tirsdag, mars 09, 2010

Rene klikk & treningsfokus

På gårsdagens kurs skjedde det ihvertfall to ting som er verd en liten oppdatering av bloggen.

Det første henger direkte sammen med forrige post om Den vakre lyden av stillhet (og et klikk). En av kurselevene trente hunden i å gå inn i ruta. Det var lagt opp slik at musematta lå noen meter på andre siden av ruta, og hundefører klikket vekselvis når hunden var midt inne i ruta, og når den gikk tvers gjennom ruta helt til musematten. Dette var imidlertid en hund som 1) var særdeles glad i å trampe på musematta, og 2) der eier som oftest hadde rost masse i forbindelse med klikket.

Det som skjedde de gangene hundefører klikket midt inne i ruta var derfor at hunden ikke snudde på klikket, men heller bare fortsatte rett fram til musematta. Bare hvis hundefører roste samtidig, snudde den direkte og kom tilbake for å få belønningen med en gang. Dette illustrerer hvordan overdreven ros i forbindelse med klikket noen ganger KAN gjøre at hunden ikke lenger lytter etter klikket, og blir avhengig av annen hjelp fra fører for å å reagere. Medisinen er heldigvis enkel. Hundefører fikk beskjed om å 1) holde kjeft, og 2) trene på kort avstand til hunden reagerte spontant på klikket igjen. Det tok ikke mer enn 7-8 klikk før klikket igjen virket som det skulle (også på lengre avstand), og hunden bråsnudde midt inne i ruta.

Konklusjon: ros gjerne samtidig som du leker/belønner hvis du føler for det, men vær litt forsiktig med å lage for mye "støy" rett i forbindelse med selve klikket. Vær sikker på at hunden først reagerer på bare klikket før du evt begynner å rose som en del av belønningen. Kort sagt bør selve markøren være litt skillt fra selve belønningen. Hvis ikke kan man kanskje like greit bare droppe bruk av markør, og heller kjøre slavisk med rask og presis belønningsplasering (med de begrensninger dette gir).

Det andre jeg kjørte elevene hardt på denne kvelden var at de skulle bruke belønningen til å få hunden i posisjon til neste repetisjon, slik at det var enkelt for hunden å tilby atferden på nytt igjen med det samme den hadde svelget godbiten, eller hundefører hadde avsluttet lekingen. Håkon og jeg hadde dagen før benyttet bilturen fra Oslo til Trondheim til å diskutere "treningsfokus" i flere timer, og det var derfor moro å kjøre elevene litt ekstra hardt på dette i går. Det er utrolig hvor mye bedre flyt det blir i treningen av dette lille tiltaket, og hvor mye mer "profesjonelle" kurselevene plutselig virker når de kjører hardt på dette. Plutselig blir det ingen tidssløsende transporter, eller dødperioder i treningsøkten der hundefører surrer med å putte leker ned i lommene, mens hunden står der og ikke har sjansen til å oppnå belønning i flere sekunder. Resultatet av at det plutselig er mulig å oppnå belønning hele tiden, resulterer selvfølgelig også i hunder som er "på" under hele treningsøkta. Hundens atferd henger merkelig nok sammen med hvordan vi trener... :-)

PS: Canis har satt opp to seminarer i sommer med Kathy Sdao, Ken Ramirez og Michele Pouliot. Dette er en unik sjanse til å oppleve tre av verdens beste klikkertrenere - på samme seminar!

Se mer info her:

11.-12. august: Oslo

13.-14. august: Roskilde

Ingen kommentarer: