferd

Fant dette innlegget i diskusjonsforumet til Canis idag:

"Har hørt at synspåvirkning utløser sporadferd og at lydpåvirkning utløser overværsøk. Hvis man bruker dukk opp i rundering vil hunden løpe ut hvor fig satt og derfra søke spor frem til funn. Ved lydpåvirkning (klapp) vil hunden løpe ut og søke etter fig med nesa i været. Har flere hørt samme teori og eller har noen erfart dette?"

Dette er forsåvidt et godt spørsmål, men jeg blir litt oppgitt over bruken av ordet "utløse". I adferdsanalytisk språk brukes "utløse" kun om reflekser. En stimulus utløser en bestemt refleks. Men å løpe ut i skogen og søke etter figuranter er IKKE en refleks. Å løpe ut i skogen (med høy eller lav nese) er en operant adferd som ikke kan "utløses" - bare "utføres".

Lyd eller synspåvirkninger er diskriminative stimuli som "forteller hunden" at en bestemt adferd (løpe ut i skogen) vil bli forsterket. Men nøyaktig hva hunden gjør er umulig å si på forhånd, nettopp fordi det ikke dreier seg om en refleks, men en operant adferd. Om hunden springer ut med høy eller lav nese, i høyt eller lavt tempo (eller ikke springer i det hele tatt!) kommer helt an på den enkelte hunds læringshistorie. Hvis man skal bruke noen form for påvirkning i runderingstreningen må man derfor prøve seg fram og se hva som fungerer hvordan på hver enkelt hund. (Og ikke minst huske at påvirkningene bør taes bort så fort som mulig.)

Dessverre misbrukes "utløse"-begrepet i svært mange sammenhenger i hundetrening. Det snakkes f.eks. om å "utløse jaktadferd" (f.eks. i apportering) som om dette var en refleks, selv om "å løpe ut til apporten" er en operant adferd (se f.eks. Din hund fortsetter av Sven Järverud. Det som er uheldig med dette, er at så lenge fokus er på å "utløse" adferd, forsvinner fokus på å forsterke adferden. Reflekser trenger som kjent ikke å forsterkes - de skal bare utløses. Derfor blir det så uheldig når operante adferder (som må forsterkes for å opprettholdes) blandes sammen med reflekser.

I et kompendium som ble brukt av det norske lydighetslandslaget (ihvertfall for et par år siden) hadde sammenblandingen gått enda lenger. Der ble det hevdet at adferden sitt var en refleks som ble utløst av kommandoen "sitt!". Når en hund kan en adferd/kommando svært godt kan atferden mange ganger minne mye om en refleks. Men sitt kan aldri være noe annet enn en operant adferd. Derimot ønsker å vi trene alle adferder så grundig at de blir "automatisert" eller "flytende". Men det er fortsatt IKKE snakk om reflekser. Dette er operante adferder som bare opprettholdes så lenge vi fortsetter å forsterke dem.

For mer om reflekser vs operante adferder, se Lydighetstrening i teori og praksis kap. 1, 2, 10 og 15.

Se også artikkelen Klassisk og operant betinging av Cecilie Køste.

6 kommentarer:

Fanny sa...

Stort klick för uppdatering i bloggen! En sak som jag funderar över, är hur man ska prata om operanta beteenden som utförs på ett visst stimuli, utan tidigare inlärning. Vad är de korrekta termerna när man pratar om sådant? Finns det i inlärningspsykologin, eller måste man gå till etologin? Hundar har ju många medfödda beteenden som utförs på bestämda stimuli. Ett exempel är min jakthund, som utan tidigare inlärning tittar efter fallande fåglar när hon hör skott.

Man kan ju knappast bortse från att allt i utgångspunkten inte handlar om förstärkning och straff. Det är ju väldigt sannolikt att valpen springer efter ett flyende "byte", utan tidigare inlärning. Eller att en stående fågelhund står för fågel utan tidigare inlärning.

Morten Egtvedt sa...

Eksemplene du henviser til her er hva en etolog vil kalle for "arvelige adferdstrekk" (se kap 1. i Lydighetstrening i teori og praksis).

I adferdsanalytiske termer er det fortsatt snakk om operant adferd (og diskriminative stimuli). Hunden er arvelig disponert for å kikke etter fugl, men adferden kan forandres ved hjelp av forsterkning og straff.

Lene Kristin Wilhelmsen sa...

Har fundert på noe lignende en stund nå. Med tanke på flyt og automatisering av øvelser hos hunden. Kan det sammenlignes med den automatiske responsen som kommer av klassisk betinging? Det minner jo veldig om reflekser, men er lært og kan ekstingveres. Med andre ord så blir hunden "hjernevasket" til å utføre øvelsen, og kommet til denne "automatiske responsen" så vil det ta lengre tid å ekstingvere denne?

Du tar frem eksempelet med hund som ser etter fugl - en automatisk respons, som kan forskerkes eller straffes vekk. Hunden velger vel egentlig ikke å se mot fuglen, den er "programmert" til å gjøre dette, det er en automatisk respons? (og like ukontrollert fra hundens side som en refleks?), men det kan forandres ved bruk av motbetinging, klassisk betinging, men ikke ved bruk av operant læring? For hvis det er automatisk respons, vil det da også være en automatiske respons og falle ned i dekk når kommandoen kommer? Noe hunden ikke må tenke seg om for å gjøre, det er vel det som er målet.
Å kom på en ny ting, vil da noe som er lært inn ved operant læring, gå over som automatisk respons etterpå, eller blir det bare automatisk uten å linke det opp mot klassisk betingning. erm...

Morten Egtvedt sa...

Hei Lene!

Godt spørsmål! Svaret er NEI! :-)

En automatisert/flytende adferd bør ikke sammenlignes med reflekser (selv om det tilsynelatende kan ligne). Det er viktig å skille mellom operante adferder som er godt innlært (automatisert/flytende), og reflekser.

Operant adferd kan forandres med forsterkning/straff. Reflekser utløses alltid av en bestemt stimulus og trenger ikke forsterkning for å opprettholdes.

Ofte forsøker man å forklare forskjellen mellom reflekser og operant adferd med at "hunden har et valg" ved operant adferd, eller at hunden "ikke tenker" ved reflekser. Man bør være litt forsiktig med å forenkle på bekostning av presisjonen på denne måten.

Tenk deg en operant adferd som er innlært til "flyt-nivå" (f.eks. ligg). Hunden utfører adferden lynraskt på kommando hver eneste gang. Er det riktig å si at hunden da egentlig har noe valg når kommandoen kommer...? Svaret er vel egentlig så enkelt som at "valg" eller "vilje" er irelevant. Har du forsterket en adferd tilstrekkelig mange ganger, vil hunden utføre den stabilt. Punktum.

Jeg foretrekker også å unngå uttrykket "automatisk respons", ettersom "respons" ofte brukes om reflekser. "Automatisert adferd" eller "flytende adferd" er bedre. Og adferden er altså automatisert/flytende når den utføres med fart/presisjon hver gang.

Anonym sa...

Halla Morten! Digger bloggen din, det er den eneste bloggen jeg sjekker regelmesssig. Word on the street er at du har mest peiling på hundetrening i Norge. Men hvor er disse mystiske kapitlene og sidetallene? Og hvor finner jeg artikkelen av Cecilie Køste?

Morten Egtvedt sa...

Takk for hygggelig tilbakmelding, men tror du bor i ei merkelig gate :-)

Bare klikk på linkene i bloggen, så finner du både artikkel av Cecilie og boka jeg henviser til.