onsdag, september 22, 2010

Computerbasert trening?

Se gjennom denne filmen først. Dr. Ian Dunbar regnes av mange som den viktigste opphavspersonen for belønningsbasert hundetrening. Han har på mange måter betydd det samme for positiv hundetrening i USA/England som Anders Hallgren har gjort i Skandinavia.



Joda, det sies endel fornuftig i denne filmen. Og når en mann sier noe som er åpenbart fornuftig (f.eks. at hundetrening med elsjokk er dumt) blir folk veldig lett ledet til å tro at alt det andre ikke fullt så åpenbart fornuftige han sier også er fornuftig (f.eks. at trening med klikker er dumt).

Jeg vil imidlertid oppfordre til litt kritisk sans selv om mannen har en hvit labfrakk. Personlig er jeg ihvertfall veldig uenig i flere av argumentene i filmen.

"I´m a great believer in learning theory. I´m just saying it´s pretty irelevant when it comes to a person training a dog. They are not a computer."

Når man sier noe sånt er man åpenbart ikke noen great believer, og man har kanskje ikke forstått teorien fullt ut heller. Det er egentlig ganske sjokkerende å si at læringsteori ikke er relevant for praktisk hundetrening.

Det er en stor misforståelse å si at hundetrening må være perfekt for å fungere. Jeg ser daglig både klikkertrenere og tradisjonelle trenere som åpenbart ikke er perfekte når de trener. De har dårlig timing, klønete kriterier, forsterker for ofte, for sjelden eller for dårlig - men de får kjempefine resultater med hundene sine likevel! Noen av disse trenerne har en ganske "binær" treningsstil (f.eks. de som klikkertrener). Andre har en treningsstil med mer variert bruk av stemmen (som Dunbar ser ut til å anbefale). Binær eller ikke - man trenger ikke å trene perfekt for å få kjempefine resultater i treningen.

Filmen hevder videre at vi kan lære hunden bedre ved å snakke til den og forklare ting, på samme måte som vi gjør når vi skal lære venner noe.

Hunder kan ikke norsk. De kan heller ikke engelsk såvidt jeg vet. De lærer gjennom forsterkning. God hundetrening dreier seg om "å forsterke atferd" - ikke om "å forklare hunden hva den skal gjøre"!

Når jeg har kurs bruker jeg ofte mye tid nettopp på å plukke vekk alle tendenser til å forsøke "å forklare" hunden hva den skal gjøre. Slik trening innebærer etter min erfaring stort sett bare at eierne lokker, hjelper eller roser på helt feil tidspunkter i treningen, og dermed forsterker hunden for feil atferder, lager hjelpeavhengige hunder osv.

Jeg vet at folk aldri vil bli like perfekte som computere når de trener. Men jobben min som instruktør er å prøve å få dem så gode som mulig - eller så nær computeren i effektivitet som mulig, om man vil. I filmen ser imidlertid logikken ut til å være at "ettersom vi ikke kan trene like perfekt som en computer bør vi heller gå tilbake til papyrusruller og stentavler".

Filmen hevder også at vi kan gi hunden bedre kvalititativ informasjon når vi roser enn når vi f.eks. klikker. Dette er en påstand som er meget tvilsom etter min mening. Jeg skrev en lang artikkel om dette emnet i 2007 som du kan lese her (på 3 språk):

Gradering av rosen - hva er vitsen? (norsk)

Att gradera berömmet – vad är vitsen? (svensk)

At gradere rosen – hvad er pointen? (dansk)

Filmen plasserer "bra", "nei", "elsjokk" og "klikk" i samme kategori som eksempel på "binær trening". Dette er et såpass billig retorisk poeng at jeg mistenker en skjult agenda her. Dr. Dunbar er en positiv trener. Han har jobbet aktivt mot bruk av straff i hundetrening, og gjør en utmerket jobb med det. Dr. Dunbar er imidlertid IKKE en klikkertrener. Metodene hans er utpreget lokkebaserte. Og det er selvfølgelig greit nok, folk må få trene som de vil. Men jeg synes det blir litt billig å score poeng mot klikkertrening ved hjelp av el-sjokk, for å sette det litt på spissen. Da hadde det vært mer konstruktivt å si konkret hva som eventuelt gjør lure/reward-trening mer effektivt enn klikkertrening.

Kanskje er det egentlig bare jeg selv som er hårsår her. Kanskje har jeg overdrevent lav terskel for å gå i forsvar og kanskje tar jeg fullstendig feil om Dunbars motiver. Kanskje er han ikke kritisk til klikkertrening i det hele tatt. Men hvis jeg tar så feil må jeg innrømme at jeg ikke skjønner vitsen med å lage denne filmen i det hele tatt. For når jeg tenker etter ser jeg ALDRI tradisjonelle trenere som trener utpreget binært. De trykker på strømknappen med den ene hånda og rykker i pigghalsbåndet med den andre, men de kjennetegnes samtidig av å være veldig vokale og ivrige til å rose masse når de ikke plager hunden. Det samme gjelder trenere som lokker mye. Her er det også veldig mye "forklaring" og småsnakking både før og etter godbitene.

De eneste som av og til kan sies å trene forholdsvis binært er klikkertrenere. Dette er den eneste gruppen trenere der du finner noe som kan karakteriseres for binær trening. Så jeg har vanskeligheter for å se at Dunbar har noe annet meningsfullt mål med denne filmen enn nettopp å kritisere klikkertrening.

Og det har han selvfølgelig full rett til å gjøre. Anyway, jeg trener som en computer og er stolt av det! :-) Burde skaffet meg en T-skjorte med den påskriften til neste USA-tur!

3 kommentarer:

Catja & Cocio sa...

Bestil du gerne flere af de t-shirts.. Vil også bære en med stolthed :-)

:-) Catja

Kari Anne sa...

Han virker jo veldig truverdig og fornuftig.

Når det gjelder formålet bak filmen, syns eg det høyres ut som om han ønsker å formidle at ein ikkje treng oppføre seg så datamaskinsk som det klikkertrenarar av og til gjer for å få til å trene hunden sin.

Og når eg er rundt i bloggane og leser, må eg faktisk innrømme at eg av og til lurer på om det er levande vesen folk forholder seg til, eller om det er robotar..

For når vanlige folk, som gjerne ikkje er klikkerekspertar til fingerspissen, får høyre frå dei største klikkernerdane, er det lett å miste motet og tenke at "Det funker sikkert like greit på CM sitt vis. Det er i allefall noko me kan få til!"

Joda, det er viktig å auke kunnskapen om læringsteori og klikkertrening, men eg trur at om me blir altfor kategoriske og snevre i vår tenkemåte, er faren stor for å miste mange mulige klikkertrenarar av lasset.

DET trur eg er målet med filmen.

. sa...

Jeg mener at alle burde lære seg å trene hund som en Computer, og derfra utvikle sin egen treningsstil. Det burde være like selvfølgelig som at man lærer å krabbe før man kan gå :)