søndag, september 09, 2007

Runderingstrening & strikkmotorsyndromet

I sommer har vi kommet godt igang med runderingstreningen. I begynnelsen av august var vi på brukshundsamling på Sølen sammen med de andre Canis-instruktørene. Vi fikk der kjørt to runderingsøkter hver dag i en hel uke, og slike skippertak gir rask framgang. Det har også blitt noen runderingsøkter etter Sølen, og jeg synes foreløpig ting ser veldig lovende ut. Apporteringen begynner også å bli rimelig stabil, og vi har kjedet sammen løsbittmeldingen såpass bra at den stort sett fungerer på appellplassen. Meldingen må fortsatt bli litt mer pålitelig før vi tar den ut i skogen, men det har ingen hast ennå. Kommer nok uansett til å prioritere kun søk med direkte belønning resten av høsten.

I grove trekk jobber vi med å utvikle søket som beskrevet i denne artikkelen.

Strikkmotorsyndromet
En typisk runderingsøkt med Kira (nå 5 mnd) består vanligvis av minst 20-30 funn. Vi har kjørt like lange økter helt siden vi begynte å rundere for halvannen måned siden. Jeg er en sterk tilhenger av å kjøre forholdsvis lange treningsøkter helt fra starten, ihvertfall på "bra" hunder (dvs hunder som er enkle å belønne). Med "lange økter" mener jeg foreløpig "mange funn" - det er en stund til vi begynner med blindslag ennå. Når jeg ser at Kira begynner å bli sliten tenker jeg ikke på å avslutte treningen ennå, men senker i stedet kriteriene (plasserer figuranten enklere slik at hun fortsatt gjør riktig). Jeg stopper vanligvis ikke før jeg ser at hun er skikkelig god og sliten (men vi kjører ikke så lenge at hun ikke lenger går korrekt ut, eller ikke lenger vil leke/spise like bra hos figuranten).

Det er viktig å understreke at Kira hele tiden gjør alt "frivillig" i runderingsløypa. Jeg kommanderer ikke hverken innkalling eller å gå ut til fig. Jeg bare sørger for å plassere figurantene sånn passe vanskelig, og så får hun selv bestemme hvor lenge hun vil holde på med å springe fram og tilbake mellom de to figurantene. Jeg stiller meg slik på midtlinja at hun naturlig passerer tett inntil meg når hun krysser over til neste figurant. Jeg foretrekker å kjøre "flying" på så mange av utslagene som mulig, men stopper henne og belønner på midtlinja en gang innimellom "for sikkerhets skyld". Fort gjort å miste styringen på en flat-coat hvis man ikke passer litt på... :-)

Det er flere grunner til at jeg kjører såpass lange økter på en liten valp. Den ene er rett og slett at det er effektivt å få så mange repetisjoner på en treningsøkt. I tillegg lærer hunden tidlig å jobbe mens den er sliten (og at den får mange funn & mye moro selv om den er veldig sliten!).

Men kanskje viktigst er at jeg ønsker å unngå strikkmotorsyndromet. En typisk strikkmotorhund står og hyler på midtlinja før den kommer igang. Den starter i turbofart på det første utslaget, og fortsetter i idiotfart så lenge strikkmotoren holder, vanligvis i 3-4 utslag. Hunden har nå melkesyre opp til ørene, og må slå ned farten betraktelig, den kan begynne å gjøre feil med meldingen, gå dårlige utslag osv. Som ivrig mosjonsløper har jeg full forståelse for hunden. Å løpe med melkesyre i beina er vondt (til tider veldig vondt), og det er ikke så rart om hunden nå begynner å gjøre feil.

Hvis man stort sett kjører 4-5 utslag pr. treningsøkt er det fort gjort å lage seg en strikkmotorhund. På Kira ser jeg allerede at hun er det stikk motsatte av en strikkmotor. Hun virker ikke på noen måte stresset før jeg starter runderingen - hun kan nærmest se litt bedagelig ut før det første utslaget. Men hun går og går og holder det samme tempoet på første utslag som på det tyvende utslaget. På dagens trening synes jeg ikke engang at hun virket sliten da jeg måtte avslutte økta etter ca. 20 utslag fordi runderingsløypa ikke gikk lenger. Jeg tror nesten at hun kunne tatt 20 utslag til hvis jeg ville. Det er tydelig at hun begynner å bli vant til å jobbe såpass lenge, og at hun i tillegg har funnet et arbeidstempo som gjør at hun kan holde hele veien.

Bare husk at lange økter i seg selv ikke er noen garanti for gode resultater. Lange økter med dårlig trening er det verste du kan gjøre... Hvis du derimot er nøye med å sørge for topp belønning hos figurantene og legger opp treningen slik at hunden gjør riktig i minst 80% av utslagene er du godt på vei. Lykke til med runderingen!

Hvis du vil lese mer om strikkmotorsyndromet skriver jeg en mer utfyllende artikkel om temaet i Canis nr. 5/2007 som kommer i oktober.

10 kommentarer:

Siv sa...

Dette var skikkelig interessant Morten! Jeg har allerede begynt å bruke det i lydighets treningen med min vimsete hormonbombe :) Gleder meg til å lese mer

Morten Egtvedt sa...

Hei Siv!

Takk for kommentaren. Bare husk at denne artikkelen er hovedsaklig rettet mot rundering. I agility er det f.eks. helt perfekt å ha en strikkmotorhund :-). I lydighet vil vi også ha så høy fart som mulig (om ikke akkurat strikkmotorer) - det er uansett ikke melkesyra som er skyld i at en lydighetshund går dårligere mot slutten av programmet. Her er det nok andre ting man bør fokusere på...

Tina sa...

Du har så bra idéer och tänk Morten. Det här med att fortsätta träna ska jag ta med mig i jaktträningen. Där gör man ofta svårare och svårare övninga roch när hunden börjar bli trött i huvudet slutar man. Inte konstigt att man i söket får en hund som bara springer utan att koppla på näsan (snuten).
Tina

kari anne sa...

Når jeg trykker på linken om søk, øverst i blogginnlegget, kommer jeg til en artikkel som heter

Mentaltester - hjelp i avlsarbeidet?

Er det meningen?

Morten Egtvedt sa...

Hei Kari Anne!

Det var merkelig... linken går til riktig artikkel når jeg prøver selv. Du får prøve denne linken i stedet: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=202

Håper den funker bedre :-)

mvh
Morten

Lone sa...

Takk for at du minnet meg på at en runderingshund ikke trenger løpe med ild i rumpa for å være god.

Kari Anne sa...

Den fungerte bedre, ja. Jeg har lest den flere ganger fra før, men artikkelen hadde i det minste relevans for innlegget ditt. ;-)

Carina sa...

Hei Morten!

Er innom her nå og da for å se om du har skrevet noe nytt om rundering. Har begynt å trene med min belger (7mnd), og synes det går bra. Men, vi har så langt kjørt maks 8 slag og jeg vet han har kapasitet for mer. Hvordan kan man overbevise treningskameratene om at det ikke er farlig om en valp blir sliten innimellom? :P

Videre mener de i min klubb at det beste er å lære inn systemet i søket i samme skog, og trene samme løype hver gang helt til det sitter. Jeg undres om det ikke hadde vært greit å trene litt forskjellige steder? Hva mener du om det?

Ellers må jeg si at det er interessant å lese bloggen din, keep up the good work. :)

Mvh Carina.

Morten Egtvedt sa...

Hei Carina!

Takk for hyggelig kommentar. Godt spørsmål forresten. Har skrevet litt om den problemstillingen med generalisering eller ikke i et eget innlegg.

Du trenger vel strengt tatt ikke overbevise noen om at du vil ha flere enn 8 utslag med unghunden din. Det er da bare å si at du skal ha det, og kjøre på... :-)

Ofte er det tilgjengelig tid som begrenser hvor mange utslag vi kan kjøre, spesielt hvis det er mange folk i treningsgruppen. Men 20 utslag trenger ikke å ta så lang tid. Jeg har opplevd at folk jeg trener sammen med har brukt lenger tid enn meg selv om de bare kjører 5-6 utslag ettersom de går ut og henter hunden hos fig for hvert utslag - det tar tid...

Jeg må ta med en liten advarsel mot 20 funn-opplegget mitt: Du MÅ ha gode figuranter som virkelig bryr seg om at du skal ha framgang med hunden din. Figurantene må belønne kjempebra på de første slagene, og deretter belønne bedre og bedre jo lenger hunden har rundert. Figuranter som bli "lei" og belønner dårligere for hvert funn samtidig som hunden blir stadig mer sliten, er en elendig kombinasjon.

Carina sa...

Hei igjen Morten!

Tusen hjertelig takk for svar. :)

Jeg er heldigvis velsignet med noen flotte mennesker i bruksgruppa som virkelig ønsker at jeg og belgertotten skal få til ting - til tider er de nesten mer begeistret for våre framganger enn meg selv. *ler*
Passer på hver gang å spørre de jeg vet leker godt med totten, om de kan være figuranter, og de vil de som regel veldig gjerne. :)

Vi er 'heldigvis' ikke så fryktelig mange som trener fast i vår gruppe, så tidsmessig skal det nok gå an å få til noen flere slag. Nå runderte vi 300 meter i går, så det er jo et skritt fram. Noe småpirk blir det jo, men han lærer fort og vi holder oss godt innenfor '80%-regelen'. :)
Så hadde jeg med ferske sjokolademuffins og brus, så da fikk treningskameratene belønning for at jeg fikk en lengre rundering - kanskje det hjalp? *ler*

Mvh Carina. :)