lørdag, juni 20, 2009

Let there be FLYT!

Den siste uka har jeg hatt tre "gjennombrudd" på tre øvelser. Fri ved foten, gå foran og kryp.

På fri ved foten har jeg lenge vært godt fornøyd med posisjonen og den tekniske utførelsen, men ettersom Kira ikke har vært noen utpreget belønningsjunkie (verken på lek eller mat) har jeg aldri kunnet strekke øvelsen noe særlig. Jeg har forsåvidt ikke stresset noe med dette, og har vært helt fornøyd med å klikke veldig ofte. Jeg har klikket for starter, for hver eneste holdt, hver eneste vinkel, skifte av gangart osv. Og dette har jeg gjort i mange måneder, uten at det tilsynelatende har gitt noen annen framgang enn å befeste den fine posisjonen hennes.

På øvelsen gå foran (og siste del av brukssfremmadsendingen, som jo i prinsippet er samme atferd) har jeg også i flere måneder klikket og belønnet for mellom 1-5 skritt i riktig tempo/retning. Noe lenger enn dette har det vært vanskelig å strekke det, og jeg har tilsynelatende vært på stedet hvil i lang tid her også.

Det samme gjelder kryp-øvelsen. Her har jeg klikket og belønnet hver minste lille labbebevegelse, både med fram- og baklabber. Og når man trener slik er det ikke mye som ligner på den ferdige kryp-øvelsen.

Men selv om jeg tilsynelatende har stått på stedet hvil på alle disse tre øvelsene skjer det ting likevel. For hvert veltimede klikk bygges stadig bedre flyt på atferden. Det er knapt mulig å se det - når vi ser oss i speilet hver morgen ser vi ikke at vi blir eldre for hver dag heller - men noe skjer. Og i forrige uke hadde vi tydeligvis kommet til et flytnivå der dette endelig ble veldig synlig.

Jeg merket det først på fri ved foten. Jeg hadde hatt to dagers treningspause, og merket det med en gang jeg begynte å gå framover. Jeg kjente at intensiteten på en eller annen måte var en helt annen enn den hadde vært tidligere. Så i stedet for å klikke og belønne ved første holdt eller vinkel, bare fortsatte jeg å gå, og kjørte en hel øvelse med alle gangarter og vendinger uten problemer.

Etter belønningen gikk jeg rett over til øvelsen gå foran. Her hadde jeg aldri før kjørt mer enn maks 7-8 m før belønning, men oppmuntret av intensiteten Kira viste på fri ved foten testet jeg å kjøre et helt strekk på 25 m - no problemos.

Og nå de siste dagene har det samme skjedd med kryp-øvelsen også. Der hun tidligere kjapt spratt opp i stående hvis jeg testet å la henne krype litt lenger enn vanlig, limer hun seg til bakken, og bare fortsetter å krype framover. Det er akkurat som om 3 m kryping slett ikke er noe større sak enn 10 cm.

Poenget mitt med disse eksemplene: Vær tålmodig og ikke frik ut selv om du føler at du står på stedet hvil til tross for at du mener at du trener riktig. For det er faktisk meget mulig at du trener helt riktig!

Mange trenere er livredde for at hunden skal bli avhengig av for høyfrekvent forsterkning (eller de er altfor avhengige av å se noe som ligner mest mulig på den ferdige øvelsen fortest mulig!), men personlig tror jeg ikke man bør være så redd for å belønne ofte ganske lenge. Ved å kjøre svært lenge på kontinuerlig eller svært høyfrekvent forsterkning bygger man gradvis en atferd med meget høy flyt, og også med svært liten variasjon (dvs høy presisjon). Og når man da først kommer til det magiske flytmålet, kan man enkelt strekke atferden forholdsvis raskt. Sannsynligvis også uten at det går på bekostning av presisjonen på samme måte som det ville gjort om man prøver å strekke varigheten på atferden på et lavere flytnivå (da vil ofte atferden varieres i mye større grad når den utsettes for ekstinksjon).

Dette temaet er også veldig relevant for deg som "slaver" med å legge godbitspor med godbit i hvert fotskritt (slik jeg selv stort sett gjør ihvertfall den første sesongen med sportrening med valpen/unghunden). Det er ikke mye som ligner på det ferdige sporet på dette stadiet (hunden går jo bare og spiser godbiter fra bakken!), men ting skjer under overflaten som man får glede av senere.

Moral: Hvis man er tålmodig og fortsetter med å legge et skikkelig godt grunnlag med høyfrekvent forsterkning lenge nok (til man har tilstrekkelig flyt på atferden), vil hundefører få sin belønning slutt - ofte skjer det ting "under overflaten" selv om vi ikke ser det! Hvis man derimot blir utålmodig og begynner å strekke strikken for tidlig, kan alt arbeidet man la ned i starten være bortkastet, og man havner på reparasjonskarusellen i stedet...

3 kommentarer:

Simen sa...

Men hvor går grensen mellom flyttrening over lengre tid (uten å føle at det går nevneverdig fremover) og å ikke gi hunden nok utfordringer, slik at den ikke trenger "gir sitt beste" for å oppnå belønning (IKKE 95-100 %......).

Jeg tror jeg rett og slett ikke har blitt like frelst av flyttankegangen som deg :-) Hvis man trener så mye flyt på en adferd at man ikke ser utviklingen i samme økten, er det da en nødvendighet å forsette? Har man ikke kommet over det stedet i skalaen der det ikke gjør stor forskjell om man strekker den enda lengre (får enda bedre flyt)?

Slenger ut en hypotese: Kan det være flyttreningen din som har forårsaket at hun ikke er så tent som du vil ha henne?

Morten Egtvedt sa...

Spørsmålet jeg tar opp her er først og fremst "når skal atferden strekkes"? Når er det best å gå over fra kontinuerlig forsterkning til intermitterende forsterkning? (begrepet "utfordringer" vet jeg ikke hva betyr i denne sammenhengen :-)

Og min hypotese er at det på lang sikt ofte kan være effektivt å etablere meget god flyt med kontinuerlig forsterkning (eller på en meget lav skala) framfor å pushe grensene for mye før atferden er blitt skikkelig automatisert.

Denne måten å trene på passer også bra for meg som liker lav feilprosent under innlæringen, så det er en sammenheng her også.

OBS: Det er viktig å skille mellom kjeder der hunden skal utføre samme atferd mange ganger (fri ved foten, kryp, gå foran osv) og tilfeller der vi shaper FORMEN på atferden. I siste tilfelle vil det selvfølgelig være lite hensiktsmessig å etablere høy grad av flyt på hvert kriterium før man går videre.

I alt som er skrevet om flyt (søk gjerne på "precision teaching", så får du opp mye interessant) understrekes betydningen av å ikke stoppe treningen så snart hunden/mennesket utfører atferden "greit". Det er da man skal kjøre på med enda flere repetisjoner for å virkelig få automatisert atferden. Så det er aldri "skadelig" å få for mye flyt på en atferd (som du vil ha).

Når det gjelder hypotesen din heller nok jeg mer til et par andre årsaker (tenningen er ihvertfall riktig så bra på atferder som er automatisert). Men beskriv gjerne konkret hva du mener jeg kunne gjort annerledes i de nevnte øvelsene i stedet.

Anonym sa...

Tenker tilbake på min første hund, hvor jeg måtte være veldig kreativ for å få han "opp" i rett intensitet og for å få han til å yte sitt beste. Det var en hund som var veldig "bedagelig" av seg av natur, he he. Vi gikk kun 200-500 meters spor på trening med 8 gjenstander i, selv om konkurransesporet(klasse A) var 2 km. Han feilet aldri i konkurranser, dvs gikk alltid 2 km med full intensitet og interesse. Blir jo nesten litt samme erfaring. Dvs har en bra flyt på 300 meter, kan en enkelt strekke det til 2000 meter. mvh BorderZorro.