mandag, september 07, 2009

Hvordan få en flat-coat til å se smart ut?

Overskriften kan kanskje virke som et mission impossible, men det ER faktisk mulig. Hemmeligheten er doggie-zen!


Den siste måneden har jeg kjørt veldig mye avstandsbelønning og bruk av doggie-zen og omvendtlokking for å kvalitetssikre atferdene til Kira. Hun begynner nå virkelig å bli DZ-klok. Men i tillegg til at atferdene begynner å bli mye mer stabile, er kanskje det som slår meg mest hvor utrolig mye smartere bikkja plutselig virker. Tidligere har hun alltid sett mer eller mindre dum ut (som en helt normal flat-coat med andre ord...). Det hadde vel noe med det livlige blikket å gjøre, og de litt virrende øynene som sa "ball", "mat", "kong", "NÅ!".

Men når jeg ser på henne under trening nå, er det liksom som om det er noen hjemme der inne. Og det er mye mindre "armer og bein" som går i alle retninger. Hun virker generelt mye mer målrettet i alt hun gjør.

Jeg kjører en god del med kattemat som avstandsbelønning utenfor appellbanen, samtidig som jeg bruker pipeball/kong/fille eller "vanlige" godbiter til å belønne inne på banen. Med ujevne mellomrom får hun værsågod til kattematen når hun kommer tilbake og avleverer leken (eller nettopp har svelget en kjedelig godbit).

Jeg kjører også endel "dobbel DZ" ved at jeg bruker pipeballen til å kvalitetssikre atferder (f.eks. får henne til å hoppe fram over hinderet selv om pipeballen ligger under foten min klar til å sparkes). Hun jobber da først for pipeballen, men så snart hun har fått den i munnen kommer hun rett tilbake og presser ballen i hånda mi for å få meg til å si værsågod til kattematen. Sånt må kreve endel mer avansert hjernearbeid enn å bare gå korteste vei mot belønningen til enhver tid, slik hunder ofte gjør når vi kjører strategisk levering av forsterker veldig gjennomført. (Kjører du i tillegg mye lokking sammen med konsekvent belønningsplassering blir ihvertfall bikkja di dum som et brød :-)

I boka "Lydighetstrening i teori og praksis" anbefaler vi å bruke strategisk plassering av forsterkeren under innlæring av atferder, når det gjør innlæringen mer effektiv (f.eks. ved å servere godbiten/leken slik at hunden er i riktig fri ved fot posisjon når den får belønningen). Men så snart atferden er sånn rimelig bra på plass, bør man begynne å kvalitetssikre den ved å kjøre avstandsbelønning og/eller omvendtlokking.

Man får en helt annen sikkerhet i atferden på denne måten. Det er kanskje vanskelig for utenforstående å se forskjellen mellom en hund som går fri ved foten i riktig posisjon bare fordi belønningen tilfeldigvis alltid blir servert ved venstre lår, og en hund som går i riktig posisjon uansett hvor belønningen er plassert eller kommer fra - fordi den har lært at riktig posisjon alltid er kriteriet. Men jeg kan love deg at du vil merke forskjellen selv (spesielt hvis du har en dum flat-coat :-)

I neste utgave av Hundetidsskriftet Canis
som kommer ca. 5. oktober har jeg skrevet en lengre artikkel som beskriver mange praktiske eksempler på hvordan du kan doggie-zen kvalitetssikre forskjellige atferder som hunden din kan. Du kan bestille abonnement på Canis her.

3 kommentarer:

Frode@Zorro sa...

Veldig bra innlegg og mange gode tips! Jeg har trent en god del fri ved fot med hunden min og og har lurt på hvorfor hunden min "skjerper" seg og holder posisjonen mye bedre når vi kjører doggie-zen, kontra når jeg belønner fra lomma. Den holder både fokus og posisjon bedre og virker mye mer konsentrert ved doggie-zen/avstandsbelønning.

Når jeg har belønnet fra lomma, virker det som om hunden bare girer seg opp, blir ukonsentrert og jeg har begynt å lure på om han egentlig har lært hvor han skal holde seg, he, he:)). Men kjører vi doggie-zen, beviser han jo klart at han har lært hvilken posisjon som lønner seg for å få lov til å hente belønningen sin:)

Morten Egtvedt sa...

Hei Frode!

Slett ikke uvanlig det der. Jeg vet ikke hva som er saken med din hund, men etter min erfaring er det ofte flere grunner til at enkelte hunder generelt går bedre med avstandsbelønning enn uten.

1. Avstandsbelønning = bedre forsterkningskvalitet (aner ikke hvorfor avstandsbelønning har høyere kvalitet enn nøyaktig samme belønning når den serveres fra lomma, men sånn er det...).

2. Avstandsbelønningen fungerer som hjelpesignal for hunden (enten bare ved det at man viser belønningen på forhånd, eller ved at avstandsbelønningen i tillegg er plassert f.eks. i en spesiell retning som gjør det enklere for hunden å utføre atferden). I dette tilfellet har man ikke lenger noen kvalitetssikringseffekt, men hunden har av forskjellige årsaker lettere for å utføre den ønskede atferden når den har sett avstandsbelønningen først, enn om vi trener med belønningen skjult i lomma. Man bør isåfall kutte ned på bruken.

3. Bruk av avstandsbelønning har bidratt til å generalisere og automatisere atferden bedre (som jo er den primære effekten vi ønsker)

4. Hunden har erfart at forsterkningsfrekvensen (eller suksessprosenten) er høyere når vi kjører med avstandsbelønning enn når vi kjører uten. Isåfall viktig å kjøre mer uten også (og evt senke kriteriene når du kjører uten AB)

Margareta Kauppi sa...

...och Doggie-zen ger också en helt tyst träningsgrupp! Igår på kursen stod just Doggie-zen på schemat och deltagarna märkte att "när energin läggs på tänket, går den inte ut genom munnen ;-)