fredag, november 23, 2007

Syv hellige dyder i hundetrening

Har fått et par anmerkninger om at jeg som klikkertrener burde fokusere på hellige dyder i stedet for dødssynder, og det må jeg jo bare si meg helt enig i. Så for å kompensere for forrige blogg presenterer jeg her 7 hellige dyder i hundetrening.

1. Visdom
Les bøker, gå kurs, lær av treningskamerater - skaff deg variert praktisk erfaring! Jo mer du lærer, jo flere dører åpner seg til ting du ennå ikke vet...

2. Rettferdighet
"Å være rettferdig mot hunden" er et begrep som ofte (mis)brukes av tradisjonelle trenere. For en klikkertrener må vel "å være rettferdig mot hunden" oversettes med å lage fornuftige kriterier for hunden, kort sagt overholde 80%-regelen.

3. Mot
Jmf. 80%-regelen; du må fortsatt ha nok mot til å presse grensene og øke kriteriene (innenfor realistiske grenser). Det er en grunn til at det heter 80%-regelen og ikke 100%-regelen. Det er alt for lett å bli værende på det trygge, lave kriteriet - derfor trenger du mot!

4. Selvbeherskelse
Selvbeherskelse er den kanskje viktigste dyden for crossovertrenere. Du ma ha selvbeherskelse nok til å ikke "eksplodere" og la gammel straffeadferd komme tilbake når du blir frustrert. Du må også ha selvbeherskelse nok til å motstå fristelsen til å lokke eller mase på hunden når den ikke vil tilby riktig adferd (ikke dermed sagt at du skal vente passivt i 2 min - bare juster kriteriene dine!). For klikkertrenere som har kommet litt lenger kreves selvbeherskelse når du nøyaktig og tålmodig skal finpusse på adferder til de blir så perfekte som du vil ha dem - og motstå fristelsen til å "lure til" den ferdige øvelsen med en gang.

5. Tro
Ha tro på treningsmetoden din i stedet for å hoppe ukritisk fra det ene "gode rådet" til det andre. Ha tro på at kunnskap framkommet gjennom seriøs forskning er mer pålitelig enn "egne erfaringer og meninger".

6. Håp
Vel, her sliter jeg litt. De tre siste av de syv hellige dydene (tro, håp og kjærlighet) er dyder som ble lagt til med kristendommens inntog. Og håp passer nok bedre i religion enn i hundetrening. Jeg heller til at grundig planlegging er bedre enn håp - det reduserer ihvertfall behovet for å håpe til et nødvendig minimum. Håp er det man må klamre seg til når man ikke har kontroll over treningsopplegget. I lydighet har man som regel mulighet til å kontrollere de aller fleste av hundens forsterkningsbetingelser. Personer som trener gjeting, jakt og bruks er nok i større grad henvist til å håpe, selv med optimal planlegging av treningen...

7. Kjærlighet
Å være glad i hunden sin er en selvfølge, men dessverre ingen garanti for god trening. Derimot bør du elske å trene! Personlig synes jeg det er dypt fascinerende hvordan vi kan forandre adferd med matematisk forutsigbarhet gjennom å benytte læringsprinsippene. Det viktigste i forbindelse med denne dyden er imidlertid at HUNDEN har en grenseløs "kjærlighet" til forsterkerne vi kan tilby (spesielt mat og lek).

6 kommentarer:

Kjersti sa...

Veldig bra, denne lista skal jeg printe ut og henge på kjøleskapet som en flott reminder.

Tonje S sa...

I'm lovin' it! Den skal opp på kjøleskapet, ja! :)

Hører så mange (inkl meg selv) som referer til Lydighetstrening i Teori og Praksis som "Bibelen", de siste to blogginnleggene dine hører jo virkelig hjemme i en bok med en sånn tittel! ;)

Lone sa...

Klikk!

Eileen sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Eileen sa...

Hej Morten,
Du har fået en pris.
Du kan se prisen her: http://www.gyldenpels.dk/?p=225
eileen

Hundbiten sa...

I helgen har jag gått kurs för andra gången med Ann-Louise Ryrvik hos Canis - och jag måste säga att det är med ett leende på läpparna jag läser din lista. Varenda grej på den har jag påmints om under helgen, och det sammanfattar rätt bra varför jag över huvud taget valt klickerträningens väg :)