Grunnen hevdes å være at hunder som er ekstremt heite på f.eks. en figurant med bitearm umulig kan kontrolleres ved hjelp av positiv forsterkning fordi ingen andre belønninger kan konkurrere med figuranten. Samme argument brukes også med jakthunder og fugler, og med hannhunder og tisper med løpetid.
Det er imidlertid (minst) to feilslutninger med slike resonnement:
Den første feilslutningen er at man MÅ ha en like kraftig forsterker som de forstyrrelsene man konkurrerer mot. Dette er ikke riktig. Det gjør selvfølgelig treningen ENKLERE jo mer effektive forsterkere vi har til disposisjon, men selv om du bare har forsterkere med lavere verdi enn forstyrrelsene, er det fortsatt håp. Hemmeligheten er å få flyt / automatisere atferdene du trener. Flyt / automatisering får man ved å kjøre mange repetisjoner. Så mange repetisjoner at hunden gjør atferden "uten å tenke på det". Har du bra nok flyt vil atferden som regel fungere selv med meget store konkurrende forstyrrelser i nærheten.
For det andre glemmer man at mange forstyrrelser samtidig er en potensiell forsterker som kan brukes til vår egen fordel. Doggie-zen innebærer å lære hunden at vi sier "værsågod" bare den gjør slik vi vil først. Hunden lærer rett og slett å "spørre om lov" til det den har lyst på, og gjøre seg fortjent til det først.
Denne videoen illustrerer hvordan dette prinsippet kan brukes på "driftssterke" hunder:
Hemmeligheten er å starte såpass enkelt at hunden har en rimelig sjanse til å lykkes. I tillegg kan man i de første repetisjonene passe på at hunden ikke får sjansen til å "stjele" belønningen før vi har sagt værsågod, enten ved å holde hunden i bånd eller ved at en medhjelper fjerner belønningen hvis hunden tyvstarter. Det er også viktig å ikke "mase" på hunden, men frivillig la den velge å gå fri ved fot, for å få oss til å si værsågod.
Videoen ovenfor ble laget til Canis sitt engelske emailkurs i klikkertrening. I forbindelse med den fikk vi mange henvendelser fra amerikanere som gjerne ville vite mer om hvordan de kunne bruke disse prinsippene.
En hundetrener som tok kontakt med meg via email hadde store problemer med å få hunden sin (en flott malinois på ca. 18 mnd) til å slippe når de hadde drakamp. Treneren ønsket sterkt å klikkertrene hunden sin, men det var ingen som kunne hjelpe han med positive råd i det lokale hundemiljøet.
Jeg forklarte han hvordan han kunne lære hunden å slippe leken frivillig når trener ble passiv, og belønne dette med å starte leken igjen. Jeg advarte samtidig om at dette ville kreve litt tålmodighet de første øktene. Senere samme dag fikk jeg første tilbakemelding.
This one is about Handler Zen. If I want my dog to comply I have to WAIT!!! Since you said it could be minutes I timed it. She tugs and tugs and tries to put her front paws on my legs for added leverage. Very difficult to just stand still. She is very determined. First rep was over 3,5 very long minutes. FINALLY she released! Click / Tug for 6 more seconds and then stop and WAIT. Over 3 minutes again. Release, Click / Tug for 6 seconds, stop and WAIT again. After several reps and LOTS of Handler Zen Patience we were down to a little over 2 minutes wait for release. GYPSY had allot of fun. I was exhausted! The price of progress.
Jeg ga ros for tålmodigheten og for at han hadde hatt mot til å vente så lenge uten å si eller gjøre noe. Neste dag kom en ny mail.
Today's Tug / Release Session: First rep was almost 4 minutes to the release. Click/Tug. Next rep was just over 2 minutes. C/T. Then 40 Seconds!! Did several more reps. None longer than 45 seconds. Last 3 reps were 15 to 20 seconds!!!!
Jeg svarte: I bet the first or second repetition tomorrow will be less than 20 sec. And that you´ll get several at 5-10 seconds later in the session.
I will never bet against you : ) 1st rep today was 13 seconds. We did about 10 reps. Average release time 8 seconds. Fastest was 3 seconds in the middle of the session.
Neste dag sendte han meg denne filmen som demonstrerte hvor langt de hadde kommet i praksis. Det er ikke verst å gå fra 3-4 minutters latenstid til dette på bare 4 økter. Hvem sa at klikkertrening tar lang tid? (forøvrig en annen seiglivet myte).
Det som er moro med slike kasus er at det ofte er de hundene som har vanskligst for å slippe i starten som blir best til å slippe til slutt når man trener på denne måten. Grunnen er selvfølgelig at det å bite/leke er en så kraftig forsterker at å slippe blir meget effektivt forsterket. Premacks prinsipp er moro...
Konklusjon: Maller og andre bra brukshunder kan trenes etter nøyaktig samme prinsipper som alle andre organismer med ryggrad. Faktisk er det enklere å trene dem effektivt med positiv forsterkning siden de er så "heite" på belønningen.



8 kommentarer:
Det var en tålmodig trener. Jeg er imponert! Du får sende ham et klikk fra meg.
Tålmodig...? Det tok jo bare fire økter å fikse noe han hadde strevd med hele hundens liv!
Nei, klikkertrenere trenger ikke å være tålmodige (de må bare tåle å vente litt de FØRSTE øktene - det er noe helt annet) :-)
De som gjøre det samme år ut og år inn uten å få til noe - DE trenger tålmodighet...
Det är ju de "driftstarka" som är lättast (och skojigast) att träna egentligen.
Mallekillen ska inte klaga, en kompis schäfer behövde 40 minuter till första släpp, 22 till andra och sedan trillade poletten ned.
Men det kan slita lite på instruktören ibland när man ska demonstrera med någons jättehund och man själv bara tränar trams-popcorn till vardags. Har fått rejäl träningsvärk ett antal gånger :-)
Kanske lite off topic men... Jag får oftast en lite negativ asociation av ordet "driftstark", driftstark för vaddå liksom? Vilken drift? Termen har kommit att bli nästan liktydig med brukshundar av vissa typer men är det verkligen bara dessa som är "high in drive"? En av de mest "driftstarka" hundar jag haft på kurs är en jaktlabbe som får de flesta mallar att se ut som långsamma pensionärer... den hundens drift för att få apportera någonting, vad som helst, till vad pris som helst (jag har sett henne jobba "som ett djur" för att lyckas slita loss fastfrusna plankor som vi människor inte kunnat rubba bara för nöjet av att få bära dem) går långt utöver de flesta brukshundars drift att kampa tror jag.
Sedan tycker jag att det ofta sätts likhetstecken mellan stor kamplust och "hänger fast i trasan", men många av de hundar där ägaren säger har stor kamplust hänger just i trasan, de kämpar egentligen inte emot utan det är föraren/figuranten som gör det stora jobbet upplevr jag ofta!
Det var som sagt off topic. Självklart kan man klickerträna hundar som är "high in drive" ! Det är ju inte en utmaning! De svåra hundarna är ju de som inte riktigt går igång på något. Där är den svåra utmaningen! Särskilt om föraren till dem inte heller är vidare "high in drive" för att arbeta fram förstärkare. :-)
"Drive" kan ju betyda något annat också, för oss bc-nerdar iallafall, eller som det står på en dekal på min bil: "I´d rather drive sheep" :-)
Helt enig, Anna. Maller og andre typiske brukshunder er på ingen måte den eneste typen "heite" hunder som finnes der ute.
Jeg hater også alle begrep som har med "drifter" å gjøre. Jeg foretrekker å snakke om "intensitet", "arousal" og "forsterkningskvalitet".
Grunnen til at begrepet brukes i dette tilfellet er kun tilpasning til målgruppen :-)
Tålmodig eller ikke (du skal da være så steike vanskelig), mannen fortjener skryt!
Precis lika "driftstark" kan en bra jaktlabbe vara - och precis samma träningsmetod kan användas när man skall lära en jaktlabbe att gå snyggt i jaktmarkerna; mot det hägrande vattnet, sökområdet eller markeringen :-)
Har egna erfarenheter...
Superhärlig blogg du har! ♥
Fina bilder o rolig läsning!
mvh
http://bertilblogg.blogspot.com/
Legg inn en kommentar