tirsdag, desember 23, 2008

Sosial fasilitering

I boka Lydighetstrening i teori og praksis skriver vi om 7 forskjellige innlæringsteknikker:

1. Fysisk manipulering
2. Lokking
3. Sosial fasilitering
4. Tilrettelegging av miljøet
5. Targeting
6. Fanging av atferd
7. Fri-shaping

Den tredje teknikken, sosial fasilitering, vil si å bruke en annen hund til å få fram ønsket atferd. Dette er alltid den vanskeligste teknikken å finne gode praktiske eksempler på, og det er sjelden den brukes så mye i praktisk lydighets- og brukstrening. Men nå i høst har jeg faktisk brukt denne teknikken med stor suksess med Kira når jeg har trent bruksfremmadsending.

Første del av bruksfremmadsendingen er at hunden skal gå fri ved foten, og deretter bli kommandert gå ut. Hunden skal da "skyte ut" i stor fart (før den etter ca. 10 m slår ned i gangfart).

Jeg strevde fælt med å få fram høy nok fart med Kira. Jeg startet med musematte som target, men vi slet med å få noe annet enn trav fram til musematta, om ikke avstanden var unaturlig lang. Selv etter at Kira ble ballidiot så det ikke ut til å hjelpe noe særlig.

Når jeg går tur med hele hundeflokken har jeg som regel med en tennisball som jeg kaster av og til. Kira er enda heitere på tennisballen når storesøster Tia er med. De to damene konkurrerer intenst hver gang jeg kaster ballen. Idet jeg løfter armen for å kaste løper begge hundene framover i full fart for å få et forsprang på den andre. Dette ligner faktisk så mye på den atferden vi er ut etter på (første del av) fremmadsendingen at jeg skiftet taktikk, og byttet ut musematta med Tia. I 2 uker trente jeg fremmadsending kun ute på tur når Tia var med.

Trinn 1
Jeg starter med å gå fri ved fot ca. 5-15 meter. (Kira går fri ved fot mens Tia hopper sidelengs ved siden av oss fordi hun vet jeg snart skal kaste ballen). Når Kira går bra løfter jeg armen og kaster ballen framover. Dette blir gjentatt noen få ganger til begge hundene starter å løpe framover i det samme jeg begynner kastebevegelsen. Jeg kaster ballen framover over hundene slik at de fortsetter etter ballen i fartsretningen.

Tia var en genial medhjelper å bruke til dette. Den ene fordelen er at Kira løper mye fortere enn Tia (som er 10 år!), og Kira får dermed stort sett alltid tak i ballen (det er jo Kiras atferd som er viktig å forsterke). Den andre fordelen med Tia er at hun er så tullete etter ballen at hun ikke gir opp likevel, og dermed fortsetter å konkurrere om ballen hver eneste gang selv om hun (nesten) aldri vinner.

Trinn 2
Neste trinn er å få fram en frivillig "tyvstart" fra fri ved foten uten at jeg begynner kastebevegelsen først (og fortsatt uten kommando). Det gikk overraskende enkelt. Etter ca. 10 m fri ved fot stakk begynte Kira tyvstarten litt nølende. Tia så dette og trodde muligens at Kira hadde sett ballen før henne, og dermed løper hun også, og da nøler ikke Kira lenger men gir jernet rett fram... Klikk og ballen over hodet! Neste gang kom tyvstarten enda lettere.

Denne tyvstarten hadde jeg aldri i verden fått fram om ikke Tia hadde vært med. Men nå fikk jeg fram akkurat den atferden jeg ville ha, helt frivillig...

Trinn 3
Neste trinn er å legge på signalet. Idet samme Kira tyvstarter fra fri ved foten sier jeg "gå ut" og kaster ballen framover. Jeg varierer mellom å la henne springe fra 2-10 meter før jeg klikker og kaster ballen.

Trinn 4
Neste trinn er å lære Kira å vente på gå ut kommandoen før hun startet. Jeg kommanderer "gå ut" når hun har gått ca. 5-10 m perfekt fri ved fot, mens hvis hun tyvstarter ber jeg henne komme tilbake (eller gir ballen til Tia i stedet!). Det tok veldig få repetisjoner før hun alltid ventet på kommandoen (sannsynligvis fordi det er ganske energikrevende å tyvstarte).

I løpet av bare 3 korte treningsøkter ute på tur hadde vi det første delmomentet i bruksfremmadsendingen perfekt (ihvertfall når Tia var med!). Jeg fortsetter å trene dette ute på tur sammen med Tia, og etter to uker prøver jeg momentet på appellbanen uten Tia for første gang. Og det fungerer utmerket også uten hjelp av Tia. Det har nå blitt betinget et så høyt stressnivå til gå ut signalet, at Kira skyter ut i full fart.

Så da gjenstår "bare" å kjede dette sammen med fremmadsending i gangfart. Dette trenes som sagt foreløpig kun med rolig hund og godbitbelønning, men vi mangler fortsatt litt flyt på dette. Om en måned eller to regner jeg med at dette leddet er klare til å kjedes sammen med galoppen. Gleder meg til det - bruksfremmadsendingen er vel noe av det heftigste man kan baklengskjede.

Hvis du har du flere eksempler på sosial fasilitering som du har brukt i praksis så send gjerne en kommentar!

1 kommentar:

Anonym sa...

Det slår meg at akkurat denne teknikken har jeg brukt til å trene "kom" fra lang avstand og mye mer. Bare at jeg har brukt barna! På allslags trening hvor avstand er en del av det, er det å bruke ungene en genistrek.