tirsdag, juli 20, 2010

Morten flørter med variabel forsterkning...

Idag var jeg for syk til å gjøre noe særlig annet fornuftig enn å se på Tour de France. Men bikkja måtte ut, så jeg mannet meg opp og kreket meg ut for å kjøre en liten økt med feltsøk.

Hittil har jeg stort sett belønnet apportering av hver eneste gjenstand i feltsøket. Dette fører ofte til at tempoet synker litt etter den tredje og fjerde gjenstanden. Det er jo slitsomt å leke heftig med gjenstand/kong/ball som belønning, og retrievere har ikke ubegrenset med kapasitet (ihvertfall ikke Kira).

Idag virket Kira rimelig heit etter å ha sovet hele dagen, så jeg tenkte å eksperimentere litt med variabel forsterkning for en gangs skyld. Jeg kjørte derfor belønning først etter den tredje gjenstanden, og deretter etter den femte gjenstanden. Resultatet var at hun søkte så intenst som jeg sjelden har sett henne før. Den uvanlig høye intensiteten var sannsynligvis både på grunn av ekstinksjonsbursten, og at hun ikke var så sliten etter mange belønninger.

Å se noe sånt er selvfølgelig veldig forsterkende for hundefører. Og når man ser denne effekten kan det være veldig fristende å tro at

1) variabel forsterkning er nøkkelen for å få større fart og intensitet

2) man bør ikke belønne så mye/ofte, for da sliter man ut hunden

Problemet er bare at begge to antagelser er fullstendig feil, og noen ganger direkte skadelige for treningen din.

1) Nøkkelen til fart og intensitet er IKKE variabel forsterkning. Det er gjennom KONTINUERLIG FORSTERKNING du bygger FLYT som er helt nødvendig for å kunne utføre en atferd med stor fart og med høy intensitet senere. Det er bare på grunn av en lang periode med KONTINUERLIG FORSTERKNING at man får denne fine effekten (som jeg fikk idag) når man etterhvert GRADVIS begynner å trappe ned forsterknignsfrekvensen. Hvis du har fokus på variabel forsterkning (bare fordi det er da du får din forsterkning for lang tid med trening med kontinuerlig forsterkning) risikerer du å ødelegge mye for deg selv...

2) Hvis du belønner dårligere for å ikke slite ut hunden, får du kanskje kjørt flere repetisjoner i denne treningsøkta, men LÆRINGSEFFEKTEN av 20 repetisjoner med dårlig forsterkning, er ikke halvparten så god som 5 repetisjoner med topp belønning. OG husk at belønning også er trening! (hei, det er belønning som ER trening). Når du belønner hunden heftig, blir hunden etterhvert mer utholdende i å bli belønnet. Så selv om hunden idag bare tåler 5 reps med bra heftig lek, tåler den 7 rep i neste uke, deretter 10, deretter 15 osv... Og snart kan du kjøre like mange repetisjoner med topp belønning (og topp læringseffekt!).

Dette en en veldig vanlig feil som gjøres i runderingstrening, men sikkert i andre sammenhenger også.

5 kommentarer:

Nina sa...

Artig at du skriver denne artikkelen akkurat nå.
På trening igår diskuterte vi nemlig hva i HULESTE vi gjør når vi er kommet så langt at man kan begynne å tenke forberedelser til stevne start.
Vi er kanskje vandt til å tenke variabel forsterkning i rundering ved at hunden enten finner- eller ikke finner fig. (funn el. tomslag)MEN trener man noen gang på variabel forsterkning UTE HOS FIG?? (lager rutiner for dette??)

På stevnedagen skal jo hunden kunne gå EX antall tomslag fØr den finner fig, bare for IKKE å få forsterkning her ute men jobbe videre med nye tomslag.
Dette vil jo i tillegg gjenta seg flere ganger.

Vi diskuterte flere "løse forslag" men kom ikke fram til noe vi følte var gode løsninger..

Hvordan tenker du rundt dette??

Morten Egtvedt sa...

Jeg må innrømme at jeg (nesten) aldri kjører variabel forsterkning ute hos fig - likevel har jeg aldri opplevd problemer med dette i konkurransesituasjoner. Ideelt sett burde jeg vært flinkere til å kjøre konkurransemessig transport av figurant (uten belønning på påvisning) på f.eks. 1 av 15 funn kanskje hver fjerde eller femte trening, bare slik at hunden har litt erfaring med det.

Jeg tror imidlertid at det er mye viktigere å gjøre andre deler av runderingstreningen mer konkurranselik, f.eks. måten du går fram til start, at figurantene er utplassert på forhånd, og evt at du ikke vet hvor de er gjemt.

Jeg tror det er viktig å våge å slippe "stålkontrollen" over treningssituasjonen som vi er så nøye med å ha i starten av runderingstreningen (der vi alltid vet at fig ligger nøyaktig rett ut osv). Ulempen med at hunden da kanskje vil bli forsterket for noen uønskede atferder noen ganger, oppveies av at hunden faktisk blir forsterket i konkurranselike situasjoner desto flere ganger, og at runderingsatferden blir mye bedre generalisert enn om man alltid legger opp treningen med "stålkontroll".

Hvis du har lagt et godt grunnlag er det ikke farlig å slippe denne kontrollen litt. Tvert imot er det veldig sunt for hundefører, og det fører til at hunden får generalisert sin atferd mye bedre, og dermed er bedre forberedt på konkurransesituasjonen (som ALDRI vil være like strømlinjeformet som den ofte er på trening!)

OG ikke minst - hvis du ofte kjører konkurranselikt på trening, er det mindre sjanse for at hunden blir "konkurranseklok" og lærer at den ikke får belønning på konkurranser.

Men VF ute hos fig ville jeg ikke bekymret meg mye for... Test det gjerne noen få ganger for å se at hunden takler det, men noen plan for gradvis nedtrapping osv er sjelden nødvendig. Legg desto vekt på topp forsterkningskvalitet på hver eneste fig, så vil du ha mer enn nok "sikkerhetsmargin" til å tåle tre figger uten belønning.

Morten

Nina sa...

Føler meg temmelig dum her - da jeg jo har trent rundering i mange år. Hatt redningshund, trent egne hunder i rundering også både før og etter tiden i NRH - samt holdt flere kurs i rundering. Men - jeg aner ikke hvordan det er i en konkurranse... Har fører heller ikke lov til å belønne hunden når fører kommer ut til figurant? Hva med å rose hunden?
mvh
Nina Haaland
www.hundifokusno

Elisabeth sa...

Hei!
Er inne og leser bloggen din og finner veldig mye bra tips! Men nå har jeg et spørsmål som er litt på siden av dette inlegget. Jeg har en (flat) tispe på 2 år som jeg klikkertrener i lydighet, har nå fått en (flat) tispevalp som jeg også vil klikkertrene. Spørsmålet mitt er: vil de bli forvirret/forsterket for det de tilfeldigvis gjør hvis jeg klikker for en av dem mens den andre er til stede? Og bør jeg ha to ulike klikkere med ulik lyd? Vil bruke klikker i hverdagen og ikke bare på "trening" men er usikker på hvordan dette vil fungere med to hunder. Er veldig takknemlig for svar da jeg vil komme igang så fort som mulig. Vil også takke for at dere har revolusjonert hundetrening for meg: TUSEN TAKK!! Boken deres lydighetstrening i teori og praksis er helt fantastisk! Mvh Elisabeth

Anonym sa...

Hei Morten!

Jeg lurte på om du kunne skrive litt om klikkertrening av hunder med mye og gode forsterkere i miljøet? Typisk for dette er vel innkalling på settere og vorstehere, båndtrening med huskyer osv. Om kan skrive litt om fremgangsmåten du bruker for å få hunden til å jobbe for dårligere forsterkere enn hva miljøet kan tilby, (ev. Premacks prinsipp?), viktigheten av flyt osv.

Veronica