lørdag, september 27, 2008

Operasjon "ballidiot"

På begynnelsen av sommeren kunne Kira de aller fleste grunnferdighetene bra og alt var tilsynelatende "i rute", men det var liksom noe som manglet likevel. Ting gikk på en måte akkurat litt for tregt, og jeg følte at jeg hele tiden måtte strekke tiden mellom belønningene altfor gradvis for å unngå problemer. Kort sagt, veldig typiske symptomer på for lav forsterkningskvalitet...

Det finnes forskjellige kategorier hunder når det gjelder belønningspreferanser:

1. Foretrekker helt klart godbiter foran lek (godbitjunkies)

2. Foretrekker helt klart lek foran godbiter (ballidioter)

3. Alle forskjellige kombinasjoner og grader av de to første.

Min forrige hund, Kiro (1996-2007), var en typisk godbitjunkie . Han kunne gjerne leke litt, men hvis han hadde valget var det ingen tvil. Og matlysten var så stor at det ikke var noe problem å få han til å jobbe intenst over lang tid både i skogen og på appellbanen.

Kira utmerket seg derimot ikke spesielt i noen retning. Hun spiste gjerne godbiter, men det var ikke akkurat snakk om å dø for dem. Og hun kunne tidvis leke veldig bra, men ble like fort lei av ballen etter noen få runder med leking. Fram til i vår vil jeg anslå at fordelingen godbit vs lek i lydighetstreningen lå på 80-90% i favør godbiter. Sannsynligvis litt pga av gammel vane, men mest fordi ballen bare var morsom et par ganger på rad...

Ulempen med å bruke mest godbiter er imidlertid at jo mer godbiter man bruker, desto større blir også godbitpreferansen. Eller sagt på en annen måte - jeg var i ferd med å grave meg dypere og dypere ned i en potensiell fallgrop. I juli startet vi derfor "operasjon ballidiot"

Dette innebar kort sagt at jeg nesten helt kuttet ut godbiter i lydighetstreningen. I stedet kjørte jeg treningsøkter der lek med ball, kong, fille eller andre ting var den eneste belønningen Kira ble tilbudt. I starten måtte jeg kjøre relativt korte treningsøkter. Og jeg måtte finne meg i å se at adferder som hun utførte veldig bra for godbiter ofte ble så som så når jeg belønnet med lek. Det vanskeligste var altså at jeg måtte sette meg selv mange trinn tilbake i treningen mens jeg ventet på at Kira skulle gjennomføre "konverteringen".

I starten prøvde jeg av samme grunn å variere litt med å bruke noen få godbiter i tillegg til lek, men dette ødela hele opplegget. Hun utførte kanskje adferdene bedre der og da når jeg brukte godbiter i tillegg, men så snart jeg belønnet litt med godbit, forsvant veldig mye av gnisten i leken. Jeg lærte henne også "doggie-zen-leking, det vil si at hun ikke fikk godbiten før hun lekte og holdt godt fast i kongen. Men dette gjorde heller ikke selve leken noe særlig mer effektiv.

Jeg fant derfor fort ut at det var mye bedre å kjøre 100% lekbelønning. Jeg byttet heller aldri leken med godbit når jeg avsluttet leken. Jeg lærte Kira å slippe frivillig ved passivitet (ble belønnet ved å starte leken igjen), og i tillegg til dette gjorde jeg ofte det samme som tradisjonelle trenere gjør (og dermed ofte får problemer med at schäferjæveln ikke vil slippe kongen) - jeg åpnet munnen hennes med makt og tok den fra henne. Etter ikke lenge holdt hun stadig bedre fast i kongen, og i mitt tilfelle var jo det akkurat det jeg ville - dårlig trening kan faktisk være god trening i noen tilfeller... :-)

Og etter noen uker begynte det å skje ting. Kira "tålte" plutselig veldig mange flere repetisjoner med lek uten at hun mistet lysten til å leke. Og ikke minst begynte jeg å se at hun jobbet mye bedre for lekbelønningen enn hun tidligere hadde gjort for godbiter.

Jeg oppdaget dette spesielt godt da jeg prøvde å trene øvelsen "gå foran" med ballbelønning for første gang. Jeg hadde tidligere jobbet litt med å shape fram denne adferden med godbit, og hun hadde lært adferden godt rent teknisk, men jeg fikk henne sjelden til å gå lenger enn 3-4 meter mellom hvert klikk. Nå prøvde jeg med ballbelønning i stedet. Jeg belønnet første gang etter 2 skritt, og jeg så fort at dette funket. Neste repetisjon gikk hun 15 meter foran meg perfekt før jeg klikket og belønnet med ball. Forsterkningskvalitet ruler!

For å gjøre en lang historie kort: Jeg ser mye lysere på Kira sitt potensiale i konkurranseringen nå enn for 3-4 måneder siden. I vår virket det som et evig prosjekt å "strekke" henne til å tåle et helt konkurranseprogram. Nå er jeg rimelig sikker på at det ikke blir noe problem i det hele tatt. Nå går det også veldig greit å kombinere godbit og lek i samme treningsøkt - hun foretrekker fortsatt leken over godbitene.

Status idag er at alle lydighetsøvelser og feltsøket opprettholdes strålende med lek. På sporet fungerer det også bra å belønne med lek på gjenstandene, men foreløpig kjører jeg kombinasjon med lek/godbit her. På rundering er Kira imidlertid fortsatt godbithund. Vi kan gjerne kjøre de 3-4 første funnene med lekbelønning, men deretter forlanger hun å få godbit. Jeg kan sannsynligvis uten større problemer kjøre operasjon ballidiot på runderingen også, men har foreløpig valgt å ikke gjøre det. På runderingen er godbitene mer enn nok drivstoff til jetmotoren uansett, og i tillegg er det rett og slett mer praktisk å bruke godbiter som belønning slik situasjonen er nå (jeg slipper å bruke figuranter med "spesielle" lekeferdigheter osv). Pick your fights...

Obs!
Denne lille historien må IKKE tolkes dithen at lekbelønning alltid er bedre og alltid løsningen for alle hunder. Saken med Kira var at hun lå "på vippen". Hvis jeg hadde fortsatt med 90% godbitbelønning i et par år til, ville jeg fått en godbithund (men sannsynligvis ikke like god som gamlefar Kiro, ettersom hun ikke har den samme matlysten, og sannsynligvis aldri ville fått det). Samtidig hadde Kira gode anlegg for leking, men dette må utvikles hvis jeg vil utnytte potensialet som ligger der.

Jeg ser ikke bort fra at mange klikkerhunder (der eierne ofte har en tendens til å kjøre mye med godbiter fordi det gir høy frekvens og er praktisk å bruke) er i samme situasjon. Oppfordringen min, hvis du har en hund med anlegg for å like lekbelønning, blir derfor at du bør vurdere om du også skal kjøre din private "operasjon ballidiot".

Det vil muligens forsinke treningen din i en måned eller to; Forsterkningskvaliteten vil gå ned, forsterkningsfrekvensen blir lavere, belønningsplasseringene dine vil bli mer unøyaktige osv. Men når du kommer deg gjennom denne fasen er det et vakkert sted på den andre siden. Lykke til! :-)

15 kommentarer:

Kari-Anne&Heidi sa...

Hei!

Jeg husker veldig godt at Ramirez snakket om belønningpreferanser på seminaret i våres. Takk skal du ha for å konkretisere disse tingene veldig godt med historien om "operasjon ballidiot" fra din treningshverdag :O)

PS
Ble foresten veldig glad for din presisering under Obs! Ble nemlig et øyeblikk ørlitt bekymret for at du hadde lagt alle dine prinsipper om superforsterkninger på is ;o)

Dina sa...

Ja hver type hund sin udfording. Med Loke har det været en udfordring at få ham til spise godbidder i træningspas hvor man for frekvensens skyld vil have fordel af at mikse godbidder og bold/kong. Jeg har belønnet godbids-spisning med leg for overhovedet at få ham til spise når bolden/kongen først har været fremme og dette fungerer faktisk rimeligt. Men leg med kong og bold kan dog sætte stress-niveauet voldsomt op så træningen efter leg ikke er muligt, men en pause må indlægges. Jeg synes helt enkelt dette er vanskelig balancegang. Det er ikke nogen entydig drøm at have SÅ intens en bold-glæde. Men måske et luksusproblem...nu har han så opdaget pibedyrenes forunderlige verden som kan sætte ham endnu højere op....Sommetider kunne jeg ønske at man kunne habituere ham bare en lille bitte smule til legetøjet.

Under træning af bid-arbejde kan jeg stadig ikke få han til at tage en godbid hvilket kunne være vældig praktisk under træning af lydighedsmomenter i gruppe C. Det samme gælder rundering.

Med hunde som Loke er det et andet problem. Intensiteten og stressniveauet bliver så højt at hunden faktisk har vanskeligt ved at lære. ????

Lina sa...

Tycker detta inlägget är jättekul att läsa! Har själv en flat-tik som är lite äldre än Kira, och som jag upplevt EXAKT samma saker med :)

Vi jobbar fortfarande på här att "öka värdet" på lek genom att helt enkelt leka mer och att använda leken mer i träningen som belöning (utan godbitsbyte) och det har gett resultat. Vi är långt ifrån där jag vill vara i lekintensitet, men ser att vi är på väg åt rätt håll! :)

Dina sa...

Man kan vel konkludere at dette er vældig vigtigt når man har en hund som netop ikke er født boldidiot. Men selv om man så umiddelbart får noget forærende med en medfødt glæde for bold...så får måske et andet problem med ind (stress). Loke er egentlig trænet allermest på godbidder, men alligevel er hans godbidsinteresse aldrig blevet større end bold/kong og det bliver den næppe heller.
Hvad tror du? Skulle jeg helt droppe bold/kong for en tid for at give endnu større godbidspræference? Måske men jeg tror da bare at dette kort og godt bare ville være deprivation af bold, og præsenterer jeg så bolden igen, vil interessen være endnu stærkere. Den medfødte faktor her tror jeg spiller en meget stor rolle.

Ingerid Margrete sa...

Til dere som har prøvd dette: hvor lang tid har det tatt før dere så resultater, og i hvilken grad ble leken dårligere først (i form av at hunden ikke kommer tilbake med leke etc, adferd som jeg ihvertfall har shapet inn med godbibelønning)?
Jeg har akkurat startet et liknende prosjekt med en Schipperke på 7 mnd som forsåvidt leker fint, men har for liten interesse i leken, og heller vil ha godbiter. Siden jeg driver med agility er jeg avhengig av å kunne bruke drakamp som en høykvalitets forsterker...

workinglabs sa...

Jag har samma "problem" som Dina och hoppas att du kan ge ett svar. Det blir lätt så när man har en lek-idiot att man undviker att använda leken mer och mer för då krävs det en rejäl paus för att hunden ska kunna koncentrera sig igen. Undrar också om man skulle ta bort leken helt under en period för att öka intresset för godis. Jag skulle gäran vilja använda godis i söket (runderingen) för att spara på figuranterna t ex.
Tina

Morten Egtvedt sa...

Dina og workinglabs...beklager, men dere får ingen sympati fra meg med deres "problem". (Dette har vi snakket om før Dina, det er bare å gi opp! :-).

Dere er verdens heldigste hundeeiere som har slike lek-idioter. Jeg tror ikke deres problem er "stress", og jeg tror ikke at ball/kong gjør at hundene deres ikke kan konsentrere seg. Men dere har sannsynligvis hunder som er mer intense enn gjennomsnittet, og for at slike hunder skal kunne gjøre fornuftige ting kreves det god flyt på adferdene. Tren en ting om gangen, lag kriteriene slik at hunden lykkes hele tiden. Hold forsterkningsfrekvensen HØY. For å kunne holde en høy nok f-frekvens med lekbelønning må dere lære hundene deres å leke på en måte som er hensiktsmessig. Dette innebærer f.eks. å komme raskt og frivillig tilbake til dere med leken, slippe frivillig ved passivitet, ikke bite i hender/føtter osv.

Hvis dere får til dette kan dere belønne 5-6 gang pr minutt med kongen i stedet for maks 1 gang pr, minutt. Dette vil gjøre en stor forskjell, tro meg.

I tillegg er det svært viktig med hunder som er veldig intense på belønningen å lære dem doggie-zen grundig. De bør f.eks. kunne holde posisjonen (sitt, ligg, stå, utgangsstilling, fri ved foten osv) selv om du tar belønningen opp av lomma - de skal ikke ta den før du gir signal (klikk eller at du kaster den, eller starter leken på annen måte). De må også kunne jobbe for leken når den brukes som avstandsbelønning. Når dere har lært hundene å "kontrollere seg" på denne måten vil mye av det dere beskriver som stress og dårlig konsentrasjon forsvinne.

Poenget mitt er kort sagt at dere bør fokusere på å utnytte lekbelønningen bedre framfor å øke godbitlysten (og unngå problemene). En superforsterker er aldri et problem - dere må bare tilpasse treningen deres litt. Det stiller større krav til treneren når hunden er så heit på belønningen, men potensialet er også mange ganger større.

Men ja, hvis dere bruker godbiter mer, vil godbitene sannsynligvis blir mer effektive. Men de vil aldri komme i nærheten av kvaliteten på lekbelønningen. Så ikke kast bort tiden :-)

Fanny sa...

Jag håller med Morten om att hundarna måste lära sig att koncentrera sig trots lekbelöningar (vet inte om jag tror att det hjälper att låta dem lyckas hela tiden, men det är en annan diskussion). Däremot förstår jag absolut problemet och jag hade försökt arbeta för att få hunden att uppskatta mat mer. Har man en hund som är het i utgångspunkten och har svårt att hålla ihop nerverna så ser jag inga problem med att använda en lägre förstärkningskvalitet. Snarare tvärt om. Målsättningen är väl inte att använda max belöningskvalitet hela tiden? Jag tänker snarare tvärt om. Får jag bättre resultat med en lägre förstärkningkvalitet så använder jag naturligtvis den. Godbitar har också andra fördelar som jag inte hade velat vara utan. Jag tror att man inte bara kan titta på förstärkningskvalitet (=hur mycket hunden tycker om belöningen) utan också på vilka känslor och andra bieffekter som kommer med den typen av belöning. Det finns ingen poäng i att använda maximal belöningskvalitet hela tiden på en het hund. Det är ett resursslöseri och gör det svårare att fasa ut belöningar senare i uthållighetsträningen.

En grundläggande målsättning tycker jag måste vara att hunden jobbar för både mat och lek. Och om en av delarna brister så får man lägga tiden där om man vill ha ut max av hunden.

Morten Egtvedt sa...

Hei Fanny!

Det er ingen tvil om at det IDEELLE er at hunden er totalt idiot etter både mat og lek.

Men nå må ikke du ødelegge for meg ved å gi folk unnskyldninger til å ikke bruke ball/lek når hundene er heite :-) Jeg prøvde å fortelle ting i klartekst her, og da er det sjelden plass for nyanser :-)

Det er dessverre så vanlig at folk unngår å bruke lekbelønning på heite hunder at jeg ikke er i tvil om at det som bør PRIORITERES er å lære hunden å jobbe "konsentrert" for belønningen. (Med "jobbe konsentrert" mener jeg i praksis i dette tilfellet at du enkelt skal kunne belønne hunden i posisjon med ball/kong/fille, hunden skal kunne holde posisjoner til tross for omvendtlokking med leken osv). 95% av alle heldige hundeførere med superlekhunder velger dessverre altfor ofte å unngå å bruke lek... Den siste 5-prosenten må derimot gjerne jobbe med å øke godbitinteressen i tillegg...

Det er også en misforståelse at bruk av lek alltid er maks forsterkningskvalitet. Det er stor forskjell på å gi hunden tennisballen i munnen som en godbit, og la den smatte på den noen få sekunder, og å kaste ballen 30 meter eller la hunden jage etter kongen langs bakken i flere sekunder. Det spiller også også inn hvor ofte hunden får leken.

På rundering ser jeg heller ingen grunn til å jobbe med lav forsterkningskvalitet. Hvis figurantene skal variere der, er det mellom å belønne veldig bra, superbra eller vanvittig bra.

Fanny sa...

Kan man inte tänka sig att matbelöning i söket kanske kan göra springhundar lite mer eftertänksamma och systematiska? Även om det är lägre belöningskvalitet? Bara en tanke.

Morten Egtvedt sa...

Mer systematiske? Nei.

Mer "eftertänksamma"? - kommer an på hva du mener med det.

Lettere å belønne med godbiter for figurantene? Ja, som regel.

workinglabs sa...

Intressanta kommentarer, jag som just planerat at tlägga in lite godisbelöningar i söket (runderingen). Jag ska faktiskt lägga ner lite jobb på att få min Freddie att kunna jobba även för bollen, jag får återkomma hur det går. Att kunna jobba när bollen ligger ute och ta andra belöningar har vi jobbat på utan framgång. Men envisast kanske vinner.
Tina

Anonym sa...

En liten erfaring i forhold til dette med hete hunder. Har en slik selv og en som er "uhet", men begge foretrekker dralek som superforsterkning. For å takle den hete hunden arbeidet jeg masse med at hun skulle slippe frivillig når jeg ble passiv. Slippet ble belønnet med at jeg leket enda heftigere med henne. Det tok forbausende få treningsøkter(men mye tålmodighet) før heftig lek førte til fokusert og konsentrert hund, istedet for den galne hunden som ikke klarte å tenke på noe annet enn lek. Tror jeg leste om dette et sted i Canis, men husker ikke helt. Det har i hvert fall fungert utmerket hos oss.

Patrik sa...

Jättebra inlägg.Jag har nu i några dagar tagit bort godbitarna och bara belönat med lek och jag märker att min hund har blivit mer uthållig.

Anonym sa...

Veldig bra innlegg. Dette er vel "tradisjonell" trening i ny form..?? Jeg hadde tidligere en golden som var flink, men manglet det lille ekstra. Da var det trene intens med lekbelønning i en god periode, i tillegg til faste ritualer før treningen for å få hunden i rett "stressnivå". Gikk ikke lenge før hunden nesten ble en border collie i både fart og intensitet:-)

Jeg sverger også til at en må sette hunden i "beredskap" med faste ritualer før en starter treningen evt entrer LP-ringen. Eks bruke et eget spesielt halsbånd som bare brukes under lydighetstreningen og som etterhvert betyr for hunden: "nå blir det moro lek med mor eller far:-)"

Hunden er en ekstrem iaktager og det kan vi som hundeførere utnytte. BorderZorro