fredag, januar 25, 2008

Hva slags klikkertrener er du?

Jeg kjenner endel klikkertrenere etterhvert. Det er ganske interessant å se hvordan det har utviklet seg forskjellige stilarter blant klikkertrenerne der ute. Jeg snakker da ikke om den gamle debatten med lokking eller ikke lokking (trenere som kjører mye lokking i treningen driver ikke med klikkertrening, så det blir en helt annen diskusjon). Selv blant trenere som holder seg innenfor "klikkertreningsdefinisjonen" vi bruker i Klikkertrening for din hund finnes det store variasjoner.

I den ene enden av spekteret finner vi "kontroll-klikkeren". I den andre enden finner vi "fri-klikkeren". Hva er det som skiller disse to stilartene innen klikkertrening?

Hvor mye stimuluskontroll?

Kontrollklikkeren: Introduserer stimuluskontroll forholdsvis tidlig i treningen, og går ikke så veldig ofte tilbake til å kjøre frivillig adferd når signalet først er innlært. Kjører også ofte utstrakt bruk av fri-signal i treningen og er nøye med at hunden ikke får bryte posisjonen uten fri-kommando (eller klikk). Kontroll-klikkeren er også veldig nøye med å ha regler for når hunden skal tilby de forskjellige frivillige adferdene.

Fri-klikkeren: Elsker å forsterke at hunden tilbyr adferd frivillig. Lærer inn signaler nesten motvillig og bare når det er absolutt påkrevd. Går ofte tilbake til å forsterke frivillige adferder etter at signalet er innlært. Er ikke nødvendigvis så nøye med å ha regler for frivillige adferder. Hvis hunden tilbyr noe moro benytter han sjansen til å fange adferden.

Hvor mye strategisk belønningsplassering?>

Kontrollklikkeren: Har alltid en plan med hvordan han serverer forsterkeren og legger like stor vekt på dette som å klikke presist. Kjører veldig ofte retningsforventning eller belønning i posisjon etter klikket.

Fri-klikkeren Er mer opptatt av å klikke presist. Hvis han kjører strategisk belønningsplassering er det som oftest for å få hunden raskt i posisjon til neste repetisjon. Kjører lite retningsforventning eller belønning i posisjon så lenge det ikke er nødvendig.

Hvor mye bruk av feil-signal?

Kontrollklikkeren: Har en plan for bruk av feil-signal i de fleste situasjoner. Kjører gjerne både muntlig og kroppslig feil-signal. Stoler ikke på at uteblitt klikk er nok.

Fri-klikkeren: Vil aldri bruke et muntlig feil-signal, men kan av og til signalisere uteblivelse av forsterker med kroppen. Er mer opptatt av at uteblitt klikk skal gi informasjon til hunden.

Smale eller vide kriterier?

Kontrollklikkeren:Har store problemer med å klikke for repetisjoner som ikke er tilnærmet perfekte, feiler da heller hunden og den må prøve igjen. Vil heller kjøre under 80%-regelen enn å klikke halvgode repetisjoner.

Fri-klikkeren Har større slingringsmonn på hva som kan klikkes for. Har ikke nødvendigvis lavere målsetninger enn konroll-klikkeren, men stoler på at han kan shape adferden gradvis mer perfekt etterhvert. Er nøye med å overholde 80%-regelen. Som regel blir det nærmere 95%-regelen...

Hvor mye bruk av time-out / negativ straff?

Kontrollklikkeren: Er opptatt av at det skal koste å gjøre feil. Kjører gjerne time-out ved uoppmerksomhet eller andre feil.

Fri-klikkeren: Kjører svært sjelden negativ straff. Baserer seg på å forsterke rett adferd + uteblitt klikk ved feil.

Hvor "fri" er hunden under treningen?

Kontrollklikkeren: Har full kontroll over hunden til enhver tid. Hunden er kun "fri" så lenge den har fullt fokus og tilbyr adferder, ellers er den under kommando, i buret eller i bånd. Lar aldri hunden "ta en runde" under trening for så å komme frivillig tilbake (kjører heller time-out idet samme hunden mister fokus). Ved shaping tilrettelegges miljøet alltid maksimalt slik at det er svært enkelt for hunden å tilby riktig adferd.

Fri-klikkeren Hunden er veldig fri under treningen. Legger vekt på at hunden hele tiden skal delta frivillig i treningen og fokuserer på å forsterke ofte nok til at den vil fortsette å spille. Hvis hunden mister oppmerksomheten sier trener ingenting, venter til hunden kommer frivillig tilbake og forsterker dette. Tilrettelegger miljøet bare hvis det er nødvendig for å få fram adferden.

Nå, hva tror du? Er du en kontroll-klikker eller en fri-klikker? Uansett kan jeg berolige med at ingen av delene er "bedre" enn den andre. Det finnes gode og mindre gode trenere innen begge stil-arter. Hvilken stilart man kjører sier i utgangspunktet ingenting om hvor bra man trener (eller hvor MYE man trener - det er som kjent like viktig for å oppnå resultater!).

De beste klikkertrenerne jeg kjenner har nok av natur mer til felles med fri-klikkeren enn med kontroll-klikkeren, men er i tillegg flinke til å benytte "kontrollteknikker" i begrenset omfang der det kan effektivisere treningen - uten at det går på bekostning av hundens frivillighet.

Hvilken stilart man ender på har nok mye å gjøre med tidligere erfaring. Den typiske "kontrollklikkeren" er en ekvipasje som tidligere har trent mye lydighet på tradisjonelt vis (gjerne på høyere nivå) og senere har begynt med klikkertrening (de kan ha litt vondt for å overlate for mye av kontrollen til hunden...). I tillegg er det også veldig avgjørende hvor man har lært å klikkertrene. Man overtar jo gjerne mange av de samme faktene som sine læremestre - på godt og vondt.

Moralen må vel bli noe sånt som at det er greit å være oppmerksom på hvilken stil man har, plukke det beste fra begge stiler - og passe på at man ikke blir for ekstrem i noen retning.

12 kommentarer:

Marita_H_E sa...

He,he, jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner meg igjen både som fri-klikker og kontroll-klikker.

Jeg som har flere hunder har fakstisk oppdaget at jeg trener ganske ulikt med ulike hunder, og at jeg fort endrer meg etter hunden jeg trener i øyeblikket og situasjoen vi er i...om det er lurt eller dumt har jeg ingen svar på, men det var gøy å se på trykk noe jeg har tenkt på en stund.

Synes artikkel din i forrige Canis om kontroll var veldig bra, og begynte å tenke på hvor lett det er å gå i fellen ved å fokusere på hva man kan "neg.straffe/unngå" istedet for å fokusere på positiv forsterkning.
Jeg lærte tidlig som hundetrener at forsterkern måtte være bra nok til at hunden valgte meg fremover andre ting, så jeg ble veldig fokusert på å jobbe med belønninger. Jeg levde etter regelen "slipp hunden fri på trening og se hva den velger"...noe som forsåvidt gjorde at jeg ble flink til å belønne hundene mine, men som av og til gjorde treningen unødvendig vanskelig.

Ettersom årene har gått har jeg merket mer av "kontrollklikkere/ruff lovere" i miljøet, og jeg har sett at det kan være effektivt i mange settinger å begrense muligheter og valg, så lenge det ikke tar fokuset bort fra selve forsterkeren.
Kompenseringsteorien funker vel her som på alt annet, jo bedre man er på den ene, desto mer kommer man unna med slurv på det andre...;)

Lurer også på om du så NRK 1 i går (Grosvold) ang. FLYT? Spennende tema. Er det samme utgangspunket som for bruken av ordet vi i hundemiljøer snakker om, eller er det flere teorier i ulike miljøer??

mvh Marita og trollene fra Tromsø

Morten Egtvedt sa...

Hei Marita!

Takk for kommentaren. Ja, jeg hadde faktisk på TV´en i går kveld, men fulgte ikke riktig med (satt og jobbet på PC´en). Men så hørte jeg plutselig ordet "flyt" og da våknet jeg... :-)

Hun brukte nok ordet flyt på en litt annen måte enn vi gjør. På Grosvold snakket de mer om "å være i flytsonen". Når man "er i flytsonen" involverer det sannsynligvis mange automatiserte adferder, men det er nok snakk om to forskjellige teoretiske rammeverk. Tror ikke hun var adferdsanalytiker, for å si det sånn. Men det var faktisk et interessant tema å høre på.

Trine sa...

Hei!
Interessant blogg du har :-)
Mitt inntrykk er at i hundeaktiviteter der man ofte bruker andre belønninger enn ting som eier kan ha i lomma, som f.eks jakt, har man behov for mer kontroll for å lykkes nettopp fordi man ikke alltid kontrollerer forsterkerne.

Ang flyt, så fulgte jeg ikke så nøye med på Grosvold, men tror at hun snakket om flyt som i flytsonemodellen. Den er jo gjort kjent gjennom Nils Arne Eggen (http://www.tronderfotball.no/faglig_detalj_utskrvennlig.asp?ID=79 ), men opphavsmann er opprinnelig Mihály Csíkszentmihályi (Flow – the Psychology of Optimal Experience). Den handler blant annet om at man må ha en balanse mellom utfordringer og ferdigheter for å utvikle seg. Jo bedre ferdigheter man får jo mer utfordringer trenger man. Dette kan også relateres til hundetrening, kanskej kan det sammenlignes med 80% regelen og fornuftig kriteriesetting?

Kari-Anne&Heidi sa...

Enig med deg Trine! Man kan ikke tillate seg å la hunden operere fritt i sånne situasjoner. Til det er selvbelønningen altfor sterk. Når jeg jobber min hund sin jaktlyst, så er jeg kontrollfreak på min hals ;o)Det samme gjelder utagering mot andre hunder. Der tilrettelegger jeg situasjonen og gir få valgmuligheter.
Men ellers kjenner jeg meg best igjen i fri-klikkerstilen ;o) Elsker frishaping, og unngår å bruke target så langt råd er (target er for pyser;o).
Apropos Mortens artikkel om Kontroll(den var knallbra!): Når vi trener agility (uten andre hunder tilstede) gir jeg relativt frie tøyler og lar hunden få finne ut selv hva som lønner seg. Meget fornøyd kan jeg observere at hun velger å holde kontakt og jobbe med meg fremfor å snuse på tepper eller ta hindre på egenhånd. Skulle hun mot formodning likevel gjøre det, er det ingen krise. Ser jeg at det er noe som frister for mye er dette veldig enkelt å justere med TKFF :o) Hvis jeg bruker time-out i sånne situasjoner, er det ikke for å straffe, men snarere fordi jeg tolker hunden dithen at hun er klar for en pause.

Oban sa...

Artig innlegg. Ikke første gang en slik tanke har slått meg :-)

Maria Y sa...

Haha - bekänner mig raskt som mer fri-klickare trots min bakgrund inom traditionell hundträning som tävlingsförare på elitnivå!
Finns säkert nån bra psykodynamisk förklaringsgrund till det :-)

Morten Egtvedt sa...

Hehe...det er du som er psykologen, Maria :-)

Anna Larsson sa...

Visst kan man gerenralisera (och provocera) för att skapa debatt, men det känns mer och mer som att när klickerträning diskuteras är det viktigare att utkristallisera vad som är "rätt", "sannast" "finast" träning än att sporra varandra vidare i utvecklingen och ibland undrar jag vad som hände med honnörsorden "trevligt" och "roligt" i hundträningen? Det blir så lätt att skapa en känsla av "vi" och "dem". Behöver vi mer sådant i hundvärlden?

Blev jag mer sporrad att träna hund eller gladare av att läsa inlägget? Nej, tyvärr. Man brukar säga att man aldrig kommer ifrån att man ser världen genom sina egna glasögon. Om syftet var att visa upp de bägge sidornas ”extremvarianter” så måste jag säga att det var tämligen ojämnt i hur mycket extrema överdrifter de olika varianterna fick utstå... för mig var det i alla fall svårt att inte tolka in ”rätt” och ”fel” i texten oavsett en liten rad mot slutet om att ingen variant är bättre än den andra…

Nej, Morten, det här skapade i alla fall ingen vi-känsla hos mig!

Jag tycker snarare att det behöver vara mycket mera högt i tak när hundträning diskuteras och jag tror också att vi snarare behöver fler extrema tränare, inte färre! Jag hoppas på fler folk som vågar gå utanför det vi redan vet & kan och genom att stretcha gränserna kan komma upp med nya idéer och uppslag till oss andra mera ”main-stream”-tränare! Inte är det den, som redan tränar på samma sätt som jag själv och bara håller sig till vad som står i boken som jag kan lära mig något nytt av… Vad man sedan väljer att införa i sin egen träning är en annan sak, men om fler vågade ta ut svängarna mer (oavsett i vilken riktning) om så bara för att kunna konstatera att ”ok, jag satte mig in i det, prova det, lärde mig det och valde sedan medvetet bort det” så tror jag allas vår utveckling skulle bli större.

Morten Egtvedt sa...

Hei Anna!

Trist at du oppfattet innlegget slik. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg personlig foretrekker "fri-stilen" og det må jeg få lov til. Jeg synes imidlertid jeg er tydelig på at det ikke er stilen men den praktiske utførelsen som avgjør om treningen er "bra" eller ikke.

Jeg tror vi har kommet forbi det punktet der vi bare diskuterer "klikkertrening eller tradisjonell trening" og det blir i framtiden viktigere å i stedet diskutere detaljer innen klikkertreningen for å utvikle metoden videre. I den sammenheng tenkte jeg at et innlegg som setter de forskjellige klikker-stilene veldig på spissen kunne være et utgangspunkt.

Men jeg er jo ikke like heldig med alt jeg skriver... :-)

Lone sa...

Mye sant i det Anna Larsson skriver. Du har et godt poeng der, synes jeg. Morten har så klart lov til å være tilhenger av en metode og når man får konkurrenter på markedet er det jo fint å kunne forsvare det man selv synes er best.

Ellers er jeg enig i at det er bra å diskutere ulike retninger innenfor klikkertrening slik at vi utvikler oss videre. Jeg synes imidlertid vi skal være forsiktige med å lage grupperinger og motsetninger, som det fort blir når man brenner for noe og andre brenner for noe annet.

Oban sa...

Synes det er bra at vi ser at det finnes ulike måter å klikkertrene på! Har av og til folk på kurs som har sagt "oi jeg tenker vist helt feil jeg", -nettopp fordi de tenker andeledes enn meg! Men det trenger ikke å være at de tenker feil, eller ikke klikkertrener fordi de tenker andeledes enn meg....

Føler på ingen måte at morten her sier at det er en rett og en gal måte å trene på. Jeg trakk nå på smilebåndet når jeg leste innlegget, og tenkte at "ja, vi er forskjellige", og at vi trener forskjellige i ulike situasjoner og kanskje også med ulike hunder...

Kari-Anne&Heidi sa...

Er det ikke et poeng at de aller fleste av oss tross alt kjenner seg litt igjen i begge stilarter? ;o)
Morten har bare beskrevet to (teoretiske?) ytterligheter innenfor en gruppe hundetrenere som benytter en felles verktøykasse i sin hundetrening. At vi legger ulik vekt på de ulike verktøy er jo bare interessant. Så kan vi ihvertfall konkludere med at klikkerfolket slettes ikke er en så ensartet gruppe som enkelte later til å tro :o)