lørdag, mai 31, 2008

Arrggghhhh!!!!!!

Også nå som alt gikk så bra både med trening og alt annet... For ca. en uke siden sykler jeg en tur med Kira langs en skogsvei. Hun går løs, og vi har allerede passert flere turgåere uten problemer. Hun har gått rett forbi dem og jeg har klikket og belønnet for å passere folk uten å bry seg om dem (vi har trent endel på dette, ettersom hun gjerne vil hilse på absolutt alt). Men så kommer et par mot oss. Kira går 3-4 m foran meg og det ser ut til at hun skal passere dem fint, men akkurat da kaster damen et vennlig blikk på Kira og sier hei. Hun greier ikke å motstå invitasjonen og løper bort og hopper opp (hilse pent-treningen har ikke vært prioritert ennå...). Kira ser fort at damen ikke vil hilse og går bare videre. Jeg beklager raskt, men idet samme ser jeg at mannen tar rennafart og sparker til Kira i baken - hardt!

Kira blir selvfølgelig livredd. Jeg bare sykler videre slik at vi kommer på trygg avstand før jeg sjekker henne (man argumenterer ikke med mentalpasienter, spesielt ikke når jeg vet utmerket godt at jeg bare kan skylde på meg selv som ikke hadde kontroll på hunden). Kira ser ut til å roe seg ned fort, og den neste uka tenker jeg ke noe mer på saken. Vi bor ute på landet og det skjer ikke så mye hun kan reagere på der.

Men nå sitter jeg på et hotellrom i Oslo. I går benyttet vi sjansen til litt miljøtrening nede i sentrum. Og jeg så tidlig at hun oppførte seg på en helt annen måte enn vanlig. Jeg trodde til å begynne med at det bare var lenge siden vi hadde vært i byen, og i tillegg har hun løpetid nå. Men idag så jeg enda tydeligere at det er sparket i baken som fortsatt sitter godt i. Det startet med at noen fulle ungdommer skremte henne bare ved å oppføre seg brautete (det hadde hun aldri verden reagert på før), og hun reagerte i tillegg kraftig ved flere anledninger når det kom folk og brå lyder bakfra. Når et par kom gående mot oss ved en anledning i løpet av turen reagerte hun også allerede på lang avstand.

Klassisk betinging er kraftige saker. Det er utrolig hvor mye det er mulig å ødelegge på et sekund...

På et sekund gikk jeg fra å ha en hund som trodde verden var et nydelig sted, til å ha en hund som er redd for at ting uten forvarsel kan komme bakfra og sparke henne i baken. Dette er to veldig forskjellige hunder...

Jeg er ikke så veldig bekymret for at hun skal bli redd for folk generelt. Sannsynligvis vil de kraftigste symptomene gå over ganske snart (det hadde vært verre om dette skjedde for 7-10 mnd siden). Jeg er heller ikke redd for at det skal gå utover runderingstreningen, ettersom dette er en helt annen situasjon som hun kjenner godt fra før. Men jeg er bekymret for at hun i lang tid vil bruke litt ekstra energi på å holde styr på om det er noe farlig i nærheten - dette er unødvendig sløsing av fokus som hun heller kunne benyttet på å jobbe for forsterkeren under lydighetstrening osv. Og jeg er bekymret for at redselen lettere kan komme fram igjen hvis noe uventet skjer. Det er også en viss fare for at redsel for en ting (føtter i baken) kan smitte over til andre ting (f.eks. lyder som skudd og andre ting).

Sløve hundeeiere får som fortjent... argh!

1 kommentar:

Famos sa...

Jag blir så f-b när jag läser om hur folk beter sig mot hundar!
Det åläggs en massa lagar och regler för oss hundägare, men inte en enda för ickehundägare. Visserligen ska vi hålla reda på våra hundar, men vi kan ju inte skydda oss från personer som förstör psyket på dom, med aggressivitet och rädslor som följd. Vi borde ha rätt att anmäla en sådan person. Ingen har väl rätten att sparka en hund, det kallar jag djurplågeri!
Jag har själv en förstörd hund p.g.a. att andra skall uppfostra eller visa hur man gör. Tyvärr blev det inte tränat bort omgående med den följden att hunden är aggressiv mot karlar nu för tiden.
Jag säger bara: "Nåde den som skulle göra något mot mina hundar i fortsättningen".
Hoppas att det löser sig!