tirsdag, september 07, 2010

Stimuluskontroll trinn 4 - noen praktiske tips

klikkerTRENERkurset i går kveld jobbet vi spesielt med trinn 4. Tenkte derfor å nevne noen tips som dukket opp i løpet av kvelden. Repeterer trinnene en gang til først:

1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.

1. Vanskelig å få hunden til å vente på signalet med enn 1/2 sekunder?

Se på signalet som et klikk. Bestem deg for en helt konkret "venteposisjon" og jobb med denne før du generaliserer venteposisjonen. Jobber du med "sitt" er venteposisjonen kanskje "stå og se på eier". Jobber du med "stå under baklengs marsj" er venteposisjonen "gå og se opp på deg". Ved å fokusere på å forsterke en spesifikk venteposisjon blir det som oftest lettere å shape hunden til å vente gradvis lenger.

På noen atferder kan du holde igjen hunden i halsbåndet og slippe den først etter at du har gitt signalet. Da er det veldig lett å trene feilfritt. Men husk at hjelpen må fjernes. Hold helst så lett i halsbåndet at hunden knapt kjenner at den blir holdt - da er det lettere å fjerne hjelpen.

Med Kira har jeg i stedet for (eller i tillegg til) å holde i halsbåndet brukt frystarget i håndflata som venteposisjon når jeg startet med stimuluskontroll på f.eks. sitt og ligg, og også på fremmad hopp over hinder. Så snart hun ventet greit på signalet fra frystarget gikk jeg over til å trene henne til å vente når hun satt i utgangsstilling eller stod fritt foran meg også.

Noen ganger er hunden så dårlig til å vente at det er nødvendig å forsterke venteposisjonen separat. Bare vær oppmerksom på at dettte har ingenting med stimuluskontroll å gjøre. Når vi forsterker direkte med klikk/godbit for å vente, bare "lurer" vi hunden til å vente. Så før eller siden må hunden lærer å vente på signalet - det er det som er stimuluskontroll.

2. Hva gjør man når hunden tilbyr atferden før signalet?

Her har man flere muligheter. Tenk deg at du trener stimuluskontroll på "ligg". Hvis den legger seg for tidlig kan du

a) bare stå rolig pg vente til hunden selvstendig reiser seg igjen, helt uten noen hjelp (dette er det jeg personlig liker best!). Når hunden står igjen gir du ligg-signalet

b) hvis hunden låser seg veldig i liggposisjonen, kan du evt ta en skritt til siden for å hjelpe hunden til å reise seg

c) evt en kombinasjon av 1 og 2, der du etterhvert kjører mer og mer av alternativ 1.

3. Hva gjør jeg om hunden blir så frustrert at den begynner å bjeffe når den ikke får klikk for å legge seg frivillig lenger?

På slike hunder er det en fordel om du kan shape hunden til å vente på signalet mest mulig feilfritt, ved å gi signalet etter 3 tiendeler, tiendeler, 9 tiendeler osv. Unngå for mange sekvenser med heftig ekstinksjonsburst (som ofte kan være effektivt på andre hunder).

Et annet alternativ er å legge opp treningen feilfritt ved å holde igjen hunden i halsbåndet. Da blir det også mindre frustrasjon.

4. Hva om hunden plutselig slutter å reagere på signalet mens vi shaper den til å vente på signalet?

En forutsetning for å trene trinn 4 er at hunden reagerer korrekt på signalet hver gang (dette skal vi ha etablert grundig på trinn 1-3). Hvis hunden slutter å reagere så raskt som vi ønsker er medisinen enkelt og greit å gå tilbake til trinn 1-3 igjen. Dette innebærer at hunden igjen får tilby atferden frivillig mens vi forsterker den og gjør den sterkere igjen (mens vi sier signalet samtidig eller like før hunden gjør det frivillig). Når vi har pang-reaksjon på signalet igjen, kan vi hoppe tilbake til trinn 4. Det vil da i starten være vanskelig å få hunden til å vente, ettersom vi jo nettopp har forsterket hunden for frivillig atferd. Men det er alltid viktigere å ha en sterk frivillig atferd, og pang-reaksjon på signalet enn at hunden venter på signalet - ventingen kan vi "enkelt" shape så snart signalet vårt faktisk fungerer igjen.

Mer om stimuluskontroll kommer snart... :-) I mellomtiden må du gjerne repetere kapittelet om stimuluskontroll i Lydighetstrening i teori og praksis.

2 kommentarer:

Maria Y sa...

Slet med just detta igår med Boogie. Bara det att frustrert hest begynnner ikke å bjeffe, den blir arg! Hålla igen i grimman funkade, men häst fastnar t o m ännu lättare i kroppsignaler än hund tycker jag. Ska genast prova med frys-på-target-beteende i stället. Och önskar att den hade funnits med på listan över tillåtna knep när jag gick klickerinstruktörsutbildningen ;-)

Morten Egtvedt sa...

Hei Maria!

Ekstinksjonsburst og hest er en dårlig kombinasjon :-)

På den tiden da du gikk instruktørkurset snakket vi vel knapt om stimuluskontroll i det hele tatt. Tror vi var altfor fokusert på å lære folk betydningen av gode frivillige atferder da :-))

Jeg kan lite om hester, men en ting jeg vil gjette at de har felles med hunder, er at de første 3-4 signalene er vanskeligere å lære inn enn signal nr 5-6. Når dyret først har vært gjennom trinn 1-5 noen ganger lærer de konseptet med å vente på at vi sier ting, tilby venteposisjon osv.

Jeg tror også at HVIS man greier å trene stimuluskontroll (og andre ting) med minst mulig ekstra styring og mest mulig frihet for dyret under treningen, vil det alltid være det beste. Men det er greit å ha noen knep i reserve hvis man ser at frustrasjonen for dyret blir for stor.