tirsdag, september 13, 2011

Prioriter siste del av øvelsen også!

I de fleste lydighetsøvelser er det ofte et spesielt punkt som anses som det sentrale med øvelsen. Denne delen er ofte den delen av øvelsen som er vanskeligst å få til, som krever mest arbeid, og som dermed folk bruker desidert mest treningstid på.

F.eks:
  • Stå under marsj: Stoppe raskt
  • Dekk fra holdt: Legge seg raskt
  • Hopp over hinder med sitt: Fremmad hopp med sitt
  • Innkalling med stå: Stoppe raskt
  • Fremmadsending til ruta: Finne midten av ruta
  • Apportering med dirigering: Dirigering til riktig apport
  • Neseprøve: Velge riktig neseprøve
Hvis man etterhvert ønsker å sette sammen øvelsen ved hjelp av baklengskjeding, bør man imidlertid prøve å balansere litt hvor mye man trener på de forskjellige delene av øvelsen helt fra starten. Dette vil gjøre at selve kjedingen går mye raskere og mer problemfritt.

Grunnen til dette er at hvis du har forsterket at hunden stopper under marsj 500 ganger, mens at hunden blir stående mens du går bak den og deretter fri ved foten og holdt kun har blitt forsterket 50 ganger, er den første atferden ca. 10 ganger så sannsynlig som den siste delen av kjeden. Og vellykket baklengskjeding forutsetter at atferdene blir mer og mer sannsynlige jo lenger ut i kjeden man kommer (Premacks prinsipp).

Dette balanserer man jo delvis ved å baklengskjede, ved at man gjentar den siste delen av kjeden endel ganger rett før man setter på de tidligere atferdene i kjeden. Men hvis "styrkeforholdet" mellom de forskjellige delmomentene er veldig skjevt før du begynner selve kjedingen, er det faktisk vanskelig å få kjeden like stabil, selv om du tilsynelatende baklengskjeder etter boka.

Jeg anbefaler derfor at selv om hunden allerede kan siste del av av kjeden veldig godt, bør du faktisk legge inn en god del repetisjoner siste delen av kjeden, i stedet for å utelukkende fokusere på den vanskeligste delen av kjeden.

F.eks bør du trene mye:
  • Stå under marsj: at hunden blir stående mens du går bak den og dermed fri ved fot og holdt.
  • Dekk fra holdt: at hunden ligger mens du går bak den, fram og sitt opp.
  • Hopp over hinder med sitt: tilbake hoppet
  • Innkalling med stå: siste innkallingsstrekket fra stå
  • Fremmadsending til ruta: innkalling fra ruta + fri ved foten
  • Apportering med dirigering: kun innkomst med apporten
  • Neseprøve: kun innkomst med neseprøven
Hva om du IKKE ønsker å baklengskjede øvelsene uansett? Vel, isåfall bør du faktisk prioritere å trene de siste delene i øvelsene enda mer (ettersom siste del av øvelsen da vil bli enda mindre sannsynlige sammenlignet med de første)! Å sørge for at alle delmomentene er forholdsvis "balanserte" vil kort sagt gjøre det mye lettere å sette sammen den ferdige øvelsen, samme om du bruker forlengs- eller baklengskjeding. Pass også på at du belønner siste delen av øvelsen like bra som du belønner det "sentrale" punktet i øvelsen.

Du vil ha mye igjen for dette, og det koster veldig lite å slenge inn noen ekstra reps på siste delmoment i øvelsen av og til. Bare prøv og se! :-)

2 kommentarer:

Elisabeth sa...

Takk for bra tips! Merker at jeg har trent for mye på å finne midten av ruta på nært hold i forhold til å løpe ut til ruta. Har derfor slitt litt med at hun manøvrerer seg baklengs ut mot ruta mens hun prøver å finne midten i stedenfor å løpe kjapt ut, på avstand. Men øvelsen har kommet seg etter at jeg la på siste ledd:-) Ps! Har forresten lurt på hvorfor så mange konkurrerer i treningsvest, blir ikke det som en betinget forsterker for hunden? Sånn som "kenguru-syndromet"?

Morten Egtvedt sa...

Forskjellen på treningsvest og kenguruveske er at vest er tillatt i konkurranser :-) Men du har helt rett i at hunden kan bli like avhengig av dette, hvis du ikke trener endel uten vest også.