tirsdag, februar 20, 2007

Lokking og klikkertrening

Et spørsmål jeg ofte får er "kan vi aldri bruke lokking når vi klikkertrener?"

Vel, "aldri" er et sterkt uttrykk. Det er også tildels sterk uenighet innen klikkerverdenen om lokking er en "lovlig" teknikk eller ikke. Personlig tilhører jeg den delen av klikkerverden som er blant de mer kritiske til bruk av lokking. Jeg sier ikke at det er "galt" å lokke - det er bare ikke "klikkertrening".

"Men hva hvis det er umulig å få fram adferden uten å lokke?", spør noen. "Umulig" er også et sterkt uttrykk. Personlig har jeg ikke vært borti noen adferder som kan lokkes fram, men ikke fri-shapes. Derimot kan det være at noen adferder er enklere å lokke fram enn å fri-shape på enkelte hunder - spesielt hunder som ikke har blitt fri-shapet så mye før. Når man skal fri-shape mer avanserte adferder er det en stor fordel at man tidligere har fri-shapet mange enklere adferder først, slik at hunden kjenner leken. Og eieren må også selvfølgelig beherske teknikken.

Men i denne posten tenkte jeg faktisk for en gangs skyld å snakke litt om lokking (selv om jeg er i relativt ukjent farvann her :-). Saken er at det finnes forskjellige typer lokking, hvorav den ene er mange hakk mer "klikkersk" enn den andre.

"Ikke-klikkersk lokking"
Den første typen lokking foregår f.eks. ved at hunden lokkes ned i ligg gjentatte ganger (og belønnes når den legger seg). Når man ser at hunden raskt legger seg, begynner man å si "ligg" samtidig som kan lokker hunden ned i ligg. Når man har gjort dette endel ganger sier man ligg uten å lokke, eller bruker evt bare en liten del av lokkebevegelsen i tillegg til kommandoen. Til slutt tar man (forhåpentligvis) armbevegelsen helt vekk, og hunden legger seg kun på ligg-kommandoen. (Se f.eks. Din Hund Fortsetter av Sven Järverud.)

"Delvis-klikkersk lokking"
En annen måte å bruke lokking på, er å starte på samme måte med å lokke hunden ned i ligg noen ganger og belønne når hunden legger seg. Deretter trapper man umiddelbart ned hjelpen så fort som mulig. Man kan trappe ned hjelpen gradvis ved å gjøre armbevegelsen mindre og mindre, eller man kan (spesielt på enkle adferder som sitt/ligg o.l) ta bort hjelpen ganske brått, og vente på at hunden skal tilby ligg-adferden helt frivillig i stedet. Vi vil nå se at hunden kan tilby ligg-adferden frivillig flere ganger etter hverandre (f.eks. minst 6 ganger på 30 sekunder) før vi begynner å tenke på å sette på kommandoen.

Hva er forskjellen?
Når hunden trenes med den første lokkevarianten gjør hunden ingen ting på eget initiativ. Først venter den passivt på å bli lokket med godbiten. Deretter går den rett over til å vente på kommandoen. Slik trening gir oss en helt normal tradisjonelt (positivt) trent hund. Det funker, men har ingenting med klikkertrening å gjøre.

Med den andre typen lokking, brukes lokkingen bare i startfasen. Målet er å gjøre det enklere for hunden å ganske snart tilby riktig adferd frivillig. Deretter følger en periode der hunden må vise at den kan tilby adferden frivillig uten hjelp mange ganger etter hverandre før man evt senere setter på kommandoen. På dette stadiet er det ikke mulig å se at adferden ikke er fri-shapet helt fra starten. Hunden tilbyr jo adferden frivillig med liv og lyst. Derfor kan vi vel også si at denne formen for lokking er mye mer "klikkersk" enn den første.

Men 100% klikkersk er det ikke...
Men også denne andre hunden mister noe vesentlig. Den lærer ikke å eksperimentere på samme måte som en ekte klikkerhund. Det å prøve seg fram fra scratch uten annen informasjon enn klikk + belønning er noe helt annet. Og når hunden først har fått endel erfaring i dette åpner det for mye mer avansert trening. En annen sak er at det er ikke alltid like enkelt å bli kvitt alle små skitne rester av den opprinnelige lokkingen.

Prøv shaping først, nødløsninger etterpå.
Jeg anbefaler derfor denne rekkefølgen når du skal lage en treningsplan for en ny adferd du skal klikkertrene:

1. Prøv alltid først å fange eller frishape den nye adferden med så lite hjelp som mulig.

2. Er det vanskelig å få fram adferden frivillig? Tenk da på om det er andre mer grunnleggende adferder du kanskje bør shape inn først før du begynner med denne adferden (det er f.eks. en stor fordel at hunden har lært å styre bakbeina før du begynner å trene utgangsstilling).

3. Fortsatt vanskelig? OK, da kan du vurdere å bruke targeting. Targeting er en slags mellomting mellom fri-shaping og lokking. Bruken av target stick, musematte o.l. ligner på lokking, men samtidig har vi jo shapet fram selve target adferden. Det er også som regel lettere å fjerne targeten som hjelp, enn å fjerne lokking med belønningen.

4. Virker ikke targeting heller? Og du er sikker på at timingen din er god nok, kriteriene fornuftige og belønningen bra nok...? OK, da kan du vurdere å bruke den mest klikkerske varianten av lokking.

Men ikke si at Morten har sagt at lokking er helt greit... :-)

Melissa Alexander (forfatter av boka Klikkerglede! 110 spørsmål og svar om klikkertrening) har en fin gjennomgang av konsekvensene av å velge forskjellige innlæringsteknikker i artikkelen
How You Get Behavior Really Does Matter

8 kommentarer:

Yngvil (igjen ;-) sa...

Vil du si det er en forskjell på å begrense hundens reelle valgmuligheter ved "delivs- klikkersk lokking", og å f.eks. bruke en bånd og "tvinge" hunden til å gå ved fot når man lærer hunden lineføring?
Du anbefaler her å bruke frishaping og å fange adferden, og det er slik jeg først lærte at metoden skulle brukes. Derimot mener jeg å huske, og det er fullt mulig at jeg husker feil, at du sa en gang at det å bruke bånd for å begrense hundens valmuligheter ikke var "metodefeil", men tvert imot et viktig verktøy i klikkertreningen.
Jeg vet mange klikkertrenere bruker slike hjelpemidler, men vil ikke det på samme måte begrense hundens reelle muligheter for å komme på og aktivt utføre en adferd? Om du holder en hund på plass med lina, så er det knapt en bevisst handling å treffe riktig posisjon, på samme måte som det ikke er bevist når den legger seg etter hånden eller godbiten? Hva er da forskjellen?

Morten Egtvedt sa...

Å begrense hundens valgmuligheter betrakter jeg ikke nødvendigvis som mindre klikkersk (heller tvert imot!).

Det som er mindre "klikkersk" er å aktivt lokke fram måladferden.

Båndet kan brukes på to forskjellige måter.
1. for å "dra" hunden i riktig posisjonm eller

2. båndet henger kun løst på hunden for å hindre at den går og gjør andre ting - ikke til å dra hunden i riktig i posisjon. Hunden må selv ta seg inn i riktig posisjon for å bli klikket.

Det er selvfølgelig variant 2 jeg anbefaler. Klikkertrenere skiller forøvrig ikke på "bevisste" eller "ubevisste" adferder, bare på om adferden oppfyller kriteriet eller ikke oppfyller kriteriet.

Man kan gjerne fri-shape fri ved fot med helt fri hund også (spesielt hvis man trener innendørs, uten forstyrrelser, eller om hunden ikke bryr seg særlig mye om omgivelsene i utgangspunktet. Med de fleste hunder bør man imidlertid tilrettelegge situasjonen så mye som mulig. Det er dårlig shaping hvis det går for lang tid mellom hvert klikk.

For å illustrere forskjellen med et runderingseksempel. Lokking vil være å kjøre en lyd/oppdukk/overværspåvirkning. Tilrettelegging vil f.eks. være å sende ut hunden et sted der terrenget gjør det naturlig for hunden å løpe rett ut til riktig sted.

Når det er sagt, endel tilrettelegging (selv om den ikke påvirker måladferden direkte) vil involvere hjelpestimuli som må fjernes. Før eller siden må båndet av, og man kan ikke basere seg på å sende ut runderingshunden i fine rette skogsgater resten av livet.

"Hjelp" defineres som stimuli som er tilstede på et tidlig innlæringsstadie, men som skal bort før treningsmålsetningen er oppnådd. Det kan derfor være "hjelp" tilstede når man fri-shaper også.

Man må imidlertid skille mellom begrepet "hjelp" og "hvilken instruksjonsteknikk" man anvender.

I klikkertrening foretrekker vi å bruke instruksjonsteknikkene "fri-shaping", "fanging" eller "targeting". "Hjelp" i form av forskjellige typer tilrettelegging av miljøet vil som oftest være tilstede i alle disse tre teknikker, men forskjellen er at vi ikke påvirker måladferden direkte. Den må hunden selv finne fram til. Det vil derfor totalt sett som regel være betydelig færre hjelpestimuli tilstede når man klikkertrener. Diverse tilrettelegging er også stimuli som normalt er lettere å fjerne enn lokking.

Svarte jeg på spørsmålet nå, eller havnet jeg ute på vidda...? :-)

Yngvil sa...

He he, ingen vidde så langt øyet kan se! Jeg skjønner hva du mener, men for å være litt slem:
Tror ingen hund skjønner at den skal løpe 50 meter inn i en glenne i skogen, selv om man tilrettelegger aldri så mye med, mindre den først har sett/hørt/luktet at det er noe å finne der ;)

Anonym sa...

Tja, hvis en nå skal shape "ut i skogen og søk" så starter man vel ikke med "løp 50 meter inn i en glenne" som første moment... Eller?

;)

Hilsen Tonje Sollied

PS: Morten, kan du ikke blogge litt om "Skikk og bruk for hunden" (Hundkoll) som gikk på NRK1 torsdag, hvis du fikk det med deg? Pretty please? Du har vel noen meninger der, kan jeg tenke meg? :)

Morten Egtvedt sa...

Hei Tonje!

Jeg sa ikke at løpe 50 meter rett ut var første kriterium (da tror jeg du skal vente lenge) :-)

En liten kommentar om Hundkoll er på vei.

Fanny sa...

Jag hade velat presentera konceptet "delvis klickersk fysisk hantering". Experimenterade lite med Missy genom att fysiskt hantera henne genom ett beteende (att rulla runt) och klicka för det. Det tog kanske fem repetitioner med fysisk hantering och klick, sedan gjorde hon det frivilligt. Jag tror att Missy har nått en nivå att "klickerklokhet" där det inte spelar någon roll hur jag får fram beteendet - klickar jag för det, så upprepar hon det. Frågan är? Finns det egentligen nackdelar med att locka och fysiskt hantera hunden när man har den sortens hund? Frivilligt beteende får man ju efter bara 3-4 klick. Nu är jag så van vid att jobba med andra inlärningstekniker att tanken sällan faller mig in, men jag tycker att frågeställningen är intressant. Spelar det någon roll hur jag får fram beteenden om hunden utför beteendet frivilligt efter få klick?

Men ikke si at Fanny har sagt at fysisk hantering er helt greit... :-)

Morten Egtvedt sa...

Hei Fanny!

Sannsynligvis har det ingenting å si for rull-rundt adferden om du kjører fysisk håndtering de første 3-4 repetisjonene sammenlignet med om du fri-shapet adferden helt fra starten. Adferden vil sannsynligvis bli nøyaktig den samme til slutt. Er du ikke enig?

Hvis du alltid hadde startet innlæringen av nye øvelser med fysisk håndtering, ville det derimot helt sikkert blitt en forskjell på hunden etterhvert. Det er jo ikke bare den enkelte adferden, men også "å lære å lære" på en spesiell måte som er viktig (både for hund og trener). Men så mye som Missy har blitt fri-shapet kan jeg ikke si at jeg bekymrer meg for det i ditt tilfelle :-)

Tonje sa...

Hehehe, da skulle du vente lenge ja! Det var liksom det jeg mente jfr Yngvils kommentar.

:)

Tonje