tirsdag, juni 16, 2009

Trinn 5 stimuluskontroll

Litt kjapp repetisjon om stimuluskontroll før jeg kommer til saken...

0. Form fram adferd X frivillig (til flyt-nivå)

1. Gi signalet samtidig som adferd X utføres frivillig

2. Gi signalet like før adferd X utføres frivillig

3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk fortsatt når atferden tilbys frivillig også)

4. Forsterk kun når adferd X skjer etter at du har gitt signalet (og shape hunden til å vente gradvis lenger på signalet)

5. Gi signal for Y (eller "tullekommandoer") og ikke forsterk hvis hunden utfører adferd X (gi deretter signal for adferd X og forsterk).

I det siste har jeg jobbet endel med trinn 5 med Kira, og ville bare dele et tips som gjør dette trinnet mye enklere: Start denne treningen med signalet "værsågod" til matskål/godbitskål (eller en annen belønning).

Fordelen med dette er at å gå til matskål/belønning er en atferd som alle kan, som knapt kan bli enklere, og dermed er nesten (ikke helt!) umulig å ødelegge. Lær hunden å vente på "værsågod" mens du sier "kjøttkake", "juletre", "ryggsekk", "vilma" osv. Varier hvor mange ord du sier før det riktige ordet ("værsågod") kommer.

I helgens kurs testet vi dette med en hund som var veldig godt trent på mange forskjellige atferder, men som helt manglet å kunne skille på ordene. Men etter å ha kjørt denne øvelsen med godbitskål, kunne vi kjøre samme opplegg på øvelsen hopp over hinder (der hunden tidligere nesten hadde tyvstartet når eieren trakk pusten), og hunden kjente igjen opplegget og tok det umiddelbart. Og for hver atferd man har kjørt alle stimuluskontrolltrinnene, jo lettere blir den neste.

Når du tester dette med øvelser som innkalling, apportering, hopp over hinder osv, kan det være greit å starte på kort avstand slik at det koster lite om hunden gjør en feil eller to. Men viktigst av alt er at hunden kan atferden og reagerer bra på det riktige signalet før du begynner å introdusere "tullesignaler".

På trinn 5 er det heller ikke bare "tullesignaler" hunden skal lære å skille fra det riktige signalet. Du kan også veksle mellom å gi signal for atferd X og signal for atferd Y og Z (som du allerede har kvalitetssikret med tullekommandoer). Bare øk vanskelighetsgraden gradvis, og hold deg til 80%-regelen her også (eller gjerne 90-95% hvis du greier det)!

Hvis du trener dette riktig skal du se at reaksjonen på det riktige signalet faktisk blir sterkere og raskere. Hvis du ser nøling på det riktige signalet etter å ha testet med tullesignaler gjør du et eller annet feil (eller kanskje atferden/signalet ikke var flytende nok til å begynne med dette trinnet ennå).

Lykke til med stimuluskontrolltreningen - og ikke glem å veksle med å kjøre økter der du forsterker at den samme atferden blir tilbudt frivillig også! :-)

For å lære mer om stimuluskontroll kan du se kapittel 10, 28 og 29 i boka Lydighetstrening i teori og praksis.

8 kommentarer:

Thomas sa...

Helt enig, jeg opplever det samme. Det er lettere å lære hunden å skille mellom andre signaler senere når den kan f.eks. skille mellom "fri" (reis deg fra sitt og ta kontakt med meg) og "værsågod" (forsyn deg fra godbitskåla).

Kan det være at dette funker så bra fordi det blir tydeligere når hunden gjør feil (noen dekker til/løfter opp skåla)? Hvis hunden legger seg når vi sier sitt, får vi kanskje ikke like god timing når vi avbryter?

Dette med flyt er jeg ikke helt sikker på. Hvis hunden har "for bra flyt" på den frivillige atferden synes jeg det tar lenger tid å lære den å vente på og skille mellom signaler. Om den etter noen feil nøler litt, syns jeg at det bare er bra at hunden "tenker seg om" en kort stund før den gjør. For det gjelder jo at den først lytter og deretter gjør. Har den 0,5-1 sek latenstid de første gangene, så er jeg bare glad for det. Det pleier å gå over når vi får flyt på atferden på kommando.

Morten Egtvedt sa...

Hei Thomas!

Vi er enig i at det er best å starte med å lære hunden "å høre etter" på enkle atferder. Men på resten tror jeg vi er veldig uenige :-)

Jeg tror "feil" er helt uvesentlig for hundens læring (og heller ødeleggende hvis man møkker med 80%-regelen for ofte).

Det er faktisk (i teorien) fullt mulig å lære hunden trinn 5 stimuluskontroll med feilfri læring (introdusere tullesignaler med lavt volum, holde hunden lett i halsbåndet og kun la den slite seg løs ved riktig signal osv), men ettersom svært få trenere er så flinke får vi heller stort sett prøve å holde oss over 80%. Det er forsterkning for riktig atferd (at hunden får signalet mens den venter) som gir læringen - ikke feilene!

Jeg mener også at jo bedre flyt man har på den frivillige atferden, jo lettere er det å få et pålitelig signal. Det er klart at trinn 4 kan ta litt lenger tid når den frivillige atferden er veldig sterk, men resultatet blir så mye bedre når hunden først tar poenget. Og dette tar sjelden lang tid uansett...

Å lære hunden å vente på signalet (trinn 4) veldig tidlig av bekymring for at trinn 4 og 5 skal bli for vanskelig kaller jeg på godt norsk for luretrening :-). Når det er sagt kan jeg gjerne begynne ganske tidlig med trinn 1 og 2 for å etablere en sterk assosiasjon til signalet tidlig i innlæringen. Men trinn 3-5 vil jeg vente med til atferden flyter som ei badeand.

Jeg vil heller IKKE at hunden skal nøle og bli ettertenksom i denne treningen - da mener jeg at man har gått for fort fram eller gjort noe annet galt i treningen.

Anyway, det er ingen fasit her, bortsett fra det ferdige resultatet. Det er mange veier fram til full stimuluskontroll. Jeg er imidlertid veldig klar på hva jeg selv foretrekker.

Thomas sa...

Kanskje vi snakker om ulike trinn i stimuluskontroll-treningen her?

Trinn 4 er enkelt og greit: Hunden skal vente passivt (eller fortsette med den atferden den holder på med) til den får rett signal. Og selv det å vente mens du gir tullekommandoer, er ganske enkelt og greit. Hunden kan jo bare velge mellom 2 veldig ulike atferder: fortsatt vente eller utføre atferden.

Det er først og fremst når hunden skal skille mellom feks stå, sitt og ligg, at jeg liker at den ivrige og hete hunden som tidligere bare har "kastet" frivillige atferder på meg, senker tempo litt og legger inn en kort "tenkelatens" før den utfører atferden. Her betyr jo alle signalene "gjør noe", mens med tullekommandoer betyr de "ikke gjør noe". Vil tro at sistnevnte er mye enklere...

Jeg legger ikke inn feil for feilenes skyld (de pleier å komme av seg selv uansett ;)). Men jeg ville følt meg sikrere med en hund som faktisk har vært gjennom en testefase der den erfarer at belønningen uteblir om den gjør A når jeg sier B.

Morten Egtvedt sa...

Enig i at det er to forskjellige trinn. Kan vel kalle dem trinn 5a og 5b. Så lenge "tenkelatensen" er ytterst kort kan jeg være tilbøyelig til å være enig med deg :-)

Også enig i at noen feil nødvendigvis kommer av seg selv enten vi vil eller ikke. Men det er stor forskjell på om det blir feil i 20, 50 eller 80% av repetisjonene.

Og en sterk frivillig atferd vil jeg nok alltid ha i bunnen. Jo sterkere, jo bedre :-)

Thomas sa...

Enig, frivillig atferd i bunnen må man ha!

Opplever det samme som du beskriver i eksempelet med "værsågod" eller "hopp fram", nemlig at det er mye lettere å lære inn signaler der man kan holde igjen hunden i halsbåndet, gi kommando og slippe (og gradvis la hunden vente lenger og beherske seg selv) enn andre "frie" atferder som feks sitt, stå og ligg.
Enig i at man kan legge opp treningen til å bli nokså feilfri der man kan holde lett i halsbåndet og forsterke venting med rett kommando.

Det fikk meg til å tenke at kanskje man kan lære hunden å vente på ligg-kommando ved å holde den under magen og brystet og shape frem at den kaster/legger seg ned i hendene dine. Så kan du holde, gi kommando og slippe også her :)

Morten Egtvedt sa...

Ja, enig (bare man passer på at hunden ikke blir avhengig av å bli holdt i halsbåndet for å starte). Den viktigste grunnen til å holde igjen i halsbåndet (og forhindre feil) på enkelte øvelser er imidlertid først og fremst å ikke sløse med energien, spesielt på fartsøvelser og andre energikrevende øvelser. Om hunden gjør noen tyvstarter på sitt eller ligg koster ikke det så mye som en tyvstart på apport, hopp eller innkalling. Tror spesielt vi retrievereiere er nøye med å ikke sløse med repetisjonene her - vi har begrenset med fartsrepetisjoner tilgjengelige i hunden pr. treningsøkt...

I det siste har jeg også brukt et lignende prinsipp på flere andre atferder når jeg har jobbet med trinn 4. I stedet for å holde igjen hunden i halsbåndet har jeg latt henne vente på signalet mens hun "fryser" på håndtarget (som hun fra før enkelt kan holde i 7-8 sekunder). Ved å kombinere dette med "vanlig" stimuluskontrolltrening føler jeg at jeg sparte meg for mange feil. Synes håndtargeten har vært til god hjelp både på ligg (og ligg under baklengs mars), hopp over hinder, gå foran og endel andre øvelser.

Men med all slik ekstra håndtering i stimuluskontrolltreningen - uansett om man holder hunden i halsbåndet, under magen eller i frystarget - tror jeg det er viktig å bare bruke det i en begrenset periode i starten og fjerne det så fort som mulig.

Jeg tror imidlertid den vanligste feilen som gjøres på trinn 4 er at folk "lumper" når de skal øke tiden hunden skal vente på signalet. Mange har en tendens til å ekstingvere den frivillige atferden i for høy grad, i stedet for å gi signalet raskt nok når hunden faktisk venter. Hvis man nøyer seg med 1 lite sekund venting først og deretter øker dette med maks et halvsekund om gangen, vil detgi mye høyere grad av feilfri trening. Tidlig i stimuluskontrolltreningen er viktig å ikke forveksle venting pga av ekstinksjon (eller dårlig flyt) med begynnende diskriminativ kontroll...

Thomas sa...

Hehe. Med noen av gærningene våre så er ikke problemet at det koster energi å tjuvstarte, snarere at det er litt forsterkende å bare få hoppe, springe fort eller å springe mot godbitskåla eller apporten (selv om noen dekker den til/løfter opp). Det er jo unektelig forsterkende å få fortsette øvelsen, selv om det bare er noen få sprang:)

Smart med håndtarget, kanskje en måte å få Pogue til å vente lenger mens jeg setter på påvisningsline under meldingstreningen?

På en del øvelser så syns jeg det har gått fortere og blitt mer feilfri trening om jeg belønner venteatferden ikke bare med å gi kommandoen, men også med en godbit.

Valg av strategi kommer kanskje an på typen hund og i hvilken grad hunden elsker å utføre den frivillige atfeden gang på gang på gang på gang...

Morten Egtvedt sa...

Ja, det er meget sannsynlig at enkelte forskjeller i treningsstil har mye å gjøre med hvilke hunder vi sliter med til daglig :-)

Å forsterke venting med signal eller klikking er et interessant spørsmål... jeg har vel egentlig bare i helt ekstreme tilfeller anbefalt å klikke venting når man jobber med stimuluskontroll (f.eks. på hunder som ikke har "være rolig i mer enn 0,5 sek" på reportoaret i det hele tatt, hunder som er fullstendig loco på apportbukk osv). Personlig foretrekker jeg da uansett å gå veldig raskt over til kun å forsterke med signal, og da går jeg sjelden tilbake igjen etterpå. Hvis man har kjørt endel værsågodtrening, eksplosive starter osv tidlig i GF-treningen, er det etter min erfaring sjelden noe stort problem med trinn 4 på andre atferder senere.

Hvis man klikker for venting er det ihvertfall viktig å passe på at man ikke gjør det så ofte at man får nøling på signalet.