torsdag, desember 06, 2007

Når bringkobbelmeldingen ikke "henger sammen"

Når man lærer inn bringkobbelmelding på en runderingshund lønner det seg å gjøre det skikkelig. Hvis man slurver eller tar snarveier vil man ofte betale dyrt for det senere i treningen.

En ting er at slurv med meldingen lager problemer med selve meldingen. For hver gang hunden får sjansen til å spytte ut bittet for tidlig, krever det flere korrekte repetisjoner for å rette det opp. Men det er ikke det verste. Det som er verre er at problemer med meldingen kan ødelegge søket ditt. Jeg skal prøve å forklare hvorfor dette skjer og hvordan du kan unngå dette.

Hva forsterket søket?
Det er forsterkningen ute hos figuranten ved påvisning som skal opprettholde søksadferden. Noen hundeførere forsterker søket på andre måter - både med positiv og negativ forsterkning, men det går jeg ikke nærmere inn på her. Personlig vil jeg ihvertfall at det er lek eller godbiter hos figuranten som skal forsterke søket. Jeg belønner selvfølgelig også hunden på midtlinjen av og til, men det jeg da ønsker å forsterke er innkallingen, at hunden trekker framover og evt at hunden kommer inn fra blindslag uten å ta bringkobbelet - selve søket skal kun opprettholdes av lek med figuranten. Dette gir et mer utholdende og målrettet søk enn om hundefører selv forsøker å forsterke søket med ros eller annen beløning (eller ved å "presse" hunden til å søke)

I starten av søksinnlæringen kjører de fleste direkte belønning når hunden finner figuranten (bringkobbelmeldingen trener man separat og setter på senere). Hunden søker, finner figuranten og får forsterkningen md en gang - enket og greit! Halsmelding er også relativt ukomplisert på dette punktet. Men når man setter bringkobbelmeldingen inn i søket blir det litt mer komplisert. Når hunden finner figuranten får den ikke belønning med en gang, men må først plukke opp bittet, løpe tilbake til midtlinja, avlevere bittet, bli koblet på line og deretter påvise figuranten før forsterkning. Det går med andre ord forholdsvis lang tid fra hunden søker og finner fig, til selve forsterkningen. For at leken hos fig. fortsatt skal forsterke søket er det nå en forutsetning at hele meldingen "henger sammen" i én adferdskjede. Hvis det er "brudd" i kjeden vil det stort sett bare være påvisningen som blir forsterket - ikke søket. Hvis du legger merke til at hunden din søker bedre de gangene du kjører direkte belønning sammenlignet med når du runderer med full melding (løsbitt eller fastbitt) er det et klart tegn på at bringkobbelmeldingen din ikke er skikkelig kjedet.

Hvordan oppdage brudd i kjeden?
Det er nemlig stor forskjell på "en stabil adferdskjede" og på "en rekke adferder som tilfeldigvis følger etter hverandre" i rekkefølge. Det kan derfor være stor forskjell på bringkobbelmeldingen til to hunder, selv om det tilsynelatende ser ut til at begge to utfører bringkobbelmeldingen korrekt. Hvordan ser man egentlig om en bringkobbelmelding "henger sammen" eller ikke?

Det er hovedsaklig to typer "brudd" i meldingskjeden:

1. Når hunden gjør diverse feil i løpet av meldingen.
Noen av de vanligste eksemplene på slike feil er f.eks. at hunden ikke returnerer til føreren med melding, men i stedet blir stående ved fig og vente (på at fører skal rope) eller plager fig i stedet for å ta bittet. Eller at hunden spytter ut bittet før den kommer helt inn til fører, eller ihvertfall før hundefører har gitt beskjed om å slippe. Slike feil fører ofte til at eier begynner å "kamuflere" feilen med å hjelpe hunden, gi ekstra kommandoer for å få hunden til å holde fast, plukke opp bittet som den mistet osv. Slike feil skaper brudd i kjeden. De gjør at det går enda lenger tid fra funn til forsterkning og hunden blir hele tiden bedt om å gjøre ting den egentlig ikke kan. Det blir dermed liten eller ingen sammenheng mellom søket og leken med figuranten, som egentlig skulle opprettholde søket.

2. Meldingen virker tilsynelatende OK, men det er brudd i kjeden likevel...
Det er også eksempler på meldinger som tilsynelatende ser helt strøkne ut. Hunden returnerer med bittet og holder fast helt til eier sier "slipp". Men kjeden henger ikke nødvendigvis sammen av den grunn. Den vanligste grunnen til at slike meldinger ikke "henger sammen" er at hundefører ofte har belønnet midt inne i kjeden. Når hunden kommer inn med bittet har den under innlæringen ofte fått masse ros og evt en godbit eller annen belønning før den deretter blir bedt om å påvise. Resultatet av slik trening blir ofte at man ikke får én kjede, men to. Den første kjeden er søke - hente bitt - løpe tilbake og avlevere bitt. Den andre kjeden er selve påvisningen. Og det er kun den andre kjeden, selve påvisningen, som blir forsterket av leken med fig. Å få en ros eller godbit hos fører for å komme inn med bittet er riktignok forsterkning det også, men sjelden like bra som lek hos fig ville vært. Og høy kvalitet på forsterkningen er helt avgjørende i rundering.

En måte å kjenne igjen denne typen brudd i en tilsynelatende perfekt melding, er å se på hunden når den sitter og venter på å få signal om å påvise. Sitter hunden og kikker forventningsfullt på føreren, eller sitter den spent og venter på å få kommando om påvisning slik at den kan springe ut til fig og leke? Reagerer den nølende på påvisningskommandoen, eller reagerer den lynraskt på påvisningskommandoen?

I første tilfelle er det mest sannsynlig et brudd i kjeden. Hunden er "ferdig med jobben" når den kommen inn til fører med meldingen, og blir tilsynelatende "overrasket" når den i tillegg får beskjed om å påvise.

Hvis meldingen henger skikkelig sammen vil derimot hunden sitte klar med musklene spent og bare venter på å få signal om å påvise. Når den avleverer bittet og du kobler på påvisningsline ser du på hunden at den er på nippet til å tyvstarte på påvisningen (men forhåpentligvis er meldingen så godt innlært at den venter på påvisningssignalet likevel).

Og akkurat slik skal meldingen være! Når det er å få lov til å påvise som forsterker at hunden kommer inn og avleverer meldingen, har vi én sammenhengende kjede. Og leken hos figuranten som kommer helt til slutt i kjeden vil da effektivt forsterke hver minste lille del i kjeden - helt fra søk til lokalisering og påvisning. På slike hunder ser du også at de søker like bra når du kjører med melding som når du kjørte direkte belønning i starten av innlæringen - nettopp fordi søket fortsatt blir effektivt forsterket selv om det går lenger tid fra søk til forsterkning.

Hvis bringkobbelmeldingen derimot ikke er en stabil adferdskjede, er det kun selve påvisningen (og evt det som skjer rett før påvisningen) som vi bli forsterket av leken hos fig - ikke selve søket. Resultatet blir følgelig at søket etterhvert kan bli dårligere og dårligere ettersom det ikke blir forsterket godt nok. Kanskje merker du ikke dette særlig godt så lenge du kjører forholdsvis korte økter, men på lengre økter vil svakheten vise seg mer og mer tydelig. For en runderingshund som skal jobbe lenge er dette veldig ødeleggende og det vil gjøre at du på langt nær får utnyttet hundens potensiale.

Hvordan få en melding som "henger sammen"?
Svaret er enkelt: Sørg for at du har en strøken apportering (så du unngår brudd pga av diverse feil), og deretter baklengskjeder du meldingen! (Eller å gå over til halsmelding hvis meldingen din ikke lar seg redde!) Når bringkobbelmeldingen er perfekt skal hunden ta bittet tett inntil fig, returnere raskt, holde fast bittet helt til eier gir beskjed om å slippe. Og når eier kobler på påvisningslina ser du på hunden at den sitrer i hele kroppen etter å få lov til å påvise - for det er å få lov til å påvise som forsterker å komme inn med bittet! (ikke godbit eller ros fra fører).

Hvordan du baklengskjeder meldingen finner du nærmere beskrevet i denne artikkelen. Artikkelen er noen år gammel og jeg har forandret på noen av trinnene idag, men den forklarer ihvertfall hovedprinsippene for baklengskjeding av meldingen greit nok. Legg gjerne til noen ekstra steg på egen hånd om nødvendig. Lykke til med meldingstreningen! :-)

1 kommentar:

Aud V sa...

hunden min og eg har har ikkje kome til å bruke bringkobbelet enno. Han er flink på flying, trener lausbitt som ei øving utanom. Og så ser eg på andre som driv med rundering og liker ikkje alt. Eg vil så gjerne beholde den farten villdyret mitt har når han driv med flying. Men så vil eg jo vidare òg. Eg har funne artikkelen dykkar om flying, men korleis går eg frå flying og over til å øve inn det å stoppe hjå meg, melde og gå ut igjen. Du har ikkje skrive om det òg? Eller har du andre tips?