lørdag, oktober 23, 2010

Stimuluskontroll trinn 5

Jeg har blogget endel om stimuluskontroll i høst. Forrige gang jeg nevnte dette temaet skrev jeg litt om stimuluskontroll trinn 4 . I dag tenkte jeg å skrive litt om trinn 5. Kjapp repetisjon av trinnene for sikkerhets skyld:

1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.

På trinn 4 lærer hunden å VENTE på signalet. På trinn 5 lærer hunden å SKILLE signalet fra andre signaler. Du ser noen trinn 5 eksempler til slutt i denne korte filmen om stimuluskontroll på CanisTV.

Stimuluskontroll trinn 5 innebærer å kunne:

a) veksle mellom tullesignaler og riktig signal (f.eks. "En!", "To!", "Tre!", "Apport!")

b) veksle mellom flere allerede innlærte signaler i samme økt. ("Sitt", "Ligg", "Hopp", "Gå i buret" osv)

Noen praktiske tips for trening av tullesignaler

1. Hunden må reagere sikkert på signalet, og bør også kunne vente rimelig sikkert på signalet før du begynner med trinn 5

2. Når du trener med tullesignaler bør du fortsatt si riktig signal første gang i minst 50% av repetisjonene. Hvis ikke lærer ikke hunden å skille, men heller bare å "drite" i det første du sier... Hunden skal helst rykke litt til i kroppen hver gang du gir et tullesignal også (hvis ikke overdriver du muligens bruken av dem).

3. Når du trener med tullesignaler er det viktigere at hunden reagerer LYNKJAPT på det riktige signalet enn at den overhører tullesignalene. Vi vil for all del IKKE miste den kjappe reaksjonen på signalet selv om hunden til gjengjeld blir veldig sikker i å skille det ut fra andre signaler.

4. Introduser helst trinn 5 (tullesignaler) på enkle atferder som f.eks. "ta godbitene", eller "løp etter ballen" før du begynner å bruke dette på "viktigere" atferder. Lær hunden konseptet først!

5. Pass på å variere tiden mellom tullesignalene noe. Det er fort gjort å falle inn i et mønster der det alltid går presis 1,7 sekunder mellom hvert signal hvis du ikke er oppmerksom.

Noen praktiske tips for trening av flere (korrekte) signaler i samme økt

1. Å teste flere korrekte signaler i samme økt er et høyere trinn 5 nivå. Start med to enkle signaler som hunden kan godt, og veksle uregelmessig mellom dem (f.eks. start med hunden sittende foran deg, og veksle på å si "ligg" eller "på plass"). Etterhvert skal du kunne gi det signalet som du tror hunden forventer minst (si f.eks. "på plass!" etter 5 repetisjoner med "ligg!"), og likevel få riktig reaksjon hver gang. Da kan du legge til et tredje signal osv.

2. Et morsomt treningsoppsett er å starte med hunden i utgangsstilling. Foran hunden plasserer du i vifteform en apportbukk, et hopphinder (gjerne med musematte på andre siden om nødvendig) og hundens bur. Start på en avstand som er enklest for hunden (ca. 4-8 m etter min erfaring) og la det være "passe" avstand mellom buret, hoppet og apporten. Veksle så mellom å kommandere "buret!", "apport" eller "hopp". Når hunden skiller perfekt, selv når du alltid gir det signalet hunden forventer minst, har du meget bra trinn 5 nivå på alle tre signaler! Da kan du legge til et fjerde alternativ ved å plassere en godbitskål i vifteformen, og veksle mellom å si "værsågod" innimellom også (kan være en fordel å ha en "godbitvakt" de første gangene :-)

3. Hvis hunden gjør feil på oppsettet i forrige punkt (og det vil den nødvendigvis gjøre noen ganger før den blir sikker i å diskriminere) kan du enten a) bare prøve 1-4 ganger til på samme kriterie, b) repetere signalet hunden ofte gjør feil på litt oftere enn de andre (eller senke kriteriet midlertidig på andre måter), eller c) gå tilbake til trinn 0/1 (frivillig atferd) om nødvendig og bygge deg opp til trinn 4/5 igjen. Å gå tilbake til å forsterke den frivillige atferden er uansett smart å gjøre av og til med ALLE signaler du har lært inn for å opprettholde dem bedre - jeg kaller det å "ta en service" på signalet.

4. Gi hunden minst 3 sekunders betenkningstid etter at du har gitt et signal som den ikke forventer. I starten må hunden få tid til å prosessere hva du har sagt før den faktisk gjør det. STÅ HELT STILLE mens hunden tenker og ikke gi den noe som helst hjelp. Etterhvert vil du se at hunden reagerer raskere og raskere. (Det er annerledes med signaler som hunden forventer - der bør vi alltid forvente lynrask reaksjon når signalet blir gitt).

5. En annen måte å teste denne varianten av trinn 5 på, er å lage en ATFERDSSEKVENS som du kjører i forskjellig rekkefølge hver gang. En ATFERDSSEKVENS er forskjellig fra en ATFERDSKJEDE ved at en atferdskjede alltid kjører i sammerekkefølge hver gang (og hunden vet dermed alltid hva den neste atferden er). I en atferdssekvens vet ikke hunden sikkert hvilken atferd som er den neste. Å trene atferdssekvenser krever derfor bedre stimuluskontroll enn om du trener atferdskjeder. Atferdssekvenser er en utmerket måte å TESTE KVALITETEN PÅ SIGNALENE DINE, mens atferdskjeder er den beste måten å BYGGE STABILE KJEDER. Merk deg denne forskjellen - den er viktig! Eksempel på en atferdssekvens kan være (start fra utgangsstilling) "gå i buret" - "på plass" - "ligg" - "hopp", som neste gang i stedet kjøres i rekkefølgen "hopp" - "på plass" - "ligg" - gå i buret". Du skjønner poenget. Og hvis du vil være virkelig avansert kan du til og med kaste inn noen tullesignaler i sekvensen for å kvalitetssikre ytterligere!

Stimuluskontroll i praksis!
Du har muligens sett denne filmen før. Her ser du noen gode eksempler på begge typer trinn 5 stimuluskontroll. Men det jeg liker aller best med filmen er hvor KONTANT hunden griper ballen når den endelig får værsågod-signalet ("three!") til slutt. Sånn skal det gjøres!

3 kommentarer:

Elisabeth M. Danielsen sa...

Hei!
Takk for nyttige tips! På lydighetsstevnet i helga observerte jeg at de brukte både kommando og tegn(samtidig) på avstandskommandering. Jeg er bare i klasse II, og visste ikke at det var lov(trodde det ble regnet som dobbeltkommando), har derfor bare trent inn kommando. Men ser jo at det er mer praktisk med tegn på lang avstand. Finner ikke noe om dette i "bibelen min"(lydighetstrening i teori og praksis) som forresten er en kjempebra bok! Hva anbefaler/bruker du, og ev. hvilket tegn anbefaler du for sitt opp, ligg og stå? Mvh Eliabeth M. Danielsen

Morten Egtvedt sa...

Hei Elisabeth!

Poenget er vel heller at hvis man først får fram atferden skikkelig frivillig, og deretter følger stimuluskontrolltrinnene GRUNDIG, spiller det absolutt ingen rolle hvilket signal du bruker. Det er ofte heftig diskusjon om ord eller tegn osv, men som regel er en overdreven interesse for dette kun et forsøk på å KAMUFLERE at man enten ikke har gjort selve atferden sannsynlig nok (signalet blir aldri mer pålitelig enn selve atferden som ligger "i bunn"), og/eller at man ikke har gjort treningen med stimuluskontroll grundig nok.

Jeg noterer f.eks. at svært mange klikkertrenere har en tendens til å hoppe mer eller mindre direkte fra trinn 0 (frivillig atferd) og til trinn 4 (der hunden må vente på signalet). Men det er viktig også ta seg god tid på hvert enkelt trinn 1-3. Det er også viktig å gå tilbake i trinnene når man trener i nye situasjoner osv, men også bare for å holde hunden mer "trigger-happy", selv etter at man egentlig har kommet til trinn 5.

Så svaret ang. hvilket tegn du skal velge er: SPILLER INGEN ROLLE! Bare bestem deg for et signal, og lær det inn skikkelig :-)

mvh
Morten

PS: Personlig synes jeg alltid det er mest imponerende med rene, verbale signaler og anbefaler som regel dette til gode trenere (hvis ikke det er spesielle grunner (f.eks. lang avstand) til å bruke tegn i tillegg. Innlæringstrinnene er de samme for alle typer signaler.

Elisabeth M. Danielsen sa...

Takk for raskt svar! Er enig med deg at bare kommando er mest imponerende, gjerne sagt med normalt tonefall. La merke til at mange med såkalt "tøffe brukshunder" brølte ut sine kommandoer.
Da satser jeg på å fortsette med bare kommandoer på min flat-tispe, og går tilbake på stimuluskontrolltrinnene for å trene de bedre inn...
Mvh Elisabeth M. Danielsen