mandag, februar 11, 2008

ClickerExpo i Los Angeles

Har akkurat kommet hjem fra ClickerExpo i Los Angeles der Cecilie og jeg holdt fire presentasjoner om lydighetstrening. Vi var veldig spente på hvordan amerikanerne ville reagere på måten vi klikkertrener på, men vi fikk bare hyggelige tilbakemeldinger. Det var spesielt noen ting som var veldig nytt for amerikanerne:

1. At vi ikke bruker lokking i innlæringen

2. At vi legger ekstrem vekt på å få flyt på (de frivillige) grunnferdighetene

3. At vi venter lenger enn de normalt gjør med å sette signal på adferdene, og selv etter at signalet er lært inn fortsetter vi å forsterke frivillig adferd for å beholde "kreativiteten" hos hunden.

4. Baklengskjeding (nesten ingen bruker dette i praksis i særlig grad, selv om de fleste har lest om konseptet og kjenner til litt av teorien).

Deltagerne så ut til å tenne skikkelig på baklengskjedingen da de fikk prøve det i praksis på den praktiske leksjonen vi kjørte. Deltagerne fikk først prøve å lage noen adferdskjeder med "tobente hunder". Det er etter vår erfaring lettere å lære hovedprinsippene når man ikke trenger å konsentrere seg om hunden samtidig. En annen fordel er at alle også fikk føle hvordan det var å "bli kjedet" selv. De kjenner hvordan det er å være forberedt på hva det neste leddet i kjeden er. De kjenner hvordan de får lyst til å tyvstarte på det neste leddet for å komme fortere til slutten av kjeden osv. Dette er svært nyttig kunnskap når man skal trene hunden etterpå.

Konseptet med å veksle mellom stimuluskontroll og frivillig adferd er mer kontroversielt, og vi fikk mange spørsmål om dette. Flere av de andre lærerne i ClickerExpo-fakultetet fulgte også denne forelesningen fra bakerste benk, og Jesús Rosales-Ruiz fortalte oss etterpå at han hadde stusset fælt når vi begynte å snakke om dette. Men når vi forklarte om "Windows-prinsippet" falt ting på plass. Ken Ramirez sa at når han bare tenkte seg om, kom han på at de gjorde faktisk akkurat det samme når de trente delfiner også. De forsterket veldig ofte frivillige adferder på trening, men når det var show visste delfinene likevel at de skulle vente på signalene. Men vi var de første han hadde hørt om som praktiserte dette i hundetrening. Forhåpentligvis forstod de fleste deltagerne hvorfor vi velger å trene på denne måten.

Vi fikk også med oss noen av de andre foreleserne. Kathy Sdao var som vanlig en fornøyelse å høre på. Virginia Broitman hadde en veldig god leksjon om targeting (og er forøvrig en drivende god foreleser). Jennifer og Steve White var også et veldig hyggelig nytt bekjentskap. Vi fikk med oss en veldig morsom praktisk leksjon de holdt om apportering av pølser. Dette høres forsåvidt trivielt ut, men leksjonen var bygget opp på en slik måte at deltakerne i tillegg til å lære hunden å apportere pølser også fikk meget god trening i å kartlegge hundens ferdighetsnivå på de forskjellige delene en apportering består av - noe som er svært nyttig også i andre øvelser. Steve og Jennifer skal vi absolutt prøve å få til Norge om ikke alt for lenge.

Helgens høydepunkt tror jeg imidlertid at Ken Ramirez stod for. Den mannen er, i tillegg til å være en av svært få trenere som når Bob Bailey til langt opp på magen når det gjelder praktisk trenererfaring, også et komisk talent av de sjeldne. På avslutningen av hele seminaret skulle han egentlig bare opp på scenen i 2 minutter for å vise et kort filmklipp av en fantastisk film om delfintrening (et eksempel på veldig avansert mikroshaping). Imidlertid var det tekniske problemer med filmframviseren, og dermed måtte han hale ut tiden med å snakke om filmen mens teknikerne jobbet med problemet. Og den mannen kan snakke... Jeg har sjelden ledd så mye på 10 minutter før. Og da han etter 10 minutter ikke greide å hale ut tiden lenger toppet han det hele med å spore av og fortelle hvordan han ved hjelp av TagTeach lærte å sjonglere på bare 30 minutter. Og dermed brølte selvfølgelig hele salen på 300 personer at han måtte vise det. Folk var ikke sene med å finne fram tennisballer fra lommene, og Ken imponerte med perfekt sjonglering! For en stemning...

Hvis du kommer til seminaret i Oslo 31. mai til 1. juni eller Stockholm 7.-8. juni får du sannsynligvis se filmen du også (og kanskje greier vi å overtale Ken til å sjonglere også :-).

Utrolig hva man kan lære med TagTeach på 30 minutter...


Ken Ramirez instruerer i innlæring av "modifier cues".


Karen Pryor ga smakebiter fra sin nye bok "Reaching the Animal Mind" som blir utgitt i USA neste år.


Cecilie har som vanlig full kontroll på tilhørerne.




Cecilie demonstrerer innlæring av bakpartskontroll (har man ikke med seg bikkja får man bruke det man har).


Lærerne i ClickerExpo fakultetet sammen på scenen under avslutningen.


Tradisjonen tro gikk det livlig for seg på avslutningsmiddagen etter seminaret. Her må Jesús Rosales-Ruiz bite i gresset ovenfor Michele Pouliot

3 kommentarer:

Lone sa...

Stilig! Hadde du tenkt du skulle stå der da du for ti år siden satt i en liten leilighet på Slettaelva? :) Det er gründeren sin, det.

Kari-Anne&Heidi sa...

Ååå...så stas å få møte så mye spennende folk!

Vi ser frem til masse inspirerende stoff i neste nummer av Canis nå altså ;o)

Kari Anne sa...

Jeg gleder meg så sinnsykt til seminaret i mai/juni! Tiden går utrolig langsomt, altså!!

Høres ut som en drøm å være på Clicker Expo, og jeg skjønner godt amerikanerne som synes ting høres rart ut. Jeg og amerikanerne er tydeligvis på samme nivå der.