søndag, august 23, 2009

Julerengjøring på bringkobbelmeldinger

I løpet av helgas runderingskurs brukte jeg mye tid på å shine opp bringkobbelmeldingen til flere av deltakerne. Jeg vil gjerne ha en helt "ren" og klokkeklar melding. Alt annet regner jeg som slurv.



Hunden skal

* selvstendig ta (løs)bittet fra bakken ute hos figuranten (den skal ikke behøve hjelp i form av at fig peker på bittet eller holder det i hånda)

* selvstendig komme inn til fører i bra fart (uten at fører trenger å rope eller rose på vei inn)
selvstendig sette seg i utgangsstilling (uten at fører trenger å hjelpe til med å kommandere "på plass", rose, vrikke på baken eller flytte på seg osv.)

* selvstendig holde fast bittet helt til fører sier takk (fører skal bestemme når hunden skal slippe bittet - ikke hunden).

* vente på vis-kommando fra fører (ikke tyvstarte)

* påvise raskt og sikkert på én vis-kommando, både når påvisningen skjer med eller uten line (hunden skal ikke være avhengig av at fig roper, at hundefører springer ut samtidig eller bruker ekstrakommandoer)

Alt annet enn dette er som sagt slurv. Men det er ikke enkelt. Selv meget dyktige hundetrenere har veldig lett for å begynne å hjelpe hunden hvis den slurver med meldingen. Og når man hjelper hunden når den gjør feil i kjeden, forsterker man feilene. Dermed må man hjelpe hunden enda mer neste gang og plutselig har man en veldig dårlig melding...

Det morsomme (?) er jo at de fleste av disse hundeførerne har en aldeles utmerket apportering/utgangsstilling alle andre plasser enn i bringkobbelmeldingen. Men ettersom de akkurat her har hjulpet hunden når den gjør feil, har hunden lært å slurve. Hunder blir hurtig utrolig flinke til å slurve hvis vi forsterker at de gjør det...

Medisinen er enkel, spesielt med hunder som egentlig har en bra apportering/utgangsstilling, men som senere er blitt møkket opp av at fører har forsterket feil. Stå stille, hold kjeft og la hunden gjøre hele jobben selv!

Når man går fra å hjelpe hunden masse med meldingen til å ikke hjelpe den i det hele tatt, er en ting sikkert. Du vil få masse testing fra hundens side. Hunden kan prøve å forlate figuranten uten å ta bittet, bli stående og vente på at fører skal rope på den, fortsette forbi hundefører med bittet i stedet for å komme inn i utgangsstilling osv osv.

Det er dumt å kaste bort hundens krefter på å gjøre all denne testingen på 50 meters avstand. I stedet starter vi derfor på maks 5 meter. Det er lettere for hunden å gjøre kjeden riktig i lavere tempo, og hvis vi får feil eller testing på et punkt i kjeden er det lettere for hunden å rette opp feilen. I tillegg unngår vi å slite ut hunden med unødvendig løping, og kan kjøre flere repetisjoner på det vi trenger å trene på, nemlig å ta bittet + å avlevere det i korrekt utgangsstilling. Å løpe kan hunden fra før.

I starten godtar vi at hunden gjør feil uten å avbryte dette. I stedet står vi bare stille og venter til hunden fullfører hele kjeden på egen hånd. Hundene vi trente i helgen prøvde blant annet følgende testevarianter:

* Forlate fig uten å ta bittet (fastbittet eller løsbittet som lå på bakken). Hundefører står da bare helt rolig når hunden kommer tilbake uten bittet og venter på at hunden frivillig løper ut igjen og plukker bittet (noe de aller fleste gjør etter 2-3 forsøk).

* Fortsette forbi hundefører med bittet i munnen, ta 3 runder før den setter seg i utgangsstilling, setter seg skjevt osv osv. Hundefører står da bare helt stille uten å si noen ting. Hundene kunne da prøve å løpe til fig med en gang (men denne er selvfølgelig passiv) før de til slutt satte seg korrekt i utgangsstilling med bittet - først da får de påvis-signalet.

* En hund var avhengig av dobbelkommando for å påvise. Fører sa da "vis!" en gang og stod deretter helt rolig. Hunden kikket på fører i 2 sekunder, og fikk deretter en rakett i baken og løp ut til fig på egen hånd. Etter noen repetisjoner var nølingen borte.

For hver 5-metersmelding hundene greide å gjennomføre helt uten hjelp så vi at flyten ble gradvis bedre. Oppskriften er å kjøre slike 5-metersmeldinger til hunden kan gjøre 20 slike meldinger på rad korrekt og helt uten hjelp, på både sittende, liggende og stående figuranter (skjulte figuranter, figuranter i trær osv bør også trenes inn på kort avstand i slike økter!).

Først når meldingen er skikkelig automatisert på kort avstand øker vi avstanden til 10-15 m, 20-30 m og til slutt 50 m. Å øke avstanden når meldingen allerede er automatisert på kort avstand går VELDIG fort. Å øke avstanden FØR meldingen er skikkelig automatisert fører til mange feil, og ofte en usikker melding (spesielt hvis fører i tillegg faller tilbake til gamle synder med å hjelpe hunden igjen...).

Dette opplegget kjører jeg ikke bare på "gamle" hunder som trenger julerengjøring på meldingen. Det fungerer enda bedre på hunder som nettopp har lært å melde. Med Kira har jeg kjørt flere slike økter med 5-meters meldinger i sommer. I starten kjørte vi mest med løsbitt for å gjøre henne sikker å i lete etter løsbittet hos fig. Gjerne minst 20 meldinger pr. økt. Deretter begynte vi å kjøre en og annen repetisjon der det ikke var noe løsbitt hos fig, og da tok hun fastbittet veldig kjapt (dette kommer som regel nesten av seg selv når hunden er flink til å plukke løsbittet uten hjelp).

I disse øktene der vi kjører 15-30 meldinger på kort avstand liker jeg også å putte inn noen repetisjoner med direkte belønning innimellom løsbitt/fastbittmeldingene. Hunden vet aldri hva som kommer på neste fig. Ideell atferd når hunden kommer ut til fig, slik jeg ser det, er å stoppe (uten å røre fig) og stå rolig foran fig i 1-2 sekunder (for å sjekke om det kommer direkte belønning). Deretter vil jeg at hunden skal kaste et kort blikk ned på bakken, og hvis det ikke er et løsbitt der skal den gripe fastbittet og løpe tilbake til fører. Ved å variere mellom løsbitt, fastbitt og direkte belønning får man som regel akkurat denne atferden.

De gangene figuranten kjører direkte belønning foretrekker jeg også at figuranten bruker klikker og klikker presist når hunden har stått og ventet i ca. 1 sekund. Dette er den beste måten å forebygge avstandmelding (som lett kan utvikle seg videre til feilmelding). Hvis hunden griper fastbittet veldig kjapt, kjører jeg mer direkte belønning eller løsbitt. Hvis hunden har tungt for å melde med fastbittet kjører jeg flere fastbittmeldinger for å balansere dette. Det gjelder å gjøre hunden akkurat passe lett på avtrekkeren.

De 4 siste treningsøktene har Kira kjørt fastbittet i søket på full avstand og hun har fortsatt ikke gjort feil med fastbittmeldingen (det kan selvfølgelig dukke opp senere i enkelte situasjoner, men ettersom vi har automatisert meldingen såpass bra på kort avstand forventer jeg ihvertfall mye mindre trøbbel enn folk flest.).

For å gjenta konklusjonen: Hvis du vil ha en bra bringkobbelmelding (eller apportering i feltsøket for den saks skyld!): STÅ ROLIG & HOLD KJEFT OG LA HUNDEN GJØRE JOBBEN. Hvis du føler behov for å hjelpe hunden går du sannsynligvis for fort fram i treningen (lumping) eller har rett og slett mangel på is i magen - gode hundeførere må ha det :-)

Lær mer om innlæring av bringkobbelmeldingen på CanisTV eller i boka Rundering i teori og praksis.

1 kommentar:

HÅKON GROVEN sa...

Godt skrevet! Mange gode poeng! Jeg startet først på en kommentar, men den ble så langt at den havnet som en egen post i min egen blog i stedet:
http://clickerblog.blogspot.com/2009/08/bringkobbel-melding.html :)