mandag, november 22, 2010

La hunden si fra når den er klar til å starte treningen!

Nedenfor ser du en interessant film som viser klikkertrening av hest med "initiator signal" (kan vel kanskje oversettes til "start signal" eller lignende). Prinsippet er at hesten gir treneren beskjed om når den er klar til en ny repetisjon. Før hver repetisjon (eller bare hver gang treneren planlegger å øke kriteriet) presenteres et target for hesten, og når hesten toucher dette betyr det at "Ok, nå er jeg klar til neste repetisjon".



Dette er en meget fin måte å passe på at dyret er i en følelsesmessig tilstand der den er mottakelig for trening. Hvis hesten ikke vil touche targeten er det et klart signal om at kriteriene bør senkes, eller at hesten rett og slett ikke er "klar" ennå. Det gir også sannsynligvis en mye større mestringsfølelse for hesten når den selv kan bestemme når den vil delta i treningen, framfor om den bare blir "utsatt for trening".

Vi likte denne filmen med en gang vi så den, og tror det var fordi den brukte et prinsipp som vi lenge har brukt når vi klikkertrener hunder. Vi har riktignok aldri bedt hunden om å touche et target for å si fra at den er klar til å trene, men det er heller ikke så viktig nøyaktig hvilken atferd man bruker som start signal. Det viktige er at hunden selv får bestemme når den er klar til å begynne treningen.

* I lydighetstrening er det vanligste eksempelet på dette at vi sjelden kommanderer hunden til å komme på plass før vi skal begynne å trene. I stedet bare stiller vi oss opp på appellplassen uten å si noe. Og hvis hunden da frivillig kommen og setter seg i utgangsstilling (og kikker opp på oss med et blikk som sier "gi meg kongen min, nå!!") betyr det i klartekst at den er klar til å sette igang.

* Hvis vi trener kontakt under baklengs marsj er startsignalet at hunden kikker opp på oss - først da begynner vi å rygge.

* Og hvis vi skal trener bakpartskontroll/utgangsstilling med kassemetoden, er startsignalet at hunden frivillig går opp på kassen med frambeina.


Når vi jobber med stimuluskontroll eller med kjeding der de aller fleste atferdene er styrt av våre signaler, har vi også lenge hatt en kjepphest med at hunden også her skal tilby den første atferden (det vil si "startposisjonen") frivillig. Noen eksempler følger:

* Hvis vi skal trene hunden i delmomentet "å løpe fra kjegla og inn i ruta" ( på signal) vil vi helst ikke gjøre noe mer enn å stille oss en meter eller to unna kjegla, og hunden skal da frivillig gå bort og stille seg opp ved kjegla, og bli stående rolig der, mens vi går ca. 10 meter unna for å kommandere den inn i ruta. Dette er mye bedre enn å fysisk plassere hunden ved kjegla og deretter kommandere "bli stående!"

* Hvis vi skal trene "tilbake hopp" over hinder vil vi helst bare stille oss foran hunden like ved der den skal sitte, og vi venter så på at hunden setter seg frivillig foran oss før vi går på andre siden av hinderet for å kommandere den "tilbake hopp". Vi vil helst unngå å mase på hunden for å først få den til å komme til oss, deretter til å sette seg og deretter til å bli sittende.

* Hvis vi skal trene kryp (med fokus på riktig krypteknikk), vil vi alltid at hunden legger seg frivillig før vi begynner å klikke den for å krype (frivillig eller på signal). Vi vil helst ikke kommandere den til å ligge (ikke før vi setter sammen hele øvelsen, selvfølgelig)


Grunnen til at vi helst vil at hunden skal tilby startposisjonen frivillig er nøyaktig den samme som blir oppgitt i hestefilmen.

* Det forteller oss at hunden er klar til å jobbe for forsterkningen. Dette mangedobler sjansen for å få en vellykket repetisjon.

* Det forteller oss at kriteriene våre er rimelig fornuftige (ellers ville aldri hunden meldt seg frivillig!)

Hvis hund og eier er vant til å trene på denne måten (det tar litt tid å lære!) og hunden av en eller annen grunn IKKE tilbyr startposisjonen rimelig kjapt, forteller det oss enten at belønningen ikke er bra nok, at kriteriene er for høye, at pausen etter siste repetisjon ikke har vært lang nok - eller at det er noe annet som er galt eller som vi bør forandre på i treningssituasjonen.

En slik treningsstil bidrar også til at vi beholder det deilige egeninitiativet til klikkerhunden vår selv etter at vi har kommet så langt at vi kjører mye av treningen under full stimuluskontroll. Og selv om det i starten tilsynelatende kan ta litt lenger tid å vente på at hunden selv skal finne startposisjonen, vil langtidsresultatet av å gi hunden dette ansvaret bli en hund alltid melder seg kjapt og frivillig til tjeneste med en gang du vil.

Nøkkelen til god klikkertrening er at hunden deltar frivillig i hvert eneste sekund av treningen! Hvis du har et bra arkiv med frivillige, flytende grunnferdigheter, har du alle forutsetninger for å få dette til å fungere.

4 kommentarer:

Fanny sa...

Jag håller med om vart enda ord och det var intressant att se filmen och hur det kan användas på hästar. Får mig att tänka på att man borde ha något liknande när man jobbar med hantering, till exempel kloklippning.

Morten Egtvedt sa...

Enig! Jeg tror også det kan være spesielt nyttig når man jobber med desensitisering. For kloklipping bør det være enkelt å bruke håndtarget som signal.

Og hva om man f.eks. kan få hunden til å fortelle når den vil at vi skal skyte neste skudd når vi jobber med skuddtrening...? Interessante greier å forske videre på! :-)

Anonym sa...

Dette var veldig spennende lesing, og må jo være til stor hjelp for hunder som sliter med tilit- da får jo de kontroll over hva som skjer i treningen, og tillater det selv.

Kicki sa...

Hm... Mycket intressant! Så fint! Det där med kloklippningen var bra. Funderar på om det är det min hund gör... Hon har inga problem med kloklippning, men jag klipper bara när hon lugnt vilar på sidan (på mitt skrivbord) och har huvudet på bordet. Tar hon upp huvudet, slutar jag klippa. Det blir kanske någon slags signal hon då ger, att jag får klippa? Har aldrig tänkt på det på det viset:)