mandag, juni 23, 2008

Statusrapport Kira

På tide med en liten statusrapport om Kira. I vår har vi prioritert brukshundtreningen. På lydigheten føler jeg egentlig ikke at jeg har begynt skikkelig ennå, men det går umerkelig framover der også. Grunnferdighetene er på plass, og det sniker seg alltid inn litt lydighetstrening på de daglige turene. Hun tilbyr fri ved foten rett som det er, og jeg har begynt å strekke denne mer og mer, og ser at flyten begynner å komme selv om vi egentlig ikke trener målrettet på lydighetsøvelsene ennå. Intensiteten på kong/ball blir også bedre uke for uke, så jeg tror det skal gå fort framover når vi først bestemmer oss.

Men tilbake til bruksen. Det er som sagt den vi har prioritert i vår. På sporet kjørte vi godbitspor i hele fjor, og vi startet også med dette i vår. Men de siste par månedene har vi mer eller mindre kuttet ut godbitene og kjører nå kun pinner i sporet. Jeg har kjørt et par spor i uka de siste månedene, og lengden på disse har vel knapt aldri vært under 2 km. Kira er en "naturlig sporhund" som finner sporet meget "selvforsterkende", og det er derfor ikke noe problem å spore langt. Tvert imot legger jeg vekt på å kjøre lange spor for å unngå strikkmotorsyndromet. I tillegg legger jeg masse vinkler (sjelden mer enn maks 30-50 m mellom hver vinkel) jeg kan legge deler av sporet i sikksakk eller opp "usannsynlig" terreng slik at hun blir tvunget til å være nøye. Jeg har latt Kira spore mye friere enn de forrige hundene mine, og kompenserer for dette med å legge sporet vanskelig i stedet. Det ser ut som om det virker bra så langt. Ettersom jeg går mye lange spor ser jeg også at stressnivået er på et veldig fint nivå til mitt bruk. Hun er veldig ivrig, men "koker" ikke på noen måte.

Sporpinnene har vi derimot strevd litt med. Ettersom å gå sporet er så forsterkende må jeg jobbe hardt for å gjøre pinneplukkingen mer sannsynlig. For et par måneder siden fant hun kanskje 5 av 20 pinner i et vanlig spor. Jeg stresset ikke med å holde henne igjen el.l., men konsentrerte meg bare om å forsterke så bra som mulig på de pinnene hun fant på egen hånd. Selv om hun apporterer sporpinnene perfekt når jeg trener plukkingen separat, har jeg forsterket at hun bare stopper ved pinnene. Når hun har fått belønning for å stoppe ved pinnen får hun deretter lov til å plukke den opp 3-4 ganger (og får klikk/belønning for det også) før hun får fortsette på sporet. For hvert spor har hun markert gradvis flere pinner, og nå plukker hun dem stort sett opp direkte også. Nå i forrige uke var hun oppe i 15 av ca. 25 pinner, og så lenge statistikken går riktig vei er jeg ikke bekymret. Lukten av sporpinner får stadig sterkere signalverdi for henne, og jeg tror at hvis hun får et 2 km spor med "bare" 8 pinner vil hun sannsynligvis plukke de aller fleste pinnene nå. Det er stort sett mot slutten av sporene hun mister pinner, men jeg ser at hun holder konsentrasjonen lenger og lenger ut i hvert spor. For å få med oss alle pinnene må hun fortsatt bli litt nøyere på sporet, men det kommer seg også for hvert spor.

Rundering har vi ikke fått trent så mye som vi helst ville. Jeg trener sammen med NRH i Trondheim hver helg når jeg ikke er opptatt med andre ting, men det har vel bare blitt 5 økter til nå i vår. Til gjengjeld kjører jeg minst 20 funn i hver økt, så det blir brukbar mengde likevel. Hun går veldig fint og rett ut, og har en tilnærmet perfekt "flying". Hun har også veldig stor kapasitet. For noen uker siden kjørte vi en økt med ca. 25 funn (økta tok ca. 40 minutter), og hun går som ei klokke selv om hun er dødsliten. Det til tross for at hun faktisk ikke er spesielt intens i leken med figurantene ennå. Jeg må passe på å bruke bra figuranter i tiden framover, for jeg vil helst ha henne enda "sykere" på figurantene. Hvis ikke er det fort gjort å bygge et skjørt byggverk. Jeg kjører bare funn foreløpig, og planlegger å fortsette med det det meste av denne sesongen.

Meldingen har vi ikke jobbet så mye med ennå, men grunnferdighetene doggie-zen, hold fast + utgangsstilling er såpass solide at det ikke skal bli noe problem når vi først begynner å prioritere meldingen. Når Kira får maten sin om kvelden benytter vi sjansen til å snike inn litt "meldingstrening". Jeg legger løsbittet ca. 50 cm foran matskåla, og går så 3-4 m unna. Så må hun løpe mot matskåla, plukke opp bittet og komme tilbake med meg og avlevere før hun får "værsådog" (= vis mann!) Det skal være en smal sak å erstatte matskåla med en figurant.

Den øvelsen jeg er mest fornøyd med så langt er feltsøket hennes. Jeg har hatt noen flatter etterhvert, men ingen har vært så rå til å finne gjenstander som Kira. Nesten samme hvor vanskelig jeg gjemmer gjenstandene finner hun dem på første forsøk. Jeg har knapt opplevd å sende henne ut uten at hun kommer tilbake med en gjenstand. Foreløpig lar jeg henne starte frivillig ut i feltet. Når hun kommer tilbake med en gjenstand belønner jeg, og deretter er det bare å bli passiv, så løper hun ut og henter en til. Har begynt å si "apport" idet hun starter, men har ikke "strukturert" feltsøket så mye ennå. Foreløpig er jeg fornøyd så lenge hun søker intensivt, og apporterer sikkert. "Kosmetikken" får vi legge til etterhvert.

Men den viktigste "brukshundtreningen" jeg gjør er sannsynligvis bare å gå på tur med Kira i skogen. Stort sett hver dag går vi 40-60 min i skogen, utenfor stien (jo verre terreng, jo bedre). Jeg har med meg tennisballen, og mange ganger i løpet av turen kaster jeg den så langt jeg kan slik at hun får springe og søke den opp. Til forskjell fra tidligere hunder jeg har hatt, har vi nesten ikke mistet tennisballer. Hun er rett og slett rå til å finne dem igjen. På denne måten får jeg både gjort henne skogsvant, hun får trent søket, og vi får trent apportering. Og det er jo egentlig dette brukshundtreningen grovt sett består av. I tillegg har jeg som regel med noen sporpinner i lomma, og kjører et minisøk eller to med dem også i løpet av turene. I tillegg trener vi innkalling, utgangsstilling og litt fri ved foten ute i skogen. Det er nyttig å lære at grunnferdighetene funker i skogen også. Jeg synes denne typen "egentrening" er veldig nyttig. Man sparer mye tid når man ikke nødvendigvis må bruke 4 timer på fellstrening flere ganger i uka (har ikke tid til det lenger, dessverre...).

Min dårlige samvittighet når det gjelder brukshundtreningen er skuddtreningen. Etter den uheldige episoden for en måned siden (der en turgåer sparket Kira i baken), har jeg ikke villet gjøre noe med skuddtreningen. Hun har vært ganske sensitivert og reagert på mange "rare" ting etter denne episoden, og jeg ville ikke ta sjansen på at det "smitter over" på skuddene. Nå begynner hun heldigvis å ligne på seg selv igjen, så vi skal prøve oss på skytebanen ganske snart. Jeg vil bli veldig overrasket om hun reagerer på skuddene (er fra utpregede jaktlinjer), men man vet jo aldri før man har prøvd...

4 kommentarer:

Marianne sa...

Oi, her var det mye bra trening! Gleder meg til å se Kira på Sølen :)

Morten Egtvedt sa...

Jeg også :-) Gleder meg som en unge til ei hel uke med brukstrening.

Nanna sa...

Hej Morten
Lyder som trevelig trening med Kira :-D
Held og lykke med skudtræningen også.
Med Gimli har jeg vældig stor glæde af at have Indy med når vi miljøtræner. Den lille er en ren paragøje. Hvad Indy gør må jeg også prøve. Det er fantastisk effektivt når det gælder tilvænning til mærkelige miljøer. Så tænker også Indy skal være med "som indehaver af stoisk ro" på sidelinjen når vi starter med tilvænning til skud.
Skal Kira være redningshund? Ha' det. Nanna, www.hundelivet.dk

Morten Egtvedt sa...

Hei Nanna!

Du er heldig som har Indy. Storebror Ergo er ikke akkurat noe bra forbilde når det gjelder stoisk ro... :-)

Ja, Kira skal etter planen bli redningshund når hun blir stor. Håper hun blir klar til godkjenning til neste høst hvis alt går bra.