tirsdag, april 29, 2008

80%-regelen

Fanny Gott skrev (som vanlig) en interessant blogg for noen dager siden. Temaet er hvordan 80%-regelen skal tolkes. Du kan lese den her før du fortsetter. Nedenfor kan du lese mine kommentarer til bloggen.

Veldig fint å få en oppklaring fra sjefen sjøl :-) Dette er en veldig viktig diskusjon for alle klikkertrenere, så det er supert at det blir tatt opp.

Jeg er heller ikke redd for å ligge under 80% i en kort periode om det er nødvendig for å komme framover. Både når man har satt seg fast på et kriterie, og blant annet når man baklengskjeder, er det ofte nødvendig å ligge ned mot 50% i en kortere periode.

MEN jeg vil også tillate meg å være uenig med endel av det som skrives i bloggen. Når Bob snakker skal man definitivt lytte, men min (begrensede) erfaring tilsier ihvertfall følgende når det gjelder kriterier:

1. Jeg anser det ikke på noen måte å være "feil" å ligge på 90% eller bedre. Når jeg tenker tilbake på siste ukes trening med Kira ligger jeg stort sett på 95-100% konstant.

2. Og det er INGEN motsetning mellom å ligge så høyt, og det å øke kriteriene raskt - det kan jeg fortsatt gjøre. Faktisk vil jeg påstå at man kan øke kriteriene raskere hvis man greier å ligge over 80% jevnt (at noen klikkertrenere likevel ikke øker kriteriene fort nok, er en annen sak...)

3. "Planlagte feil" er etter min mening ingen nødvendighet i klikkertrening. Feil skjer - man greier aldri å ligge på 100% konstant uansett. Jeg er ikke bekymret for dyktige trenere som Fanny, men personlig ville jeg vært svært forsiktig med å anbefale å rote med lav suksessprosent eller planlagte feil for "normale" klikkertrenere (og normale hunder) som en del av den ”vanlige” treningen (unntaket er som sagt om dette er en forutsetning for å komme seg framover når treneren har satt seg fast på et kriterie.) Men dette er min preferanse - det finnes flere veier til målet, og ingenting er ”feil” så lenge man faktisk har framgang (og framgangen er varig).

4. Jeg er også uenig i at høy suksessprosent nødvendigvis gjør at hundene takler feil dårligere. Dette har jeg ihvertfall aldri opplevd på verken mine eller Cecilie sine egne hunder. Jeg synes de takler feil utmerket (kanskje fordi de "vet" at neste gang blir det nesten alltid riktig). At noen hunder ikke tåler å gjøre feil så godt kan derimot skyldes flere andre faktorer:

a) Det kan skyldes at treneren generelt ligger på et for høyt kriterie under treningen (de færreste hunder takler å ligge under 80% i lange perioder uten at det får konsekvenser). Hunden har da ofte erfart at etter en feil kommer ofte en til...

b) Det kan skyldes ting som dårlig forsterkningskvalitet - det er rett og slett ikke verd bryet å anstrenge seg nok til å greie flere reps på rad hvis noe går feil.

c) det kan skyldes at hunden ennå ikke er vant til å jobbe over lengre tid mellom hver forsterkning (eller at man tidligere har strukket hunden for fort). Å jobbe over lenger tid bør hunden definitivt lære uten mye feil - man bør ihvertfall ikke legge inn planlagte feil i den hensikt å "strekke" hunden.

d) det kan skyldes hundens læringshistorie - spesielt crossoverhunder er kjent for å takle feil dårlig (de tror ofte at himmelen ramler ned når de gjør feil)

e) det kan skyldes måten hundefører oppfører på seg når hunden gjør feil - overdreven bruk av timeouts, eller at føreren (ubevisst) oppfører seg truende kan definitivt gi en hund som ikke takler feil.

f) det kan være at hunden har "trent" treneren til å hjelpe seg når den gjør feil (hunden venter da passivt på hjelp eller at eier skal senke kriteriene etter en feil, og det kan se ut som den har "klappet sammen" av den grunn)

g) og sist men ikke minst - etter min erfaring korrelerer et behov for å ofte jobbe på lav suksessprosent svært ofte med "lumping". Sannsynligvis kan du ved å splitte adferden bedre (eller trene andre grunnlagsferdigheter først) gjøre det enklere for hunden å få høy suksess.

5. Det er vanskelig å lage en generell regel på hva som er "riktig" suksessprosent og i hvilket tempo man skal øke kriteriene. Dette avhenger både av hund og adferd som trenes. Når man shaper formen på en adferd som f.eks. å holde fast apporten, bør man være meget forsiktig med å bli for lenge på hvert kriterie (fort gjort å sette seg fast på å holde fast apporten i 0,3 sek, og deretter ikke komme lenger). Men på andre adferder er det slett ikke like farlig å bli relativt lenge på et tidlig kriterie og etablere meget bra flyt (med høy suksessprosent) på adferden før man øker kriteriene. Personlig liker jeg f.eks. å kjøre grunnferdighetstrening LENGE hjemme i stua. Der gjentar jeg adferdene flere hundre ganger (med tett på 100% suksess), uten å øke vanskelighetsgraden noe særlig – jeg konsentrerer meg bare om å etablere flyt på hver enkelt adferd. Og når jeg har bra nok flyt tar jeg med adferden ned på hundeklubben. Og nå kan jeg vanligvis øke kriteriene (legge til forstyrrelser osv) veldig mye raskere enn om jeg ikke hadde etablert samme grad av flyt på forhånd.

Konklusjon
Man skal derfor være forsiktig med å snakke om riktig og feil prosent. Dette er egentlig bare snakk om forskjellige "klikkerstiler". Noen liker høye suksessprosenter - andre er komfortable med å ligge lavere i større deler av treningstiden. Gode trenere kan trolig lykkes med begge stiler. Men jeg står definitivt ved det vi skriver i Lydighetstrening i teori og praksis om at man generelt bør ligge rundt 80% eller høyere så langt det er mulig - det er ihvertfall min anbefaling. Med større rutine vil man etterhvert oppdage når og hvordan man kan tøye 80%-regelen uten å få problemer. Men jeg er usikker på om urutinerte trenene kan balansere dette bra nok til at det er verd risikoen.

Mitt ideal for treningen er så høy suksessprosent som mulig under innlæringen, og så rask (varig) progresjon i kriterier som mulig. Jeg synes at det som oftest er relativt enkelt å ligge konstant rundt 90-100%, sannsynligvis fordi jeg allerede har klikkertrent flere hunder (av samme rase) og dermed kjenner veien godt og vet hvor de forskjellige fartsdumpene ligger gjemt. Trenere med kortere erfaring vil finne det mer enn vanskelig nok å ligge på 70-80%, men det er heldigvis mer enn nok til å få framgang det også. Men jeg har sett for mye dårlig trening på 40-70% til at jeg vil anbefale å ligge her som en generell regel. Da skal du definitivt vite hva du roter med - og du vil ikke bli der nede særlig lenge.

Jeg tror det er veldig nyttig å få en diskusjon rundt dette temaet blant klikkertrenere. Hvordan man setter kriterier har stor betydning for treningen. Det er ofte stor forskjell på hvor raskt forskjellige klikkertrenere øker kriteriene, og dette har helt klart en effekt på treningen. Men det er viktig å påpeke at det sannsynligvis ikke finnes én fasit i denne diskusjonen...

5 kommentarer:

Thomas sa...

Jeg tror at en vanlig feil som klikkertrenere gjör er at de belönner alle forsök hunden gjör (selv om den ikke oppfyller kriteriet), fordi de er redde for å ligge under 80%.
Men i virkeligheten er det ikke snakk om vellykkede repetisjoner, fordi hunden ikke oppfyller kriteriet. Og dermed får de problemer når de slutter med ren fôring og begynner med differensiell forsterkning (les: shaping) der forsök som ikke oppfyller kriteriet ikke lenger belönnes.
Med differensiell forsterkning driver man fortsatt med kontinuerlig forsterkning av alle repetisjoner som oppfyller kriteriet og må ikke forveksles med vaiabel forsterkning der man velger å ikke belönne en viss andel velykkede repetisjoner.
Min målsetning med uteblitte belönninger på dette stadiet er ikke å "strekke" hunden, men at hunden skal endre sin atferd i neste repetisjon. Dermed "vet" hunden at neste repetisjon blir vellykka bare den pröver hardere og endrer atferd. Derimot får folk problemer når de lärer hunden å ikke endre atferd etter uteblitt belönning, fordi treneren senker kriteriene eller belönner uavhengig av atferd i frykt for å ikke havne på 80%...

Rita sa...

Jeg kjenner meg igje, Thomas! Det er akkurat som det skjer av seg selv uten at jeg engang merker det.

Dette er noe jeg har blitt bevisst på i det siste, og jeg jobber intenst for å få det bort.

Det virker som jeg har fått en slags inngrodd holdning om at "hunden må jo få for at den forsøker" Dermed har jeg en hund som fort mister piffen om den ikke får klikk på et par forsøk, og treninga går nok framover saktere enn den kunne gjort.

Morten Egtvedt sa...

Hei Thomas!

Ja, det er en veldig vanlig feil. Poenget mitt er at å klikke ofte skal IKKE bety at man klikker for "alt" :-)

Mitt ideal for treningen er å alltid legge kriteriene slik at hunden har en høy suksessprosent, og helst også at hunden tilbyr veldig lite adferd som er under kriteriet (som jeg ikke vil forsterke). Og det er fullt mulig å få til hvis man splitter bra og øker kriteriene gradvis. Ikke alltid jeg greier det, men det er ihvertfall det jeg prøver på. Jeg vil alltid ha flest mulig klikk for riktig adferd pr tidsenhet tidlig i innlæring.

Selv om man i teorien kjører kontinuerlig forsterkning (klikker hver gang for adfeder som møter kriteriet eller bedre) slik du sier, kan man fortsatt risikere at f-frekvensen bli veldig lav hvis man velger feil kriterier og hunden ofte tilbyr adferd under kriteriet som du ikke vil klikke. Og hvis man opplever dette er det som regel et eller annet man bør forandre med treningen.
Kontinuerlig forsterkning er derfor ingen garanti for god trening.

(lurer på hvor mange andre som forstår noe av denne diskusjonen :-)

Kari-Anne&Heidi sa...

Morten skrev:
"Kontinuerlig forsterkning er derfor ingen garanti for god trening."

Dette kan jeg skrive under på! Så derfor, tusen takk for dette meget nyttige innlegget, Morten! :o))

Margareta sa...

"Jeg tror at en vanlig feil som klikkertrenere gjör er at de belönner alle forsök hunden gjör"

"(lurer på hvor mange andre som forstår noe av denne diskusjonen :-)"

Jag känner inte alls igen varken mig eller mina träningskompisar i att "klickertränare belönar för alla försök; för att den ju iaf försökt..."
Var har dom klickertränarna utbildats...:-)?

Däremot känner jag igen mig i beskrivningen av att ju bättre jag lägger upp träningen, desto snabbare lär sig hunden. (jag väljer att inte använda mig av teoretiska termer :-)
Märker det väldigt tydligt med min tredje hund som är klickertränad; det kan inte bara bero på att han är smartare än dom två tidigare, utan jag tror det beror på att jag lägger upp träningen så att han i största möjliga mån lyckas!

Och jag planerar inte in misslyckanden, utan misslyckas hunden - slår jag mig själv i huvudet med klickern!

/Margareta/