fredag, desember 07, 2007

Stimuluskontroll på Karoline (1 år)

Folk som sier at læring hos barn ikke har mye til felles med læring hos hunder, vet sannsynligvis ikke så mye om hundetrening (og kanskje ikke altfor mye om barneoppdragelse heller for alt jeg vet).

Her en kveld hadde jeg ihvertfall en morsom "treningsøkt" med Karoline (12 mnd). Hun har akkurat lært å si "BØ!" Dette har foreldrene forsterket entusiastisk ved å hyle høyt og springe og gjemme seg, noe hun synes er ustyrtelig morsomt. Når vi sprang bak sofaen og gjemte oss, fortsatte hun å si "bø, bø, bø, bø.....". Adferden var med andre ord flytende så det holdt, men stimuluskontroll var det derimot dårlig med.

Stimuluskontroll er meget sentralt i verbal adferd (og selvfølgelig all annen mennesklig adferd). Det er ikke nok å si ordene - man må også lære at å si visse ord bare forsterkes i visse situasjoner (som regel avhengig av hva andre personer sier eller gjør). For å få en funksjonell "skremme-adferd" må dermed Karoline til å begynne med lære blandt annet at man bare skal si "bø!" til personer som er her (og ikke de som allerede gjemmer seg bak sofaen), og hun må lære at å si "bø!" bare virker når det går en viss tid mellom hver repetisjon. (Litt senere vil hun forhåpentligvis også lære å ikke skremme folk med dårlig hjerte eller som bærer serveringsfat osv, men det får vi ta om noen år.)

Når vi skal få en adferd under stimuluskontroll hos en hund følger vi vanligvis følgende trinn:
1. Form fram adferden uten signal (til den er flytende)
2. Gi signalet samtidig som hunden utføre adferden (frivillig)
3. Flytt signalet litt fram i tid - gi signalet like før du ser at hunden skal til å utføre adferden (frivillig)
4. Forsterk adferden kun når du har gitt signalet først.
5. Gi andre signal og ikke forsterk hvis adferden utføres - (gi deretter riktig signal og forsterk hvis adferden utføres)

Og ettersom Karoline også har ryggrad kan vi gjøre det på sammen måte med henne:

1. Form fra en flytende "bø-adferd". Dette hadde vi allerede gjort. Karoline sa bø, bø, bø, bø med stor entusiasme.

2 og 3. Signalet (at mor eller far står foran henne) var nødvendigvis allerede lagt på fra starten av treningen

4. Den nevnte kvelden var det på tide å kjøre trinn 4. Når vi begynte leken kjørte jeg følgende "regler": For at jeg skulle springe å gjemme meg når hun sa bø, måtte jeg først ha kommet fram fra sofaen og stilt meg opp på gulvet foran henne. Og hvis hun fortsatte å si bø flere ganger etter at jeg hadde gjemt meg bak sofaen, telte jeg til 10 etter siste bø! før jeg kom fram igjen.

Etter ca. 2 min med trening var alle "bø!" mens jeg var bak sofaen ekstingvert. I stedet ble jeg møtt av et desto større BØØ! hver gang jeg kom fram fra sofaen igjen. Stimuluskontroll!! :-)

PS: Til sjokkerte anti-behaviorister som skulle være så uheldige å lese dette: Det dreier seg IKKE om "å behandle barn som hunder". Det er derimot interessant (for adferdsnerder) å se hvordan de samme læringsprinsippene virker på alle dyr (inkl. arten menneske). Man kan se utrolig mye interessant shaping i praksis med barn hvis man følger med litt.

8 kommentarer:

Simen sa...

Wow, for et kick! Når jeg får barn, skal jeg så absolutt ta i bruk klikkertrenings prinsippene.

.. I mellomtiden skulle jeg ønske dere var mine foreldre. :P

Morten Egtvedt sa...

Hehe...vær forsiktig med hva du ønsker deg :-)

Jeg har forresten mine mistanker om at dette med stimuluskontroll ikke blir like enkelt om 12-13 års tid...

Patrik sa...

Bra. Skriv mycket mer om det här.

Maria Y sa...

Märkligt nog får även barn utan klickerföräldrar stimuluskontroll på Bu! vart efter som.

Å tänk att Karoline, 1 år och helt utan formell tränarutbildning, så perfekt lyckats shapa fram och lägga stimuluskontroll på föräldrarnas "spring bakom soffan"-beteende!
Undrar vad mer hon lyckats lära mor och far???

Tora og Twist sa...

Gleder meg til å se hvilke triks Karoline kan neste år :) Hun var jo bare ett sjarmtroll av de store i høst :)

Tora

Dina sa...

Tja, man ser jo tydeligt hvilken belønningskvalitet hun har i sit smil...og med tilhørende lyd bliver det ikke ringere. Hun kommer til at drive det langt med jer to ;-)
Knus til hende fra Dina

Margrete sa...

Denne klarer jeg ikke å la ligge Morten :D Herlig lille Karoline er! Men nå har det seg slik at du (pekefinger) har sagt at vi skal oppfordre til eget initiativ og ikke begrense det. Er du heeeeeelt sikker på at Karoline har godt av det i tenårene? Hun vil bli en dyktig pappa og mamma trener om dere fortsetter slik.

Når det er sagt så blir jeg litt overrasket over at noen kan reagere slik på ett slikt lite forsøk. Dere har det jo gøy med barnet, og ville hun blitt frustrert så er jeg sikker på at dere hadde brutt leken. Jeg har en sønn med ADD (attention deficit disorder), jeg har brukt MYE av det jeg har lært via klikkertrening i "treningen" av han og hans konsentrasjon og impulskontroll. Jeg er også en mare på skolen i og med at jeg forlanger at spess.ped bruker det samme på han :p Også jeg da, som er bare en skarve husmor med en dilla (er steinerlærer)

Lykke til med oppdragelsen fra Karoline, det kan dere trenge :D

Anonym sa...

Kul side! Liker så absolutt vinklingen din - det er på høy tid at atferdsanalysen kommer klarer frem i lyset - ikke bare som "hundeoppdragelse" - men faktisk som generelle læringsbetingelser for alle levende vesner.

En kamerat av meg sa: "Det er kult med klikkertrening, men mange er jo helt fanatiske, driver og klikker på unga sine og sånn!" - noe som ikke kan tolkes som annet enn et utsagn i uvitenhet! Så jeg omfavner innlegg som ditt med åpne armer!

Hilsen en annen atferds-nerd, som for det meste "klikker" på mennesker ;)