torsdag, november 15, 2007

TagTeach i praksis

Når man har barn i huset er det viktig at man alltid husker å lukke grinda til trappa. Dette er en adferd der det kreves 100% pålitelighet. Å glemme å lukke porten én gang kan være katastrofalt. Vel, som mange andre menn (har jeg hørt) er jeg slett ikke 100% pålitelig, og en dag for noen uker siden gikk det nesten veldig galt. Hundene er ofte nede i kjelleren når vi spiser middag, og når jeg etter middag skulle slippe dem opp igjen hadde jeg glemt å lukke grinda etter meg.

Plutselig hører jeg Cecilie rope i panikk fra inne i stua. Deretter hører jeg et brak og skjønner hva som har skjedd. Etter noen sekunders panikk ser vi heldigvis at alt har gått overraskende bra. Karoline var nok litt redd, men hadde ingen skrammer verken her eller der til tross for å ha falt ned fem trinn. Den mentale helsen til to stk. foreldre hadde derimot fått en verre trøkk. Og at jeg ikke var særlig populær etterpå er vel unødvendig å gå noe nærmere inn på (jo, dessverre - klikkertrenende koner bruker av og til straff de også... :-(

Man skulle vel tro at dette uhellet sammen med noen ikke fullt så vennlige ord fra fruen burde være nok til at dette ikke skjedde igjen. Men neste dag glemte jeg grinda nok en gang - heldigvis uten at noen barn snublet ned trappa, men naturlig nok fikk jeg igjen høre det fra sjefen for Heimevernet. Og dagen var ikke slutt - under en time senere greide jeg å glemme grinda IGJEN!

Ut fra dette kan vi trekke to slutninger.
1. Jeg er fullstendig forvirret og eier ikke konsentrasjon
2. Straff virker særdeles dårlig!

Ettersom ”forvirret” eller ”konsentrasjon” ikke hører hjemme i mitt treningsvokabular valgte jeg å legge mest vekt på den andre forklaringen. Det var viktig at jeg ikke glemte å lukke porten flere ganger, og jeg kunne rett og slett ikke ta sjansen på at straff (grov kjeft fra fruen + å se barnet sitt stupe ned 5 trinn) ville være nok til at jeg skulle lære.

Så da var det bare å ta saken i egne hender – her måtte det trenes! Først av alt: tenk! Når glemmer du å lukke grinda? Dette hadde jeg allerede funnet ut. De eneste gangene jeg glemmer å lukke grinda er når jeg slipper opp hundene fra kjelleren. Når jeg går gjennom grinda selv har jeg (så vidt jeg vet) ikke glemt å lukke den ennå. Men for alle de tre gangene jeg nettopp hadde glemt å lukke grinda var fellesnevneren at jeg hadde sluppet opp hundene.

Da visste jeg ihvertfall hvilken situasjon jeg måtte trene på. Og når ikke fruen kan forventes å trene inn lukke-grinda-adferden min med positiv forsterkning (noe jeg har full forståelse for) får jeg heller gjøre det selv. Klikkertrening for mennesker har fått et eget begrep – TagTeach. Prinsippene i TagTeach kan brukes både når du trener andre mennesker og når du skal trene deg selv. Jeg bestemte meg for å prøve:

OK, la oss dele opp adferden ("splitting vs lumping!”). Det første jeg må lære meg selv er å ikke slippe grinda når jeg slipper opp hundene. For hvis jeg først slipper taket i grinda, er det fort gjort at jeg forlater grinda uten å lukke den. Hvis jeg holder godt fast i grinda etter å ha åpnet den bør jeg ha større sikkerhetsmargin. Jeg formulerer tag-punktet i hodet:

”Tag-punktet er behold hånda på grinda mens hundene springer opp.”

Jeg sender hundene ned trappa og fokuserer på tag-punktet inni meg. Så åpner jeg grinda og hundene stormer opp. Og utrolig nok greier jeg å holde hånda på grinda (hallo, selv ikke jeg er så forvirret!). Jeg sender hundene ned trappa igjen og gjentar nøyaktig det samme to ganger til. Tredje gangen legger jeg merke til at jeg holder latterlig godt fast i grinda.

Da går vi over til neste tagpunkt:

”Tag-punktet er lukk grinda idet den siste hunderumpa har passert.”

Jeg slipper opp hundene og kjenner at jeg holder godt fast i grinda mens hundene passerer. Idet den tredje hunderumpa passerer gjennom grinda lukker jeg grinda fast og bestemt, omtrent slik jeg antar at Bruce Willis ville gjort det i Die Hard 5 (yippee-ki-yay, grinda!”). Jeg sender hundene ned trappa igjen og gjentar det samme to ganger til.

6 repetisjoner. 2 minutters innsats. Dette er nå 3 uker siden, og jeg har fortsatt ikke glemt å lukke grinda når jeg slipper opp hundene. Jeg har selvfølgelig ingen garanti for at jeg aldri vil glemme det igjen, men for hver gang jeg husker det blir sannsynligheten mindre og mindre for at jeg glemmer det igjen. Spesielt siden hver gang jeg lukker porten er det noen som sier ”yippee-ki-yay” inne i hodet mitt. Betingede forsterkere kan ta mange former...

Dagens tips til andre menn; Er det noe du ofte får kjeft for at du glemmer (slukke lyset, henge nøklene i nøkkelskapet osv osv)? Kjør 2 minutt egentrening, få adferden flytende og spar deg selv for mye dårlig kone-trening!

Og dagens tips til alle kvinner der ute: Vil du at mannen din virkelig skal huske noe – tren det inn med positiv forsterkning! Husk at menn husker det vi vil huske, ikke det vi må huske ... ☺

For mer informasjon om TagTeach, se www.tagteach.com

5 kommentarer:

Cecilie sa...

hahah jeg ler meg ihjel Morten! Kanskje jeg bør tipse Knut om blogen din, han kunne virkelig hatt nytte av å lese dette! Klem

Lone sa...

Haha, jeg fikk meg også en god latter her. Mulig mannen må få en kopi, altså. Veldig greit om ektefellen er selvtrenende.

Grethe sa...

Flink du er å bruke det du lærer i hverdagen. Syns du skal oversette det og sende det til Theresa! =D

kari anne sa...

Helt enig! Egentrening er virkelig nyttig! Jeg satt og trente meg selv til å følge med på den stipla linja i veien da jeg kjørte hjem fra tagteach seminaret, og da jeg var ute og kjørte langkjøring i kveld, hadde jeg ingen problemer med å sjekke midtlinja for å se når jeg kunne kjøre forbi. :-)

Det er utrolig effektivt inni hodet mitt når jeg begynner en setning med: "Fokuspunktet er: ..."

Tag til deg for at du tok tak i det! :-)

Åse Lange sa...

Utrolig herlig innlegg! Og noe så matnyttig, i et uendelig antall sammenhenger. Burde publiseres i alle landets aviser. Some day... ;o)