fredag, desember 29, 2006

Stimuluskontroll vs. frivillig adferd hos klikkerhunder

1. Form fram adferd X frivillig (til flyt-nivå)

2. Gi signalet samtidig som adferd X utføres frivillig

3. Gi signalet like før adferd X utføres frivillig

4. Forsterk kun når adferd X skjer etter at du har gitt signalet (og shape hunden til å vente gradvis lenger på signalet)

5. Gi signal for Y (eller "tullekommandoer") og ikke forsterk hvis hunden utfører adferd X (gi deretter signal for adferd X og forsterk)

Slik lærte vi å gjøre det i klikkertreningens barndom. Først former vi fram adferden frivillig. Når adferden er bra nok, setter vi på signalet og forsterker deretter kun adferden når vi har gitt signalet først. Dette kalles stimuluskontroll, og joda - de samme 5 trinnene er fortsatt gyldige.

Dog med en viktig justering. Det bør IKKE være slik at når du først har fått en adferd under stimuluskontroll skal den for all ettertid alltid være under stimuluskontroll. Etter min erfaring er det idelle å ha adferden på kommando når du vil, og at du fortsatt kan få den fram frivillig når du vil.


Kommandoavhengige klikkerhunder
Jeg ble først oppmerksom på dette problemet på et kurs Cecilie og jeg holdt i Stockholm for ca. 5 år siden. Flere drevne lydighetsutøvere deltok på kurset. Mange av dem hadde klikkertrent hundene sine helt fra starten, og var nå høyt oppe i klassene.

Saken var imidlertid den at når vi så på hundene, var det vanskelig å se at de var klikkertrent. De så egentlig mest ut som vanlige tradisjonelt (positivt) trente hunder. Dette ble spesielt tydelig når vi ba dem om å få fram adferder frivillig uten kommando (f.eks. når vi skulle finpusse litt på en adferd, før vi igjen satte på kommandoen). Hundene ville ikke lenger tilby noen adferder frivillig! Og hvis de gjorde det, tok det veldig lang tid før det skjedde noe.

Forklaringen var enkel. Flere av disse hundene var høyt oppe i klassene, og det var lenge siden de hadde lært inn nye øvelser (frivillig). Når vi fikk deltakerne til å tenke seg om, kom det fort fram at de sjelden klikket for frivillige adferder nå til dags, ettersom hunden jo kunne alle øvelsene på kommando.

Resultatet av dette er at man mister klikkerhunden sin. En kommando er ikke bare en kommando. Det er også en forsterker. Når hunden alltid trenes med kommandoer, forsterker man hele tiden at hunden venter passivt (på kommandoen). Dermed blir hunden etterhvert stadig flinkere til å alltid vente på kommandoene, og ditto dårligere til å tilby adferd på eget initiativ. Etterhvert er det nesten ikke lenger mulig å se at hunden er klikkertrent...

I Hundetidsskriftet Canis nr. 2/2007 kommer en artikkel som tar for seg HVORFOR en klikkerhund bør kunne utføre adferder både frivillig og kommando, og ikke minst HVORDAN du beholder kreativiteten hos klikkerhunden selv når du begynner å trene mye med kommandoer. Du kan også lese litt om dette temaet i Lydighetstrening i teori og praksis (kap 26).

Ingen kommentarer: