torsdag, juni 17, 2010

Klikkertrening på finsk

Forrige helg holdt jeg et seminar i Finland. Lørdag var det teori for for en større gruppe, mens søndag var det praktisk lydighetstrening med 8 hunder + observatører. Jeg hadde aldri holdt kurs i Finland før, og hadde egentlig ingen forventning om hvordan klikkertrening på finsk ville se ut. Desto mer interessant :-)

På søndag viste det seg imidlertid fort at finske klikkertrenere er veldig like de fleste andre klikkertrenere. I første runde fikk alle ekvipasjene legge opp sin egen trening og vise hva de kunne, og etter at alle hundene hadde kjørt en økt stod det 7 punkter på min notatblokk som vi hadde fokus på resten av dagen:


(Foto: Mari Rantala)

1. Treningsfokus
Planlegg - tren - belønning - pause. Målet bør være null dødtid på treningsbanen. I det samme hunden kommer ut av buret/bilen skal den ha fått sitt første klikk så fort som mulig, og deretter bør det kun være jobb eller belønning helt til den sitter i buret/bilen igjen. Det skal heller ikke være dødtid mellom repetisjonene. Bruk belønningen til å transportere hunden til neste repetisjon når det er nødvendig. Få lekene lynraskt ned i lomma etter lek, slik at du er klar til å klikke og belønne neste atferd umiddelbart igjen. Kjør korte økter, og planlegg/snakk med instruktør eller treningskamarater kun i pausene.

2. Forsterkningskvalitet
Samtlige hunder på dette kurset var egentlig bruksbare lekehunder - men eierne lekte sjelden mer enn 20% av maks. Noen førere hadde også en liten tendens til å være mer opptatt av om de kunne kontrollere hunden etter lekingen, enn på å gjøre selve leken morsom før hunden. Folk fikk raskt beskjed om å putte alle kontrollfreaktendenser ned i stolsekken, og kjøre opp temperaturen i leken mange hakk.

3. Ren trening
Jeg liker ikke skitten klikkertrening (se artikkel i Canis nr 2/2010), og det ble kjørt julerengjøring på samtlige førere. De vanligste feilene var hånda i lomma for tidlig, synlig belønning, masing på hunden og at de generelt ikke lot hunden gjøre all jobben selv. Mot slutten av dagen var det skinnende rent i treningshallen (helt til de til slutt fikk en kjedingsoppgave - da ble de så fokusert på kjedingen at endel skitten trening fikk spontan tilbakekomst :-)

4. Frivillig atferd
Hundene så generelt ut til å ha ganske få frivillige atferder på reportoaret. De var som regel avhengig av signaler eller bestemte bevegelser fra fører for å tilby noe. Jeg var klar på at hvis hunden ikke kan tilby atferden uavhengig av fører, har man ikke atferden i det hele tatt (ihvertfall ikke i klikkersk sammenheng). Vi jobbet derfor mye på å få hundene igang med å tilby atferder selv i stedet for å vente på tegn fra fører. Dette kommer heldigvis ganske fort fram så snart man overlater jobben til hunden.

5. Mekaniske ferdigheter
Hente belønning kjapt opp (og ned) av lomma, hender ned langs siden til etter klikket, strategisk belønningsplassering, holde styr på alt utstyret selv om man bare har to hender osv. Mekaniske ferdigheter er utrolig viktig for at treningen skal bli effektiv.

6. Klikkerbruk & timing
Jeg noterte meg at mange av hundeførerne valgte å ikke bruke klikkeren på svært mange av atferdene de viste fram i første økt. Som regel skyldes dette at folk syntes det var tungvint å håndtere klikkeren når de samtidig skal belønne med lek, og de foretrekker derfor å ha begge hender fri hele treningen, og i stedet bruke "bra" eller ingen belønningsmarkør i det hele tatt. La meg si det slik: Resten av dagen måtte alle bruke klikkeren hele tiden, med mindre de kunne levere en velbegrunnet dispensasjonssøknad i tre eksemplarer. Klikkeren gjør treningen vår så mye mer presis at jeg mener det er galskap å ikke bruke den så ofte man kan - spesielt ikke hvis den eneste grunnen er at man ikke har utviklet gode nok mekaniske ferdigheter til å bruke den sammen med alt annet man skal ha i hendene.

7. Problemorienterte hundeførere
Alle førerne snakket litt om hunden sin før den første økten. Og alle fokuserte veldig på et eller annet problem de hadde. Nesten alle hundene var visstnok veldig berørte av forstyrrelser. Da de begynte å trene så jeg imidlertid ikke en eneste hund som var spesielt berørt av forstyrrelser. Jeg så noen eksempel på dårlig forsterkningskvalitetog mangel på flyt på frivillige atferder, men forstyrrelser var ihvertfall ikke problemet. Resten av dagen var det derfor forbud mot å snakke om problemer eller bortforklaringer. I stedet trente vi, og alle var enige om at det fungerte bedre :-)

Det var en meget hyggelig gruppe med trenere, og jeg håper jeg kan møte dem igjen neste år. Takk til Mari Rantala som organiserte kurset!


(Foto: Mari Rantala)


(Foto: Mari Rantala)

Ingen kommentarer: