søndag, mai 03, 2009

Det enkleste er kanon


I forrige uke var følgende status på Kira sin pinnemarkering i sporet:

1. Bare dure rett over sporpinnen uten noen antydning til å stoppe (ca. 50%)

2. Stoppe kort, men deretter dure rett videre i sporet (ca. 30%)

3. Stoppe selvstendig ved pinnen, bli stående 2-6 sekunder, og deretter apportere sporpinnen uten hjelp (ca. 18%)

4. Stoppe selvstendig, og apportere den direkte (ca. 2%)

3 og 4 regner jeg i utgangspunktet som "riktig", mens 1 og 2 er "feil" (ettersom vi da vil gå over pinnene på konkurranser hvis jeg ikke vet hvor de ligger). Ved 1 eller 2 har jeg holdt henne igjen i sporlina noen meter etter pinnen (for å unngå å forsterke at hun går over pinnene), og da går hun rett tilbake og plukker pinnen. Det var derfor liten tvil om at hun registrerte ferten av sporpinnene, men hun greide bare ikke å stoppe selvstendig - lysten til å komme framover i sporet var så mye mye større...

Å kjøre mer markeringstrening utenfor sporet hadde sannsynligvis ikke hjulpet mye, for dette er hun allerede solid overtrent på. Vi måtte derfor bare finne en måte å få henne til å markere i sporet også.

OK, er problemet timing, kriterier, forsterkningsfrekvens eller forsterkningskvalitet? Jeg satset først og fremst på det siste, og bestemte meg derfor for å virkelig skyte med kanon på hver eneste sporpinne, og se om det hjalp. Jeg hadde også tidligere forsterket bra, men bestemte meg nå for å prøve å trappe opp forsterkningskvaliteten til et nærmest uanstendig nivå. I tillegg senket jeg kriteriene slik at både 1, 2, 3 og 4 ble regnet som "riktig".

Jeg kjøpte inn et stort lager med kattemat (de boksene du får for 2,90 på Rema) og bestemte meg for å belønne med en hel boks kattemat pr. sporpinne, uansett om hun gjorde 1, 2, 3 eller 4.

Tirsdag: 8 pinner / 0 selvstendige markeringer (0%)
Stopper ikke selvstendig en eneste gang, men jeg stoppet henne i lina noen meter etter pinnene, og belønnet likevel med en hel boks kattemat når hun kom med pinnen.

Onsdag: 8 pinner / 3 riktig (38%)

Fortsatt ikke all verden, men forsterker samtlige 8 pinner, uansett om hun markerte dem selvstendig eller etter å ha blitt stoppet i lina.

Fredag: 6 pinner / 4 selvstendige markeringer (67%)

Markerer de 4 første pinnene korrekt, prøver å gå over de to siste. Klar forbedring, og tydelig å se at hun synes det begynner å bli moro å apportere sporpinnene nå. Jeg belønner alle 6 pinner like bra, også de to hun ikke plukket selvstendig.

Søndag: 6 pinner / 6 selvstendige markeringer (100%)
6 pinner, samtlige 6 ble markert selvstendig og korrekt. På de fire første pinnene apporterte hun dem direkte. På den femte pinnen stoppet hun selvstendig, og var deretter på nippet til å fortsette framover i sporet. Det var nesten så jeg kunne se en engel på den ene skuldra hennes og en spordjevel på den andre der hun stod og vurderte hva hun skulle gjøre i flere sekunder. Men så bestemmer hun seg, plukker pinnen og gallopperer tilbake til meg med kattemat i blikket. Hadde jeg vært kjipere med belønningen hadde hun aldri verden gjort det der. Denne femte pinnen var virkelig en "polletten-ramlet-ned"-opplevelse. Der og da var jeg overbevist om at problemet mer eller mindre var løst, og at hun fra nå av ikke kommer til å gå over sporpinner "med vilje" lenger.

Jeg kommer fortsatt til å kjøre maks kvalitet på hver sporpinne en god stund til, helt til atferden er virkelig flytende. Jo bedre flyt man har, jo lavere forsterkningskvalitet kan man slippe unna med. Men direkte gjerrig kommer jeg nok aldri til å bli når det gjelder sporpinner (eller figuranter i rundering, eller gjenstander i feltsøket for den saks skyld...)

Filosofiske betraktninger
Etter å ha lest hit tenker kanskje noen: Hadde det ikke vært bedre å bare belønne med kattemat de gangene hunden faktisk markerte selvstendig (3 eller 4), og ikke de gangene jeg måtte holde henne igjen i lina for at hun skulle plukke pinnen? Eller kunne jeg ikke ihvertfall gradert forsterkningskvaliteten etter prestasjonen? Det vil si hel boks kattemat ved selvstendig markering, og bare en liten smak de gangene hun apporterte etter å ha blitt holdt igjen?

Vel, dataene tyder ihvertfall på at det jeg gjorde fungerte rimelig raskt, selv om jeg forsterket rimelig "ukritisk". Hvis jeg skulle gradert forsterkningskvaliteten og bare forsterket med høy kvalitet på de beste repetisjonene på de første to sporene, tviler jeg sterkt på at jeg hadde fått noe særlig til framgang. Da hadde det nok fortsatt vært så mye mer forsterkende å bare fortsette framover i sporet.

Jeg varierer selvfølgelig også forsterkningskvaliteten i treningen, men da begrunner jeg graderingen med:
* hvor energikrevende atferden er (jo hardere jobb, jo bedre belønning)
* grad av flyt (jo dårligere flyt, jo bedre belønning)
* grad av forstyrrelser/konkurrerende forsterkere (jo mer forstyrrelser, jo bedre belønning)
* hvor høyt arousalnivå jeg ønsker på atferden (jo høyere arousal, jo bedre belønning)

PS: Håkon, skal vi trene spor i kveld? :-)

9 kommentarer:

HÅKON GROVEN sa...

Think-plan-do! Det ser ut som om skikkelig fokus på think+plan gir raske resultater :)

Angående "2. Stoppe kort, men deretter dure rett videre i sporet (ca. 30%)":

Et alternativ til å holde henne igjen i lina ville være å klikke stoppen!?

Dette vil jo i praksis være shaping av riktig adferd i stedet for å bruke hjelp (stopp vha. lina) til å lumpe?

Hva med å klikke og belønne for stoppen, for deretter å ta en liten tørrtreningsøkt med plukking før dere går videre?

Ps! Jeg er klar for sportrening i kveld :D

Morten Egtvedt sa...

Japp, du har helt rett. Kunne sikkert klikket stoppen også. Har også prøvd dette tidligere (med lavere forsterkningskvalitet) og det har ikke fungert noe særlig, men det hadde sikkert blitt noe annet med kattemat det også.

Men jeg er nok litt sær når det gjelder ikke å bryte kjeder. Det ville blitt omtrent som å klikke for at hunden reagerer på innkalling, noe jeg heller ikke liker av en eller annen grunn. Avlevering av sporpinne med håndtarget har hun såpass bra flyt på at det ikke føles nødvendig å klikke for stoppen. Å fortsette i kjeden gjør sannsynligvis samme nytte (ifølge dataene :-).

Sender en SMS ang trening når jeg får sjekket timeplanen med sjefen.

Anonym sa...

Hei
Med en valp og mange tanker for trening, så må jeg si at bloggen din gir tankeganger... jeg skal bli enda mer flink til er loggføre det jeg gjør.

Takk for mange gode innspill og åpenhet rundt tanker.
Anneth

Kari-Anne&Heidi sa...

Hm...om jeg forstod Håkons innspill rett: betyr dette at du (Morten) heller gir en "hjelpende hånd" (holde igjen lina) fremfor å bryte kjeden med klikk?

Christel sa...

Det måste ju vara bättre/lättare/effektivare att bli mer selektiv ang hur hon markerar, när hon väl börjat markera?!! Först få fram beteendet, sedan förstärka de bästa! Plättlätt!! ;)

Morten Egtvedt sa...

Hei Kari-Anne!

Hm...det høres jo riktig ille ut når du framstiller det slik :-) Vel, det kommer an på hvordan du definerer "hjelpende hånd". Å holde igjen hunden i lina gjør jeg først og fremst for å hindre at feil atferd (gå over pinnen) blir forsterket (ved å få lov til å fortsette sporet). Deretter plukker hun pinnen på egen hånd.

Ved å forsterke apporteringen godt blir den selvstendige stoppen etterhvert med på kjøpet (og stoppen blir forsterket av å plukke pinnen, og deretter avlevere den i bytte mot kattemat, en kjede som er godt etablert fra før).

Jeg kunne også gjort som Håkon sa og splittet opp stoppen og apporten i to separate atferder (og satt dem sammen senere). Begge deler ville sannsynligvis fungert utmerket.

Hvis jeg ikke hadde sett rimelig rask framgang ved metoden jeg valgte , ville kanskje bedre splitting blitt plan B. Men av og til slipper man fint unna med moderate menger lumping også :-)

Patrik sa...

Vad kul att det går bra, har du anmält dig till någon tävling än?

Dina sa...

Jeg har gjort akkurat som Håkon beskriver og fik vældig hurtig fremgang med dette. Jeg er i hvert fald vældig tilfreds med resultatet. Jeg har haft 8/8, 6/6, 5/6, 4/4, 8/10 inden for de sidste 5 træningspas og den statestik har set omtrent sådan ud det sidste år. Når genstande mistes, er det oftest under stærke/vanskelige vindforhold (det blæser meget i DK og vi går som regel på flad mark) eller når genstanden er meget lille (ja DET skal jeg øge kriterierne mere gradvist med - jeg har ikke bare pinde, men alt fra gulvtæpperester til tændstikker).

Ingrid sa...

Jeg bruker ligende metode på neseprøven i lp, fungerer utrolig bra. Vi har hatt en vannvittig bra progrsjon, og jeg belønner like sterkt om hun lukter, plukker eller avleverer riktig pinne.
Og, treningen er mye gøyere, både for to-og firbent :-)