søndag, april 11, 2010

Rette utslag i rundering

Idag fikk vi unnagjort vårens første runderingsøkt. Snøen er nå nesten helt borte på østsiden av Trondheim, og Kira ser heldigvis ikke ut til å ha glemt alt siden i høst. Meldingen var fortsatt knirkefri og utslagene er fine, men hun har ikke helt det samme "trøkket" som jeg er vant med fra tidligere hunder ennå. Får håpe det løsner med litt jevnere trening utover våren.

Det var hyggelig å treffe igjen NRH-gjengen. Har ikke trent med dem på et års tid. Når man stort sett bare holder kurs for Canis-instruktører eller trener sammen med hundeførere som trener rundering etter prinsippene fra "Rundering i teori og praksis" lever man fort litt i sin egen boble, så det er ålreit å komme seg ut og se litt "normal" hundetrening av og til.

En av hundene vi trente sammen med idag var en A-godkjent hund som jeg tidligere har sett i aksjon flere ganger, og jeg vet at denne kan gå utrolig bra. Det er faktisk en av de bedre runderingshundene jeg kjenner. Men idag var den ikke like god som jeg har sett den før. Det ble kjørt en enkel økt med bare funn, men ingen av utslagene ble riktig på første forsøk. Hunden bøyde av konsekvent etter 20-30 m, og måtte sendes en gang til før den gikk rett ut og fant figuranten. Når hundefører sendte hunden for andre gang ble den som regel holdt litt lenger i halsbåndet og hundefører var litt mer aktiv med å "fyre" hunden før søk-kommandoen ble gitt. Når dette skjedde for tredje gang på rad kommenterte hundefører "Dette er grunnen til at jeg vil ha figurantene langt ute på alle slag".

Jeg var ikke helt i "instruktørmodus" idag, så jeg kommenterte ikke dette noe ytterligere (veldig ulikt meg, det må ha vært det fine været som gjorde meg litt sløv). Så jeg får heller skrive hva jeg tenkte her i bloggen så jeg ikke dør av forstoppelse i løpet av kvelden: Om du kjører figurantene konsekvent langt ute (50-80 m eller lengre) eller ikke har INGENTING å gjøre med om hunden går rett ut eller ikke.

Det er en utbredt overtro at hvis man bare kjører figurantene langt ute så vil hunden på mystisk vis finne ut at det lønner seg å søke rett og langt ut med en gang. Men dette er IKKE riktig på noen som helst måte (og de gangene dette faktisk blir resultatet skyldes det helt andre ting enn bare avstanden ut til figurantene).

Hunder lærer ikke ved å resonnere seg fram til ting (isåfall hadde flat-coater vært i trøbbel...). Det er ikke slik at de tenker "hm...figurantene er visst alltid langt ute, og ettersom den korteste veien mellom to punkter er ei rett linje må det åpenbart lønne seg å løpe den korteste veien rett ut til 80 meter med en gang".

Hunder lærer av at bestemte atferder blir forsterket i bestemte situasjoner. Så enkelt (og vanskelig) er det...

Ergo, hvis hunden gjentatte ganger bøyer av til høyre eller venstre etter 20-30 meter, og kanskje finner et spor som den deretter følger ut til 50-80 m der den finner figuranten, vil den etter all sannsynlighet også fortsette med nøyaktig det samme mønsteret i framtiden.

Eller, hvis hunden ofte bøyer av etter 20-30 meter, kommer tilbake til hundefører, og deretter får to nivå mer "fyring" før den blir sendt ut på nytt igjen, vil den sannsynligvis fortsette å slurve på første utslag (når eier gir signalet vanlig første gang), og heller vente med å gå skikkelig ut til andre forsøk.

Det er svært mange hundeførere som ødelegger både den første "rene" søk-kommandoen sin, det rene "flying-signalet" eller andre rene signaler, ved å la hunden gjøre feil gang på gang på første signal, og deretter umiddelbart gi den et nytt forsøk der den i stedet for bare det "rene" signalet også får masse annet "støy" med på kjøpet som vanner ut det egentlige signalet.

Løsningen? Sørge for at hunden stort sett alltid finner figuranten når den søker rett ut. Men det har i prinsippet ingenting å si om hunden finner figuranten på 5, 10, 20, 30, 50 eller 100 meter. Så lenge "søk rett ut" blir forsterket ofte nok, vil hunden fortsette å søke rett ut. Det er med andre ord bedre å legge figuranten rett ut på 20 meter og la hunden gjøre et perfekt funn der, enn å la hunden "sykle" seg ut til 50-60 meter. Jeg lar selvfølgelig også hunden min stort gjøre funn på 50-80 meter, men jeg fokuserer ikke på avstanden men at hunden faktisk går rett ut.

Dette kan gjøres ved å
* alltid (tidlig i innlæringen) vite nøyaktig hvor figurantene er plassert
* velge "gater" i skogen der hunden med stor sannsynlighet vil gå slik du ønsker (gjør gatene vanskeligere etterhvert som hunden blir flinkere)
* bruke påvirkning hvis du er usikker på om hunden faktisk vil gå slik du ønsker (heller en påvirkning for mye enn et dårlig utslag!)
* kort sagt være kronisk opptatt av at ting skal bli riktig på første forsøk

Hvis hunden (stort sett) alltid går korrekte utslag på første forsøk, vil den fortsette med det - den har jo aldri lært noe annet...

I tillegg er det en fordel om hunden lærer å starte FRIVILLIG fra midtlinja FØR du lærer den å vente på søk-signalet. Dette er som regel greit for klikkerhunder, men jeg anbefaler det egentlig for alle (kanskje med unntak av de mest krakilske runderingshundene som heller bør prioritere mer kontroll på midtlinja). La enten hunden "tyvstarte" frivillig fra utgangsstilling, eller la den "slite seg" løs når du holder den i halsbåndet. Når hunden gjør dette er det veldig enkelt å legge på søk-signalet samtidig som hunden starter (og når dette er skikkelig innarbeidet skal hunden selvfølgelig lære å vente på signalet også). Da vil du mye lettere få "slippe-en-strikk"-attityden vi ønsker, i stedet for den "skyve-ei-ku-i røven"-attityden som alt for mange runderingshunder har på midtlinja.

Ah...det er godt å være igang med runderingen igjen! :-))

1 kommentar:

Sonja Hansen sa...

Fiffig :-) Jeg er en av de med overtro som konsekvent under innlæring la figurantene langt ut. Fordi jeg hadde tanker om at går dem ut på 80-100, så går dem i allefall ut på 50. At jeg i tillegg under innlæring repeterte rett ut, langt ut til det kjedsommelige, har jeg i ettertid sett på som en fin belønning av at hunden fremdeles stort sett går rette og fine slag med dybde.