tirsdag, desember 07, 2010

Stimulusoverføring & kuskyving

Det siste året har jeg holdt et "lukket" klikkerTRENERkurs for 12 instruktører på Trondheim Hundeskole. Jeg har fulgt dem gjennom tilsammen 32 mandagskvelder (16 x pr. gruppe), og i går var det tid for praktisk eksamen for den første gruppen.

Oppgavene varierte rundt temaene baklengskjeding, shaping og stimuluskontroll. Et klipp fra den ene oppgaven kan du se nedenfor. Lars Anders viser her hvordan man lærer hunden å ligge på signal. Signalet skulle for anledningen være "å ta pushups". Som gammel hundefører i Forsvaret taklet han det uten større problemer, og oppgaven ble bestått med glans.



Å sette et slikt litt "merkelig" signal på en klikkertrent atferd er heldigvis ikke verre enn å lære inn et hvilket som helst muntlig signal. Man sjekker først at hunden kan legge seg frivillig på 2-3 meters avstand, deretter:

1. Ta pushups når hunden allerede har begynt å legge seg
2. Ta pushups like før du ser/vet at hunden skal til å legge seg
3. Test signalet før hunden har begynt å legge seg (men forsterk fortsatt hvis hunden gjør det frivillig også)
4. Lær hunden å vente på signalet. Ta pushups kun når hunden sitter/står og venter, øk tiden gradvis
5. Lær hunden å skille pushups fra andre signaler (hunden skal f.eks. kun legge seg når du tar pushups, ikke når du tar sit-ups)

I forbindelse med denne oppgaven diskuterte vi noe som var litt interessant. Denne hunden kunne jo legge seg fra før på signalet "ligg!" Når man da skal lære hunden å legge seg på et helt nytt signal kan man derfor gjøre dette på flere måter.

Den kanskje vanligste måten å gjøre dette på er ved å kjøre en såkalt stimulusoverføring. Det vil si at treneren begynner å ta pushups, og etter ca et halvt sekund sier han "ligg!" (som hunden kan fra før). Dette gjentas flere ganger, helt til hunden legger seg med en gang han begynner å ta pushups (og ikke trenger å si "ligg!" lenger). Dette er en ganske vanlig måte å lære inn nye signaler på. Og innen mange treningsmetoder er det vel mer eller mindre det eneste man kan gjøre når man vil lære inn et nytt signal.

Når man har en klikkertrent hund anbefaler jeg derimot helt klart å gjøre som Lars Anders gjorde i filmen. I stedet for å bruke det gamle signalet til å lære inn det nye, går man heller veien om den FRIVILLIGE atferden, og setter det nye signalet på denne.

Nå er det heldigvis bare på eksamen hos heller tvilsomme instruktører man får oppgaver som dette, men det er slett ikke uvanlig i hundetrening at man ønsker å bytte signaler på en atferd. Grunnen kan være at det gamle signalet ikke fungerer godt nok, at det har blitt utvannet fordi man har sagt det mange ganger uten at hunden reagerer, eller at hunden av en eller annen grunn har fått uønskede assosiasjoner til det gamle signalet.

Og spesielt i tilfeller der hunden har fått feil assosiasjoner til signalet (at det blir forbundet med ubehag osv) er det ingen god idé å kjøre en stimulusoverføring når man skal bytte signal. Da vil fort de uheldige bivirkningene fra det gamle signalet helt eller delvis overføres til det nye signalet også.

Men selv om det gamle signalet er helt positivt innlært, og ikke har noen uheldige assosiasjoner fra før, vil jeg som regel fortsatt anbefale å lære inn et eventuelt nytt signal helt fra bunnen. Det vil si at du setter det nye signalet på den frivillige atferden i stedet for å kjøre stimulusoverføring. Etter min erfaring vil dette gjøre det nye signalet mye renere og sterkere. Du slipper å "miste kraft i overføringen".

Grunnen til dette tror jeg rett og slett ligger i at jo sterkere den frivillige atferden er, jo sterkere blir også signalet. Hvis du nettopp har forsterket at hunden tilbyr atferden frivillig, vil hunden være særdeles "trigger-happy", og det vil være meget enkelt for det nye signalet å utløse atferden.

Hvis man derimot kjører stimulusoverføring fra en atferd som allerede er under full stimuluskontroll, og deretter fortsetter å forsterke at hunden venter passivt på det nye signalet, er det mye lettere å havne i den onde "skyve-ei-ku-i-baken-sirkelen" - selv om det gamle signalet fungerte greit og var positivt innlært uten bivirkninger.

OK, jeg vet dette er detaljer som er relativt uinteressante for alle andre enn de verste klikkertreningsnerdene. Men hvis du hører med i denne gruppen, kan du også få med deg vår artikkel om stimuluskontroll i Hundetidsskriftet Canis nr. 1/2011. Der går vi enda dypere inn i ku-skyvingsproblematikken...

1 kommentar:

Siv sa...

ha ha, kanskje dette er en ide for å komme i bedre form? :)