mandag, mars 02, 2009

Runderingskurs for DCH i Århus

I helgen holdt jeg et kurs for DcH i Århus i Danmark. På lørdag var det foredrag om klikkertrening for ca. 120 personer, mens på søndag var det praktisk runderingstrening ute i skogen for 7 ekvipasjer og nesten 30 observatører. Det var interessant å se hvordan man trener rundering i Danmark. Det var definitivt endel forskjeller i "stilen" sammenlignet med norske og svenske ekvipasjer.

Det viktigste jeg tok tak i i løpet av søndagen var hvordan figurantene belønnet hunden ved funn. Jeg ble lettere sjokkert når jeg så hvor dårlig de belønte. Hundene fikk som regel én godbit og dermed ble de kallt inn igjen nesten før de fikk svelget godbiten. Og de hundene som fikk ball, fikk ballen kastet til seg én gang, og løp så direkte inn til hundefører uten å se på figuranten en gang til. Når hunden kom inn med ballen måtte den nødvendigvis stoppe på midtlinja hos hundefører for å gi fra seg ballen før den kunne fortsette på andre siden. Dermed fikk man heller ikke trent "flying" (at hunden løper direkte over midtlinja uten å stoppe) effektivt. Et par av ekvipasjene hadde heldigvis riktig bra flying, så dansker er tydeligvis ikke fullt så ille som svenskene når det gjelder å stoppe hunden på midtlinja hver gang. (God rundering SKAL ha flying. Punktum!)

Men hvorfor belønte de så dårlig hos figurantene? Etterhvert fant jeg ut at dette mest sannsynlig skyldes at dansker er livredde for at hundene skal berøre figurantene under halsmeldingen (i Danmark har alle runderingshunder halsmelding). Det har nylig vært innstramminger i regelverket som understreker at figuranten ikke må røre figuranten, og resultatet er at hundene knapt får komme i nærheten av figurantene under belønningen. Dette var veldig uvanlig å se for en nordmann som er vant til at hunden får ligge oppå figuranten og kose seg i et minutts tid, eller alltid ha en skikkelig god lekestund før man fortsetter søket.

Jeg innførte derfor minst 30-60 sekunders kos&servering av godbiter, eller en minst like lang lekestund med ball for alle hundene. Man kan slippe unna med dårlig belønning så lenge man kjører funn på hvert utslag, men når man etterhvert begynner med flere blindslag er det en stor fordel å ha kraftigere drivstoff å kjøre med. Hvis man bruker ball/lek hos figuranten bør hunden også lære å bli hos figuranten så lenge denne vil, i stedet for å løpe inn til fører. På den måten øker forsterkningskvaliteten, hundefører får bedre tid til å plassere figuranten på andre siden av midtlinjen riktig - og ikke minst kan man trene flying når hunden kommer inn fra figuranten (uten ballen i munnen). At figurantene slipper å stappe lommene fulle av tennisballer før de går ut i skogen er også en grei bonus.

Jeg prøvde å forklare at det er når man trener meldingen man skal lære hunden å ikke røre figuranten. Når man trener søket er det derimot mye viktigere å sørge for best mulig forsterkningskvalitet - vi trenger det lenger fram i treningen.

4 kommentarer:

Dina sa...

Tja, men det er vel et generelt problem i alle discipliner...for dårlig belønning. Tror ærlig talt det beror på en del dovenskab (og generthed måske?) hos hundefører og figuranter. Folk skal lære at lege med deres hund. Vi burde have et kursus KUN om det emne.
Selv blandt folk som ser en pointe i at bruge leg ser man mange "legedræbere" som propper bidepølsen ned i halsen på hunden for øjeblikkelig at tage legetøjet fra den igen for at komme videre med træningen...Hvor meget belønningskvalitet kommer der ud af det?

Anonym sa...

Helt enig. Figurantarbeidet er veldig viktig får å lykkes i sin trening med rundering. Den positive kontakten som skapes mellom figurant og hund, er med på avgjøre hvor motivert hunden blir til trene rundering ved neste anledning. BZ

Patrik sa...

Hej Mårten! Jag undrar om du förbereder hunden på nästa moment när du tävlar. Fjärrdirigeringen och inkallningen börjar ju på samma sätt, men hunden ska ha olika förväntningar. Jag hittar inget om det i Lydnadsträning i teori och praktik.
Tack för bra blogg och bra bok.

-nanna sa...

Så sandt sandt - smør i mine ører :-)


Hilsen
Nanna Vester