tirsdag, april 01, 2008

The Seeker Cercuit

Sitter akkurat nå på flyplassen i Amsterdam på vei hjem fra ClickerExpo i Kentucky. Alle de 400 plassene var utsolgt, og det var et veldig vellykket arrangement ifølge tilbakemeldingene fra deltakerne. Stemningen man får når man samler så mange klikkertrenere på et sted er helt spesiell.

Cecilie og jeg holdt to foredrag og to praktiske workshops med vekt på grunnferdigheter og baklengskjeding i løpet av de tre dagene. Nivået på hunder og fører var høyere denne gangen enn på de to tidligere Expoene vi har vært på, men amerikanerne er fortsatt sjokkert over at vi ikke brukte lokking når vi trente inn nye adferder, og det var en aha-opplevelse for dem å se filmene vi hadde med.

"Disse hundene TILBYR jo virkelig adferd".

"Jeg trodde min hund kunne tilby adferd frivillig, men dette er jo noe helt annet!"


I det amerikanske lydighetsprogrammet er det mye mer bruk av håndsignaler enn i Norge (der vi stort sett bruker verbale signaler). Folk starter stort sett med å bruke lokking i mer eller mindre grad, og når de trapper ned lokkingen blir håndbevegelsene ofte omgjort til signalet (f.eks. løfte hånden når hunden skal sitte og peke ned på bakken når hunden skal legge seg). Det betyr at adferden aldri blir utført frivillig - den er under stimuluskontroll hele tiden, og resultatet er at få av hundene ser egentlig ut som klikkerhunder. Det går ofte tregt og uten den store intensiteten, selv om de fleste kun trener positivt.

The seeker cercuit
Et sentralt tema på ClickerExpo var begrepet "seeker cercuit" som Karen skriver om i den nye boken sin som kommer om ca. 1 år. Jeg har ikke fått lest meg skikkelig opp på dette emnet ennå, men skal prøve å forklare grovt hva det er for noe."The seeker cercuit" er et område i den gamle delen av hjernen (hos både hunder og mennesker) som blir aktivert når dyret utforsker ting på egen hånd. Dette området er ikke aktivert når dyret er desperat av sult, men når dyret har overskudd til å utforske omgivelsene sine gjerne uten noe spesielt formål. Nevroforskere har funnet ut at å gå på slike oppdagelsesferder er forbundet med en sterk lykkefølelse hos dyret. Selve utforskningen kan mange ganger være mye viktigere enn å nødvendigvis finne ting på oppdagelsesferden (jmf. shopping hos kvinner??)

I sin research til den nye boken (med den lett populistiske tittelen "Reaching the Animal Mind", etter påtrykk fra forleggeren) har Karen snakket med mange nevroforskere. Målet har vært å finne vitenskaplige forklaringer på mange av de tingene vi klikkertrenere så ofte erfarer i praksis, men som adferdsanalysen ikke nødvendigvis gir noe fullgodt svar på.

Som f.eks. "hva er det som gjør at hunden er så lykkelig når den får tilby adferd frivillig". "Hvorfor sitter læringen så godt når vi frishaper adferder?" Og mye av forklaringen kan se ut til å ligge nettopp i "the seeker cercuit". Forskerne kunne bekrefte at klikkertrening i høyeste grad ser ut til å aktivere denne gamle delen av hjernen. Under frishaping er hunden i høyeste grad på "oppdagelsesferd" og dette tilfører en ekstra følelsesmessig (?) dimensjon i tillegg til selve forsterkeren vi bruker. Tidligere har også andre forskere bekreftet at skarpe, distinkte stimulus (som klikkeren) går rett til amygdala (et annet gammelt område av hjernen). Kort sagt - i tillegg til at klikkertrening benytter operante læringsteknikker på en meget effektiv måte skjer det også viktige ting på nervenivå.

Hvis jeg skal spekulere litt videre rundt betydningen av the seeker cercuit, betyr dette også at vi har fått et ekstra argument på hvorfor man fortrinnsvis bør bruke fri-shaping framfor lokking ved innlæring av nye adferder (i tillegg til redusert fare for hjelpeavhengighet, mer aktive hunder osv). Det er på samme måte også et argument for at det er viktig å jobbe mye med frivillige adferder, og beholde hundens frivillige adferdsreportoar også etter at du har etablert stimuluskontroll. Når hunden blir lokket eller kommandert er det jo ikke så mye "oppdagelsesferd" lenger, og dermed er trolig ikke the seeking cercuit lenger aktivert i samme grad.

Jeg understreker at dette foreløpig bare er høyttenkning fra min side, og i tillegg snakker vi her også om detaljer som ofte kan være vanskelige å se i praksis (the seeker cercuit MÅ ikke være aktivert for at læring skal skje - det gir bare en ekstra effekt når den er det). Men det skal bli interessant å sette seg grundigere inn i dette emnet etterhvert. Og vi gleder oss fælt til Karens nye bok kommer neste vinter.

Ikke glem at siste helg i mai kan du oppleve to av foreleserne fra ClickerExpo i Norge. Da kommer Ken Ramirez og Kathy Sdao til Oslo (og første helg i juni kommer de til Stockholm) - du vil ikke gå glipp av dem... Dette er to ENORMT gode forelesere! Ken er nok den nålevende dyretreneren som kommer nærmest Bob Bailey i praktisk erfaring - og han er en opplevelse i seg selv på scenen.

5 kommentarer:

Dina sa...

Wow. Dette var helt vildt interessant.Jeg glæder mig til at høre mere om dette. Giver umiddelbart virkelig god mening i forhold til mine hunde!

Dina :-)

Maria Y sa...

Coolt! Ser framför mig hur mina krulltottar har i princip ständigt påslag i denna del av hjärnan. Att få undersöka miljön överträffar liksom det mesta i deras värld. Vilket kan leda till problem om man inte satsar på hög FK för hitta beteenden på sök och uppletande.

Anonym sa...

For et interessant tema! Gleder meg til å høre mer. Har du forresten tatt en titt på hjemmesiden min og sett hvilken skapning som har kommet i hus? Det er Knut som (egentlig) skal trene, men jeg klarer ikke holde meg unna! Hun er så bra!

Cecilie sa...

Den siste mld var da fra Lille-Cec:)

Morten Egtvedt sa...

hehe - du greier aldri å holde deg unna flatter. Det blir nok din hund dette også skal du se (stakkars Knut...) :-))