fredag, september 14, 2007

Baklengskjedingssnarvei

Cecilie slet fælt med innkalling med stå og dekk i forrige uke. Tia er over 8 år, og øvelsen har vært vært god og stabil i mange år, men i den siste tiden hadde Tia plutselig funnet ut at hun heller ville sette seg i stedet for å ligge.

Cecilie har tidligere baklengskjedet innkallingen med stå og ligg. Og for å rette opp problemet med liggen prøvde hun først å bare baklengskjede øvelsen på nytt igjen og regnet med at det skulle ordne saken. De kjørte først noen repetisjoner med innkalling fra ligg fra 25 m (siste ledd av øvelsen). Deretter kjørte de 50 m innkalling fra stående og kommanderte ligg ca. halvveis. Fillebikkja satt seg fortsatt... Da de prøvde på nytt forsvant jammen farten fra innkallingen også. Hele øvelsen var kort sagt et sørgelig syn - og om 4 dager var det en ny brukskonkurranse. Her var gode råd dyre...

Da gjorde Cecilie i stedet noe smart - hun kuttet rett og slett et ledd vekk fra kjeden slik at liggen ble siste ledd. Hun kallte inn Tia fra stående og kommanderte ligg. Tia satt seg først, Cecilie bare ventet og Tia la seg ned etter 2-3 sek. Da klikket Cecilie og sprang fram med en boks med kattemat. Deretter gjentok de det samme. Denne gangen la Tia seg rett ned og Cecilie kom nok en gang løpende med kattematen. De gjentok det enda flere ganger...

Så kunne de kjøre hele innkallingen fra 75 m. Tia startet i full fart, Cecilie ropte "stå" - men da fortsatt Tia bare rett fram uten å stoppe (det har knapt skjedd på 5 år!). Cecilie avbrøt selvfølgelig og gikk tilbake for å gjøre klar til et nytt forsøk. Denne gangen bråstoppet Tia på stå-kommandoen. Hun kom i full fart når Cecilie ropte, og hun smalt deretter ned i ligg - og Cecilie løp fram med kattematen igjen.

Det at Tia ikke stoppet på stå-kommandoen likte vi faktisk veldig bra (så rart det enn kan høres ut). Dette var et veldig tydelig eksempel på "testing", et fenomen som nesten alltid oppstår når man baklengskjeder. Hunden vil gjerne prøve å komme seg fortere til målet, og kan prøve å teste ulike snarveier. Det var tydelig at Tia nå veldig gjerne ville komme seg fortest mulig fram til stedet der hun skulle bli kommandert ligg, og hun hadde derfor ikke tid til å stoppe. Ved å gjøre liggen om til siste ledd i kjeden hadde Cecilie fått Tia til å virkelige "glede" seg til å bli kommandert ligg (noe som hun tidligere tydeligvis ikke likte noe særlig) - faktisk ville hun nå så gjerne legge seg at hun ga blaffen i å stanse på stå-kommandoen!

Cecilie rakk ikke å kjede inn den siste delen av innkallingen før konkurransen igjen, men litt "luretrening" må selv drevne klikkertrenere tillate seg en gang imellom. Den siste innkallingen er så gjennomtrent at det ikke var store risikoen. Jeg var særdeles spent da Tia skulle kjøre innkallingen på konkurransen. Ville liggen fungere i konkurransesituasjonen etter bare noen få dager med feilrettingstrening...? Joda, det gjorde den - 9,5 viste dommeren :-)

Vi har gjort lignende saker tidligere også på andre øvelser. En hund vi hadde på et kurs satte seg veldig tregt på sitt under marsj under "mannekengen" i eliteklassen. Vi baklengskjedet da sitt under marsj med første del av øvelsen (stå under marsj) slik at belønningen alltid kom etter sitten. Sitten ble bare raskere og raskere for hver repetisjon...

Moralen man kan ta med seg fra denne lille historien er: Har du problem med en adferd? Prøv da gjerne å lage en kjede der problemadferden er siste ledd og kjør maks forsterkningskvalitet på denne! Å gjøre en adferd til siste ledd i en kjede er ofte mer effektivt enn å kun trene på adferden som et separat delmoment.

Ingen kommentarer: