lørdag, desember 03, 2011

3. des: Bruksfremmadsending (del 3)

I dag skal vi snakke litt om problemløsning i forbindelse med bruksfremmadsendingen. Et vanlig problem når man trener hunden på den siste delen av fremmadsendingen (trav/gangfart) er at hunden har det for travelt til enden av banen. I dag tenkte jeg skrive litt om hvordan du løser dette.

Det viktigste man kan gjøre for å FORBYGGE dette problemet er å begynne tidlig med å bruke target som retningsangivelse i stedet for blink. Hvis hunden alltid må helt fram til enden av banen der target er plassert, vil draget framover bli altfor stort, og det er vanskelig å få riktig tempo. Ved å begynne tidlig med å bruke target som retningsangivelse, og i stedet fokusere på å klikke for riktig tempo når hunden er på vei mot target (men fortsatt langt unna) vil hunden etterhvert bry seg mindre og mindre om target. Og du vil forhåpentligvis etterhvert få en følelse av at du går bak og skyver hunden, i stedet for at det er hunden som drar deg avgårde.

Det er selvfølgelig også et alternativ å shape atferden helt fra bunnen, uten bruk av target eller noe annet som "drar" hunden framover. Her er et gammelt klipp med Kira fra da hun var ca. 9 mnd gammel.

video

En annen ting du kan gjøre for å bremse tempoet er at du, når hunden går i riktig tempo, forsterker med å kommandere "stå", og så klikker du først når hunden har stanset. Når hunden går med en forventning om å få et stå-signal (og at du deretter går fram til den og belønner) vil ofte tempoet bli lavere enn om du klikker mens hunden er i bevegelse framover og kaster belønningen foran den. Når hunden er ferdig med belønningen, kan den umiddelbart fortsette framover igjen for å tjene et nytt "stå!" + klikk. Hvis du har trent inn øvelsen "Gå foran i line" kan hunden stanse på stå-kommando fra før.

Med noen hunder får man også lavere tempo ved at man klikker for riktig tempo (trav/gangfart) og på klikket lar hunden bråvende og ta deg igjen når du løper motsatt vei. Hunden får da ofte en forventning bakover, i stedet for å bare tenke framover, og det kan bremse farten på noen hunder. Fordelen med å belønne på denne måten, er også at det blir lettere å få bra fart på innkallingen (som du skal sette på senere).

Det kan også være en fordel å trene endel med hunden i line i starten. I realiteten det samme som å trene øvelsen "gå foran i line". Hvis hunden øker tempoet bare holder du den igjen i båndet. Deretter lar du hunden frivillig begynne å gå framover (mot target) igjen, og klikker for riktig tempo. Når det begynner å fungere (eller hunden har trent såpass lenge at den begynner å bli rolig) kan du prøve uten bånd.

De gangene hunden setter avgårde i for høyt tempo kan du håndtere dette på flere måter. Du kan bare kalle hunden tilbake og prøve en gang til (som Cari viser i denne filmen):


Det er imidlertid viktig å legge opp ting slik at du slipper å avbryte hunden altfor ofte, spesielt hvis hunden din tåler det dårlig.

Selv har jeg hatt gode erfaringer med å nesten aldri feile hunden under denne øvelsen. Det jeg i stedet gjør er at hvis
1. hunden gjør riktig så klikker jeg og belønner, og lar hunden løpe tilbake og ta igjen meg når jeg løper motsatt vei.

2. hunden begynner å løpe for fort, så kommanderer jeg "stå" og går deretter fram til hunden og belønner med en godbit.
Det siste kan jo høres litt rart ut. Det jeg gjør er jo i realiteten å belønne hunden for å gjøre feil. Å få stå-signal og deretter belønning, forsterker jo faktisk atferden.

Men mystisk nok fungerer dette utmerket. Logikken er at den største belønningen for hunden er å få bråsnu og løpe tilbake og leke med meg. Det er det den aller helst vil. Og de gangene hunden løper for fort og i stedet blir belønnet med et stå-signal og at jeg kommer fram og belønner med godbit, får jeg faktisk nøyaktig den samme effekten man får som når kjører 10 innkallinger med stå på rad - nemlig at hunden begynner å forvente stå-signalet, og dermed løper saktere. Så selv om jeg faktisk belønner at hunden løp for fort, får jeg lavere tempo på de neste repetisjonene likevel. Hunden lærer kort sagt at det er bortkastet energi å ha det så travelt. Og ikke minst slipper jeg å avbryte hunden.

Ingen hunder tar skade av å bli avbrutt når de gjør feil av og til, men veldig ofte kan man oppnå like gode resultater med å tenke litt over hvordan man belønner (og ellers legger opp treningen) i stedet. Og ikke minst er det viktig å huske på at det er de repetisjonene der du får hunden til å gjøre riktig som hunden skal lære av - ikke feilene.

Ingen kommentarer: