onsdag, juli 25, 2007

Apporteringstrening med Kira

For fire dager siden startet vi med apporttreningen. Vel, egentlig apporterte hun bedre enn de fleste hunder allerede fra jeg fikk henne levert 8 uker gammel. Når jeg kaster en gjenstand springer hun ut og kommer kjapt tilbake for å få meg til å kaste på nytt, dra litt i gjenstanden eller klø henne på bakparten mens hun bærer den - hun er jo tross alt en retriever.

Men denne "lystapporten" har veldig lite å gjøre med presisjonsapportering. Det som er vanskelig med apportering er ikke å få en retrievervalp til å springe etter eller komme tilbake med gjenstander. Utfordringen er at når hunden kommer tilbake med gjenstanden skal den holde fast uten å tygge helt til jeg sier "takk", uansett om jeg holder hånda under gjenstanden, drar i den, tar fram godbiter eller annen belønning fra lomma og vifter med den foran snuten på hunden. Man skal kort sagt ha 100% stimuluskontroll på slippen. Først da begynner apporteringen å ligne...

Det kan høres rart ut, men selv med en hund som tilsynelatende apporterer veldig bra er man helt tilbake til scratch når man begynner å klikkertrene presisjonsapporteringen. Det at hunden kan hente og bringe tilbake en gjenstand "bare fordi den er morsom" er noe helt annet enn å holde fast når treneren forsterker adferden med klikk + godbit. Enhver normal hunds første innskytelse når den ser eller lukter godbiter er jo å spytte ut det den har i munnen. Dette er også grunnen til at mange mener man ikke skal bruke godbiter når man trener apport - hunden spytter jo bare ut apporten da!

Utfordringen for treneren er nettopp å lære hunden at den eneste måten å få godbiten på, er å holde fast helt til treneren klikker eller sier "takk". Hvorfor vil man egentlig ta seg bryet med dette når hunden allerede apporterer rimelig greit uten godbiter? Svaret er at med en annen forsterker enn selve gjenstanden er det lettere å forme apportadferden nøyaktig slik du vil ha den. Du kan fjerne tygging, dårlige opptak og jobbe spesifikt med andre detaljer som er vanskeligere å rette på hvis apporten i seg selv er den viktigste forsterkeren. I tillegg er det jo ikke alle gjenstander som er like morsomme (mynter, egg, diverse metall osv) for alle hunder, og da er det greit å kunne bruke noe hunden liker enda bedre (f.eks. godbiter eller en favorittleke) for å forsterke korrekt apportering.

I boka Klikkertrening for din hund beskriver vi forslag til noen standard innlæringstrinn for apporteringen. Disse trinnene må imidlertid kun betraktes som "veiledende". På enhver hund må man putte inn ekstra kriterier, og kanskje variere litt utenfor planen for å få ting til å fungere. Det er mange forskjellige kriterieplaner som kan fungere - ihvertfall så lenge du er nøye med å følge 80%-regelen. Bli derfor ikke overrasket om de trinnene jeg beskriver med Kira er litt annerledes enn standardoppskriften i boka.

Med Kira har jeg de fire første dagene kjørt følgende HOVEDtrinn:

1. Legg godbit på gulvet 1-2 meter foran hunden. Når hun setter seg frivillig presenterer jeg apporten. Når hun griper og holder minst 2 sek uten å tygge, sier jeg værsågod (evt klikker rett før jeg sier værsågod). Når dette fungerer begynner jeg umiddelbart å dra i apporten eller holde/vifte med hånda under apporten før jeg sier værsågod. Jeg varierer også om jeg sitter på en stol, står foran henne eller i utgangsstilling.


2. Hold godbit synlig i venstre hånd og apporten i høyre hånd. Når Kira vil ta godbiten tar jeg hånda vekk eller lukker neven. Når hun i stedet griper apporten og holder 1-2 sek klikker jeg og gir godbiten i venstre hånd. Starter generalisering som i trinn 1 umiddelbart så snart ting fungerer.


3. Kira sitter eller står. Jeg holder apporten foran henne. Når hun griper apporten kaster jeg en godbit 1-2 meter foran henne på gulvet (i stedet for at den ligger på gulvet allerede som i trinn 1). Hvis hun står/sitter rolig og holder fast i minst 2 sek sier jeg værsågod. Hvis hun slipper fjerner jeg godbiten fra gulvet og hun må prøve en gang til. Starter generalisering som i trinn 1 umiddelbart så snart ting fungerer.

4. Neste trinn er å holde fast under bevegelse, mens hun går ved siden av meg eller mens jeg går baklengs. Jeg presenterer apporten foran munnen hennes. Når hun griper begynner jeg å gå. Etter 3-6 meter stopper jeg. Jeg varierer nå mellom å a) holde godbiten foran snuten hennes et sekund eller to før jeg klikker (som i trinn 2), eller b) jeg kaster godbiten på gulvet og venter et sekund eller to før jeg sier værsågod (som i trinn 3). Jeg begynner også så snart som mulig å kvalitetssikre med å dra/dytte litt i apporten mens hun er i bevegelse.

Dette er så langt vi har kommet på fire dager. Hun holder nå fast i opptil 10 sekunder på alle disse variasjonene, og hun kan også gjøre alle trinnene med mange forskjellige gjenstander. Det ser faktisk ikke ut til å gjøre noen forskjell for henne hva slags gjenstand vi trener med. Dette er jo en av fordelene med klikkertrening - generalisering er enkelt! Vi har foreløpig trent med flere typer løsbitt, syltetøylokk, nøkler, fluesmekker, sporpinne, baller, saks, stiftemaskin, fyrstikkeske, papirark og sikkert noen andre ting jeg ikke kommer på i farten. Det har også vært en fast rutine de siste fire dagene at hun må holde fast en gjenstand noen sekunder før jeg sier værsågod til maten hennes (og ettersom hun får mat 4 ganger om dagen, blir det jo noen repetisjoner det også).

Kommentarer til trinnene
Grunnen til at jeg velger å starte med å bruke værsågod og avstandsbelønning i trinn 1, er at jeg veldig gjerne vil unngå å måtte starte med å klikke for at hunden ser på apporten, lukter på apporten, griper den, holder den i 3 tiendeler osv osv. Jeg liker mye bedre å finne en måte å jobbe på der hunden greier å holde apporten i minst 1-2 sekunder helt fra starten. Da unngår man å få så mange feilklikk. Hvis hunden bare så vidt holder fast er det veldig lett å klikke for tungekrølling og utspytting. Forutsetningen for å kunne starte slik er imidlertid at du allerede har jobbet endel med værsågod-kommandoen, og gjerne at hunden har en viss "naturlig" gjenstandsinteresse.

Når Kira har godbitene foran seg på gulvet får jeg den effekten at hun griper apporten og deretter "fryser" som en stein mens hun holder apporten og nistirrer på godbitene - uten den minste antydning til å tygge. Det er dermed veldig enkelt å forsterke riktig adferd. I tillegg holder hun som regel fast apporten noen skritt ekstra etter værsågod mens hun reiser seg og går mot godbitene (i stedet for å spytte ut apporten med en gang man klikker). Dette kan kalles en form for "strategisk levering av forsterker" eller "click for position". Dette er absolutt ingen nødvendighet, men kjekt å ta med seg for å forenkle treningen.

Trinn 2 går rett og slett ut på å lære å velge apporten selv om godbitene er synlige rett foran nesa på deg. Hunden skal også kunne holde fast selv om vi frister med godbitene foran snuten på den. Dette er viktig å lære inn tidlig for å unngå at hunden spytter ut apporten for tidlig når du skal belønne.

Trinn 3 er rett og slett en videreutvikling av 1 og 2. Å holde fast når godbitene kastes er vanskeligere enn når de ligger klare på gulvet allerede. Slett ikke nødvendig å ta med, men jeg syntes det var en grei variasjon.

Videre trening
Jeg kommer de neste dagene til å fortsette å jobbe med disse fire variasjonene utendørs og med enda flere gjenstander. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å øke tiden hunden skal holde fast til noe særlig mer enn 2-10 sekunder med det første. Jeg prioriterer heller å kvalitetssikre adferden ved å dra/dytte i apporten, friste med godbiter, holde hånda under apporten osv osv. Hvis dette er gjort grundig er det ikke så vanskelig å øke tiden senere.

Når jeg trener trinn 1-4 vil jeg også etterhvert la Kira plukke opp apporten fra bakken i stedet for å ta den fra hånda foran seg. Hvis dette blir vanskelig får jeg lage noen egne trinn for plukk-opp treningen.

Paralellt med denne hold fast-treningen må jeg bli ferdig med utgangsstillingen - den er bare halvferdig ennå. Når både hold fast og utgangsstilling er flytende setter vi dem sammen, og da er apporteringen nærmest ferdig.

Neste uke tror jeg at vi skal prioritere utgangsstilling og bakpartskontroll. Og så spor da selvfølgelig...

4 kommentarer:

Hundbiten sa...

Åh vilken intressant artikel! Denna skrivs ut och ska användas som underhållning/utbildningsläsning under semesterresan!

Ha det!

Lina med Pejla

Lone sa...

Den var gøy :) Må straks prøves. Søt Kria er! Lykke til med utgangsstillingstreningen og sporingen :)

Hanne sa...

I trinn 1 når du sier værsågod.. Tar du først imot apport i hånd, eller lar du henne slippe på gulvet for å hente godbit?

Morten Egtvedt sa...

Hei Hanne!

Starter med å si værsågod og lar henne slippe apporten når jeg sier det. Deretter bøyer jeg meg ned før jeg sier værsågod. Ganske snart holder jeg også hånda under apporten, drar litt i apporten og "kvalitetssikrer" på andre måter, men sier fortsatt værsågod MENS hun fortsatt holder fast (lærer vanligvis inn "takk" litt senere når hunden holder fast pålitelig).