lørdag, april 05, 2008

Hvordan få større fart på innkallingen?

Noen andre Canis-instruktører har den siste uka filosofert litt over hvordan man skal få større fart på innkallingen. Se bloggene til Håkon Groven og Marianne Tønseth. Dette er forresten to kvalitetsblogger som det lønner seg å følge med på - se også litt ned i høyre marg for linker til flere gode blogger.

Problemstillingen som diskuteres er hvilken strategi man skal velge for å få best fart. Hva er best?

1. Forsterke alle innkallinger (med høy forsterkningskvalitet) uansett fart?

eller

2. Forsterke kun de repetisjonene med best fart og ikke de andre?

Jeg tror svaret er at en god trener vil få bedre fart med begge strategier. En dårlig trener vil få bedre fart med strategi nr 1, men kan risikere å gjøre innkallingen dårligere hvis han kjører strategi nr 2. Kontinuerlig forsterkning er idiotsikkert, variabel forsterkning er for viderekommende (se artikkel av Bob Bailey her).

Jeg regner meg selv for å være en viderekommende trener, men jeg kjører også safe med strategi nr 1 på innkallingen. Jeg ville imidlertid satt grensen ved innkallinger i trav - minstekravet må være at innkallingen går i gallopp. Dette er en grense som hunden har mulighet til å lære på rimelig få repetisjoner. Det vil være atskillig vanskeligere for hunden å skille mellom at innkallinger i rask gallopp blir forsterket, mens innkallinger i moderat gallopp ikke blir forsterket. Det vil kreve svært mange repetisjoner før hunden vil ha gjort denne diskrimineringen (og innen den tid har sannsynligvis treneren slakket på kriteriene en eller flere ganger, og dermed tar det enda lenger tid).

Hvis man i tillegg til flyt, baklengskjeding, kontinuerlig forsterkning og høy forsterkningskvalitet krydrer innkallingstreningen med litt frekk Pavlov-styring av intensiteten (også en veldig safe teknikk), blir som regel farten mer en god nok. Det enkle er svært ofte det beste...

Hvis det ble mange rare ord her på slutten, se Lydighetstrening i teori og praksis for bedre forklaringer.

3 kommentarer:

Aud V & Ekko sa...

Eg har tatt tipset ditt og sjekka ut bloggane du har linkar til i høgre hjørne. Konkluderte med at her var det fleire bra, men kanskje du skulle rydde i adressene? Noen har flytta på seg og andre fins ikkje lenger.

Men elles takk for interessant lesestoff!

Annepanne sa...

Hei!
Tar meg den frihet og stille et spørsmål her, som ikke har med innlegget ditt å gjøre: i hundeklubben der jeg trener er det stadig noen som mener å vite at klikkertrening "ikke funker", i allefall om man nå vil nå til toppen i lydighet. At man ikke får trent inn øvelsene godt nok, at det tar for lang tid, og at det ikke finnes noen i toppen i Norge i dag som har trent med ren klikkertrening (shaping, target etc) Jeg kan jo virkelig ikke skjønne at det kan stemme, har full tiltro til treningsmetoden, selv om jeg er rimelig nybegynner. Men hvordan er det, er det folk "på toppen" som har trent etter klikkermetoden? Vet du? For meg så er det uansett en positiv og morsom måte og trene på, og det er vel i grunn det som er grunnlaget for en trivelig hobby.
Titter stadig rundt i andres blogger, og synes det er så kjekt at man deler sine erfaringer:-)

Simen sa...

Jeg tillater meg å svare:

Marianne Tønseth (som Morten har linket til) går lydighet elite, med hundre prosent klikkertrening. Hun er forøvrig canis instruktør (og er skikkelig flink ;)

Ellers går Fanny Gott i elite, der også med kun klikkertrening.

Det er sikkert ennå flere som går høyt i klassene som bare bruker klikkertrening som treningsmetode, som jeg ikke har nevnt. Man kan jo spørre oss om hvorfor det er så få som klikkertrener langt opp i "høyden", og jeg tror at en stor grunn er at de fleste har samme mål som deg: å ha det gøy med hunden.

Stå på med klikkertrening! Ooog, en dag så skal jeg også være i eliten - og da er hunden min 100 % klikkertrent. :)