mandag, oktober 08, 2007

Når villdyret (endelig) våkner

Nå begynner det å bli lenge siden siste blogg. Det har blitt mer jobbing enn hundetrening den siste måneden (ikke minst på grunn av seminaret med Bob Bailey og Kathy Sdao som du kan lese et referat fra i Canis nr. 6/2007 som kommer i begynnelsen av desember). I tillegg har vi akkurat uteksaminert 13 svært dyktige trenere fra årets klikkerINSTRUKTØRkurs som nå (bokstavelig talt) kan skryte av at de har sort belte i klikkertrening.

Vel, nok om det. Vi får finne et faglig tema å skrive om i dag også. Jeg har prøvd å leke mye med Kira helt fra jeg fikk henne, og hun har hele tiden lekt greit nok med både ball, kong, fille og diverse andre ting. Men det er ikke nok for meg med en hund som "liker" å leke. Jeg vil ha en hund som er fullstendig ballidiot! Men det så hun aldri riktig ut til å bli. Hun lekte, men skikkelig trøkk i leken ble det liksom aldri. Jeg har derfor foreløpig først og fremst måttet stole på godbitbelønning de første månedene.

Men dette har medført et lite dilemma. Kira jobber veldig bra for godbiter, men jeg ser tydelig at jo mer jeg bruker godbiter, jo mindre interessert blir hun i lekbelønning. Jeg er usikker på om dette problemet er like vanlig blandt andre raser, men for retrievere (matvrak!) er det sannsynligvis noe man ofte må ta med i beregningen. Jeg har derfor hele tiden vurdert fram og tilbake om jeg skal bruke godbiter og få rask framgang i treningen, eller om jeg likevel skal bruke mer lek som belønning og få litt mindre framgang der og da, men forhåpentligvis få betalt for det senere i form av bedre lekelyst. Drømmen er jo å få en voksen hund som både er matvrak og ballidiot på samme tid.

For noen uker siden snakket jeg litt med Rolf von Krogh (fagansvarlig for hundetjenesten i tollvesenet, og definitivt en av landets beste hundetrenere og instruktører) og da nevnte jeg akkurat dette lille dilemmaet mitt. Rolf fortalte meg da litt om et forskningsprosjekt (som involverer testing og utvelgelse av valper som skal bli søkshunder) som han leder.

Flat-coat er en av de rasene som ofte brukes som søkshunder, og selv om det foreløpig er for tidlig å trekke konklusjoner fra forskningsdataene ser man en klar tendens til at styrken ("trøkket") i lekingen våkner noe senere hos flat-coater sammenlignet med f.eks. spaniels. Og dette var jo om ikke annet en liten trøst å høre.

Men så idag skjedde det noe. Jeg har ikke lekt så mye de siste par ukene, men idag tok jeg med en tennisball ut på åkeren etter arbeidstid og kastet litt. Og det var som om noen hadde slått på en bryter. Kira var fullstendig spinnvill da jeg begynte å kaste ballen. Jeg prøvde da å trene litt på øvelser som vi tidligere har lært inn med godbit, og belønte med ball i stedet - og hun jobbet som hun aldri før har gjort. Ballen var nå veldig morsom ikke bare når jeg kastet den langt, men også når jeg bare "slapp" den ned i munnen hennes, og den var like morsom når hun fikk den 4 ganger på et minutt som når hun bare fikk den en gang i blandt innimellom godbitbelønninger! Og det er akkurat dette jeg har gått og ventet på...

Så det kan virke som om Rolf er inne på noe her. Det blir moro å trene lydighet de neste ukene... :-)

10 kommentarer:

Tina sa...

Morten, kan du inte skriva ett inlägg om hur du tränar med lekbelöningar. Jag tycker det är kämpesvårt när man har en bollgalen hund. Hur får man till många repititioner? Hur får man hunden att koncentrera sig mellan belöningarna när den jagar upp sig mer och mer för varje gång den får bollen.
Tina

Morten Egtvedt sa...

Hei Tina!

Jeg er misunnelig på deg - en så ballgal hund vil jeg også ha! :-)

Det er vanskelig å si nøyaktig hva du bør gjøre annerledes i treningen din ettersom jeg ikke vet hvordan dere trener. Men til å begynne med kan du få tre tips:

1. Prioriter å lære hunden å komme frivillig tilbake med ballen (belønn dette med å kaste ballen en gang til, bytte med godbit, eller rett og slett starte treningen igjen - og ganske snart belønne på nytt).

2. Belønn oftere!! Dette kan høres rart ut, men for mye "ballstress" skyldes veldig ofte at det går for lang tid mellom hver belønning (ekstinksjonsfrustrasjon). Når hunden kan utføre momentene stabilt trapper du gradvis ned forsterkningsfrekvensen - ikke før!

3. Bli med på et kurs hos Canis Hundskola :-)

Marita_H_E sa...

Heisan:) Digger bloggen din, så ble glad for nye oppdaterting:) Synes det er spennende tema du skriver om nå og vil bare kommentere litt om min erfaring. Jeg har nemlig det motsatte problemet enn deg: begge mine hunder vil ikke spise gobiter om de tror at det et en ball eller fille i nærheten:) Og disse hundene var begge veldig ulike som valper; Hanhunden var ikke så intressert i lek som valp, men "våknet" til etterhvert (ca 8 mnd) og ble letter sinnsyk på lek på kort tid (du har sett han i aksjon på runderingen). Tispen min har fra dag en (8 uker) blitt spinvill bare av synet av en ball, og blir stadig mer besatt av leker. Det jeg synes en spennendene er tanker om hva man kan hente frem hos ulike hunder om man vet hvordan man skal gjøre det..Genetikk spiller nok en stor rolle, men jeg mistenker at det er en del potsensielle lekegale hunder der ute som man kunne fått fram villdyret i med rett metode:)

I mitt tilfelle har jeg lagt opp trenigen slik (i tillegg til det du skriver over):

1. "lær" inn lek utenom grunnferdighetstrening. Dvs jeg bare leker med at valpen må jobbe mer og mer for å få tak i leken.

2. Jeg er konsekvent med belønningssystemet mitt. Dvs jeg prøver ikke belønne med gobiter først og deretter trekker frem leken om hunden heller vil ha den og motsatt. Om hunden absolutt ikke vil jobbe for det jeg har, så tar jeg pause eller senker kriterene ol. Hunder lærer fort at de kan trene oss til å gi dem en annen belønning:)

3. Jeg lærer også hundene mine at de må spise eks antall gobiter før de får leken, og får dermed flere rep. på kortere tid. Tok lang tid på hanhunden, men han skønte det ettehvert:)

Ellers tror jeg essensen i å jobbe med lek er å forstå hva man vil ha. Jeg ønsker å jobbe tidlig med utholdenhet dvs at hunden kan holde "stressnivået" oppe over lang tid. Så jeg unngår at den får gjøre alle de tingene en hund får stresset ned på (feks springe i runder, tisse, legge seg å tygge på leken) når jeg leker med den.

Rent praktisk for å se hvor ballgal en hund er: Hvor mange ganger kan du kaste enn ball mot en vegg slik at den spretter tilbake til deg uten at at hunden får den, og uten at den gir opp å forsøke??? Om man klarer å la den få den hver gang stresset er på det høyeste og før den gir opp, så er dette en ypperlig måte å trene "utholdenhet" på i tillegg til vanlig trening:)

Vel, det var bare litt om mine tanker, jeg håper du skriver mer om dette teamet i canis en gang, er veldig spennende og ikke minst viktig for alle som vil konkurrere og trene med hundene sine:)

Hilsen Marita_H_E

Morten Egtvedt sa...

Hei Marita!

Digger kommentaren din :-) Her var det veldig mange gode tips!

Tonje sa...

S.P.E.N.N.E.N.D.E!! Er uhyre interessert i å lese flere tanker om oppbygning av lek-forsterkere, spesielt i forbindelse med "utholdenhetstrening" i LP. Hilsen eieren av den eneste Border Collien i Norge med kun moderat interesse for ball... ;)

Kari-Anne&Heidi sa...

Hei, Morten!

Du skrev oppi her:
"Kira jobber veldig bra for godbiter, men jeg ser tydelig at jo mer jeg bruker godbiter, jo mindre interessert blir hun i lekbelønning"

Min hund blir nesten utelukkende forsterket på godbiter (stakkars tjukkebollefeita...). Betyr dette at hun kunne blitt mer interessert i lek hvis jeg begynte å kun forsterke med leke en periode? (Da mener jeg utelukkende bruke lek som belønning, altså)

Husker forresten Kathy fortalte på seminaret om hvordan man kan gjøre en forsterker mer attraktiv gjennom å "parre" den med en annen forsterker. F.eks at lek blir belønnet med mat. Hva tenker du om dette?

Hundbiten sa...

Intressant. Har själv en flat på drygt 8 månader, och jag tyckte nog att det tog rätt många månader innan hon lekte så som jag hade föreställt mig att det skulle vara att leka med henne. Men jag vet inte om det berodde på att hon är den hon är, eller om det hade mer att göra med att jag började TRÄNA lek med henne.

Mattokig har hon alltid varit, och jag började belöna t.ex. kamplek med godis. Tycker att jag på så sätt lyckats "öka värdet" på kampleken en hel del. Och nu tar hon kampleken som en kalasbelöning, några månader senare.

Men tänk om mitt tränande för att få upp kampleken i själva verket inte gjort ett dugg för hennes attitydförändring! Tänk om det bara var en mognadsfråga.... :/ Nä... det vill jag bara inte tro!

Tina sa...

Tack för bra tips. Igår testa jag det här med att faktiskt belöna mycket. Egentligen belöna jag snabba släppanden av bollen med att kasta den igen och det funkade bra. Har märkt det här att efter att ha belönat med boll så kan man inte byta belöningsform direkt efter, alltså inte varva. Testade istället som Maritha skrev, att göra en paus och då gick det bra.
Kurser har jag gått för Canis och har även anmält mig till klickerTRÄNARutbildningen :)
Igår fick jag ett kvitto på hur bollgalen min hund är. Han blev uppvaktad av en löptik påväg in i höglöpet och ignorerade henne totalt då jag hade en boll i handen.
Tina

Anonym sa...

Hei!
Lurer på en ting - utenom treningen, skal ikke hunden få leke med ball da? Min flat tispe har en kurv med leker (som et barn) der hun selv velger hva hun leker med. Det være seg bamser eller baller. Da synes jeg det er enklest å trene med godbiter, for hun gjør "alt" for en godbit. Skal vi trene ekstra, bruker jeg pølsebiter. Det er toppers.

Lone sa...

Det med at noen våkner seint for lek har jeg sett på to av mine hunder (aussier). Det var ikke før begge bikket ca ett år at leken virkelig tok av.

Hvor viktig og NYTTIG det er å ha en ballgal hund er vår eldste hund et godt eksempel på. Han er omplasseringshund og crossowerhund, med litt diverse redsler og usikkerhet på miljø. Han vil jage biler, stikke av når det smeller og hale seg frem i bånd til møtende hunder. Med ball i lomma og god trening sitter han på plass med stålkontakt når biler og hunder kommer forbi og når det skytes, leker han ekstremt konsentrert med ballen.