torsdag, januar 25, 2007

Adferd og følelser henger sammen

Det er til tider veldig interessant hvordan adferd og følelser henger sammen. Hvis man er glad (følelse), så smiler man (adferd). Det som imidlertid er mer interessant er at hvis du bare får til å smile (samme hvor sur du er) vil du også bli i bedre humør.

Jeg skal ikke dermed foreslå å lære sinte hunder å logre på kommando, men det finnes faktisk andre eksempler på at vi kan utnytte dette prinsippet til vår fordel i hundetreningen.

I forrige uke fikk jeg en mail fra Dina, Canis sin danske oversetter. Hun hadde problem med at hver gang hun skulle rygge (under fri ved foten), ble hunden hennes helt gal. Hun kunne bjeffe, stresset seg voldsomt opp og generelt gå litt av skaftet. Dinas hund, Zibyl, er en meget bra (klikkertrent) riesenschnauser - men hun har et temperament som bare kvinner kan ha, og er en god håndfull for hvem som helst.

At Dina rygget hadde åpenbart blitt en betinget stimulus for "å stresse seg voldsomt opp". Spørsmålet var hvordan vi kunne snu dette.

Jeg foreslo følgende treningsopplegg:

1. Gå en laaang tur (etter et langt spor) - hunden skal være sliten før du begynner å trene ryggingen

2. Finn deretter en vegg som du kan trene inntil (slik at det er lett for Zibyl å gå bakover korrekt) - hvis hun går bedre bakover uten veggen kan du droppe veggen.

3. Still deg med Zibyl mellom deg og veggen, men IKKE rygg ennå. Klikk i stedet for at hun står rolig ved siden mellom deg og veggen. Når du klikker slipper du godbiten foran henne på bakken. Klikk og belønn på denne måten 4-6 ganger, og pass på å oppføre deg veldig rolig.

4. Når du ser at hun er rolig tar du et skritt bakover. Klikk hvis hun rygger, og slipp godbiten på bakken foran henne.

5. Gjenta deretter 3-5 klikk + godbit på bakken før du prøver å rygge en gang til.

6. Rygg bakover (litt lenger enn forrige gang). Klikk og belønn (fortsatt godbit på bakken) hvis hun rygger

7. Gjenta deretter 2-4 klikk + godbit på bakken før du prøver å rygge en gang til. Øk lengden du rygger gradvis, og trapp ned på "gratis-godbitene" mellom repetisjonene etterhvert som de ikke lenger trengs for å holde hunden rolig.

OBS: Stopp alltid treningen hvis du ser at hun fyrer seg opp - gå en liten runde, gå deretter tilbake til veggen og start på trinn 1 igjen. Det er veldig viktig at Zibyl ikke får sjansen til bli rasende i forbindelse med rygging flere ganger. Hver gang dette skjer blir problemet verre. Stopp derfor treningen med en gang hun fyrer (hvis hun fyrer, men mye mindre enn vanlig, kan du fortsette så lenge du ser at det blir bedre for hver repetisjon (og ikke verre). Gi meg tilbakemelding om hvordan dette fungerer. Hvis du ser bedring kan vi bygge videre på dette.


Forklaring på treningsopplegget
Hvorfor Dina skulle trene mens Zibyl var forholdsvis rolig, sier seg selv. Det er viktig å betinge lavt stressnivå til rygge-treningen for å snu den onde sirkelen.

Men hvorfor var det så viktig å belønne med å kaste godbiten på bakken? Svaret er at følelser og adferd henger sammen. Å snuse i bakken (etter godbiten) og å være stresset er ikke kompatibelt (akkurat som å være sur og å smile ikke henger sammen). Ved å få Zibyl til å snuse i bakken bidrar vi dermed også til at hun blir roligere.

Å belønne ved å kaste godbitene på bakken mellom frambena på hunden har jeg også tidligere brukt på øvelser som kryp og fellesdekk, der det også er hensiktsmessig med et lavt stressnivå. Det ser ut til å virke mye mer beroligende på hundene å snuse etter godbiten på bakken, enn å få dem servert fra hånden.

Vi har også tidligere brukt godbitsøk i forbindelse med borttrening av skuddredsel (se artikkel i Canis nr. 3). Samme prinsipp er sannsynligvis årsaken til suksessen også i dette tilfellet.

Det er forresten også perfekt å belønne ved å kaste godbiten på bakken når du skal belønne hunden for å oppføre seg pent i nærheten av andre hunder. Da tror den andre hunden at hunden din demper, og dermed blir begge to roligere. Anbefaler boka Klikkertrening og dempende signaler for flere tips i denne gata.

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig mail fra Dina: "DET VIRKER!!" :-)

3 kommentarer:

siv sa...

oj, du. Dette var jo skikkelg interessant!

Anonym sa...

Veldig interessant ja! Siden jeg begynte å jobbe på denne måten med min utagerende hund har hun blitt merkbart bedre selv om det er langt igjen før hun blir "normal"
Men jeg lurer på hvor mange "blide" følelser som må til for å veie opp for en "sint" følelse? Når man jobber med utagerende hund, skjer det fra tid til annen uforutsette ting. Skal helst ikke skje, men det skjer. Da er det lett å miste motivasjonen i treningen siden det sies at man må starte på nytt igjen :-(
Hva mener du om det Morten?

Morten Egtvedt sa...

Hei Anonym!

Når man jobber med operante adferder (innkalling. gå pent i bånd, sitt, ligg osv osv) går treningen ofte veldig fort framover. Man forsterker adferden gjentatte ganger og ser forandringen ganske umiddelbart.

Med reflekser er det annerledes. Habituering og motbetinging kan ta veldig lang tid. Hvor lang tid det tar avhenger først og fremst av hvor sterk redselen er til å begynne med. I tillegg er det lett å få tilbakeslag i treningen. Å hindre at refleksene (redselen) utløses i treningsperioden er derfor veldig viktig. Dette kan i noen tilfeller være praktisk vanskelig å unngå - og derfor er slik trening vanskelig, og krever tålmodighet.

Vet ikke hvor oppmuntrende dette var, men sånn er det... Du får motivere deg med at HVIS du greier å løse problemet har du gjort en treningsprestasjon som ofte overgår de fleste lydighetsøvelser i vanskelighetsgrad.

Se gjerne boka "Klikkertrening og dempende signaler" for flere tips. Lykke til med treningen!