søndag, september 16, 2007

Rundere i samme skog eller variere...?

I en tidligere post om rundering fikk jeg en kommentar med et godt spørsmål: Er det best å lære inn systemet i samme skog og trene samme løype hver gang helt til det sitter, eller er det bedre å variere runderingsløypene helt fra starten? Dette skulle jeg gjerne hatt et klokt svar på, men jeg vet faktisk ikke...

Fordelen med å holde seg i samme løype er at man kan avansere fortere i treningen og dermed raskt få "flyt" i søket. Og når man har fått "flyt" på en adferd er det lettere å ta med seg adferden over i nye miljø enn om man ikke har skikkelig flyt ennå. I lydighetstrening anbefaler jeg faktisk ofte å trene mye på grunnleggende adferder innendørs eller hjemme i hagen slik at man får etablert flyt raskest mulig. Og det er sikkert fordeler med å bruke samme prinsipp i rundering.

Hvis man i stedet varierer runderingsløypene helt fra starten kan man ikke gå like fort fram. Hunden blir "nybegynner" igjen hver gang den kommer til en ny runderingsløype for første gang. Hundefører må derfor legge opp treningen like enkelt som forrige gang, og det kan føles som om man ikke har noen progresjon. Men dette kan faktisk også være en fordel. I rundering er det altfor mange som avanserer for fort i stedet for å gjøre grunnarbeidet så grundig som man bør gjøre. For min egen del vil jeg alltid kjøre en lang periode med bare funn den første sesongen, slik at jeg er sikker på at rette utslag blir "sementert". Og når man likevel skal kjøre bare funn - hvorfor ikke benytte anledningen til å lære hunden å gå rett ut i mange forskjellige terreng...? Det er jo begrenset hvor stor verdi det har å la hunden springe 50 m rett ut på den samme stien gang etter gang.

Med Kira har jeg vel egentlig kjørt litt av begge strategier. Jeg startet runderingstreningen med en hel uke (ca. 10 runderingsøkter) på Sølen. Vi skiftet riktignok løype tre ganger i løpet av uka, men terrenget var såpass likt at vi fikk rask framgang og i løpet av uka var mye av grunnlaget lagt. Etter at vi kom hjem fra Sølen har vi kjørt ca. 10 økter til, og samtlige av disse øktene har vært i en ny løypa hver gang. Men jeg synes egentlig ikke at det bremser oss å skifte til nye løyper hele tiden. Foreløpig synes jeg vi har god framgang for hver økt. Og det er vel også noe i at hvis hunden er vant til å rundere i ukjente løyper, er ikke ukjente løyper så ukjent lenger likevel - det er liksom slik det skal være...

Hvis jeg skal dra en konklusjon ut fra dette må det vel bli at du gjerne kan velge hvilken som helst av de to strategiene - eller kombinere dem. Det vil sannsynligvis fungere bra uansett (ihvertfall så lenge du er flink til å generalisere så snart du har fått ting på plass i den kjente løypa). Det er viktigere hvordan du faktisk legger opp treningen din. Hvis du er nøye med å overholde 80%-regelen, vil du snart få en dyktig runderingshund uansett om du holder deg i samme skog de første månedene, eller om du skifter løype hver gang.

Ikke noe problem at figuranten ligger på andre siden av vannet så lenge man (før eller senere) har generalisert skikkelig.. :-)

1 kommentar:

Carina sa...

Hei igjen! :D

Så flott at du skrev utfyllende om dette, og du skriver jo de tingene jeg egentlig tenker selv også. Når jeg har lært inn ny lydighet og triks på hundene våre, har jeg jo vanligvis begynt hjemme og holdt på der til jeg har følt de kunne det godt nok til å ta det med ut i nye miljøer uten å gå helt tilbake til start. Så da tror jeg nok vi følger den strategien når det gjelder runderingen til totten også, så blir det nok sikkert runderingshund av ham også. :)

Igjen, tusen takk for at du tar deg tid til å svare! :)

Mvh Carina.